Sagt av siste-dagers-hellige
Reddet i foajeen
Illustrasjon: Allen Garns
Min mann er ofte nødt til å jobbe på søndager, og jeg blir alene om ansvaret for å få våre fire sønner til kirken. En søndag under nadverdsmøtet var mine to smårollinger på kant med hverandre. Hvis jeg fikk én av guttene interessert i en bok, ville broren hans ha den. Jeg prøvde snacks, leker og fargelegging, men ingenting hjalp. Jeg var overveldet av guttene mine, som ikke syntes å kunne sitte stille i en time.
Jeg tok en liten leke opp av vesken min og ga den til ettåringen. Umiddelbart kom det et skrik fra treåringen, Tyson, idet han overfalt sin yngre bror for å prøve å ta leken. Jeg følte meg ydmyket da jeg bar to skrikende, kranglende smågutter ut i foajeen.
Ansiktet mitt ble umiddelbart vått av varme tårer. Hvorfor måtte dette være så vanskelig? Jeg gjorde det vår himmelske Fader ønsket at jeg skulle gjøre ved å ta familien min med til kirken, ikke sant? Men jeg taklet det ikke lenger. Det var slitsomt og pinlig å kjempe med guttene mine gjennom nadverdsmøtet alene hver uke. Jeg ønsket å aldri komme tilbake.
Jeg satt bare med disse tankene i ca 15 sekunder, før en søster jeg knapt nok kjente, kom ut i foajeen etter meg. Hun het søster Beus. Hun pleide å sitte alene, ettersom mannen hennes var i biskopsrådet og barna hennes var voksne. Hun sa: “Du er alltid her alene! Jeg kan se at du prøver så hardt. Kan Tyson sitte sammen med meg?” Jeg visste ikke hva jeg skulle si! Jeg bare nikket da hun tok ham i hånden og ledet ham, nå rolig og glad, inn i kirkesalen igjen.
Jeg tørket tårene, løftet opp minstemann og gikk ydmykt inn igjen i kirkesalen for å nyte resten av møtet i fred.
Neste søndag da vi kom inn på nadverdsmøtet, lette Tyson etter sin nye venn. Om kvelden ba han: “Takk, himmelske Fader, for søster Beus. Jeg er så glad i henne!”
Det har gått over tre år, og Tyson leter fortsatt ofte etter søster Beus i kirkesalen. I fjor ble hun kalt som Tysons Primær-lærer. Han var den lykkeligste gutten i verden.
Jeg er så takknemlig for søster Beus og hennes villighet til å vise kjærlighet og tjene andre. Jeg vet at vi kan være til velsignelse for andre når vi utfører tjeneste slik Frelseren gjorde.