Sagt av siste-dagers-hellige
Den bortkomne lommeboken
Illustrasjon: Wilson J. Ong
Jeg flyttet nylig, og ba noen av Kirkens medlemmer om hjelp med et prosjekt i huset mitt. Midt i prosjektet dro jeg for å kjøpe noen materialer vi trengte for å bli ferdige. Da vi var ferdige med prosjektet, innså jeg at jeg ikke hadde lommeboken min. Jeg fikk panikk fordi lommeboken inneholdt alle mine personlige dokumenter og penger jeg hadde fått av en kunde den dagen. Jeg gikk tilbake til der jeg hadde handlet, men uten hell. Jeg dro hjem og lette for å se om jeg hadde mistet den et eller annet sted, men jeg kunne fortsatt ikke finne den. Jeg begynte å overveie muligheten for at jeg kunne bli nødt til å skaffe nye kopier av alle dokumentene. Før jeg dro hjemmefra, spurte en venn meg så: “Har du bedt ennå?”
Jeg tenkte umiddelbart: “Selvfølgelig har jeg bedt!”
Men i virkeligheten hadde jeg ikke bedt med ærlig hensikt. I stedet ønsket jeg å påtvinge min himmelske Fader min vilje, og på en eller annen måte gjøre det til hans plikt å hjelpe meg å finne lommeboken. Men så husket jeg skriftstedet i Jesaja 55:8: “For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.”
På søndag gikk jeg i kirken, og et medlem som hadde vært samen med meg dagen før, fortalte meg at han hadde bedt inderlig til vår himmelske Fader om at jeg måtte finne lommeboken. Han sa han hadde følt at jeg ville finne den. Senere, da jeg satte meg ned for mitt personlige studium, begynte jeg å lese boken Receiving Answers to Our Prayers [Hvordan vi kan få svar på våre bønner] av eldste Gene R. Cook, emeritusmedlem av De sytti. På første side sto det en historie om et problem som var identisk med mitt: Eldste Cooks sønn hadde mistet lommeboken sin, og familien kom sammen og ba til Herren om at de måtte finne den.
Etter å ha lest om denne opplevelsen, omsatte jeg det jeg lærte i handling, og samlet min hustru og mine barn. Vi dannet en sirkel, og hver av oss holdt en bønn hvor vi tryglet Herren om å hjelpe oss å finne lommeboken hvis det var hans vilje.
Jeg hadde tidligere vært vitne til bønnens kraft, men etterpå, mens jeg ba alene, ba jeg min himmelske Fader om å besvare vår bønn for å styrke min hustrus og mine barns tro.
Dagen etter ringte en mann meg. Han sa han hadde funnet lommeboken, med pengene. Jeg gråt som et barn fordi bønnen min ble besvart og familiens tro ble styrket.
Jeg vet at vår himmelske Fader, selv med så mange barn å ivareta, svarer hver enkelt av oss i sin beleilige tid og på sin måte.