Til vi ses igjen
Guds kraft
Fra en tale på generalkonferansens prestedømsmøte med tittelen “Læren om prestedømmet,” Lys over Norge, oktober 1982, 64-69; bruk av store bokstaver standardisert.
Tro er kraft, og kraft er prestedømme.
Byen Sion blir tatt opp til himmelen, av Del Parson
Gud er Gud fordi han er legemliggjørelsen av all tro og all kraft og alt prestedømme. Det liv han lever, kalles evig liv.
Og i den grad vi blir ham lik, i samme grad oppnår vi hans tro, tilegner oss hans kraft og virker i hans prestedømme. Og når vi fullt og helt har blitt ham lik, skal vi også få evig liv.
Tro og prestedømme går hånd i hånd. Tro er kraft, og kraft er prestedømme. Etter at vi har tilegnet oss tro, mottar vi prestedømmet. Ved hjelp av prestedømmet vokser vi i tro inntil vi har all kraft og blir lik vår Herre.
Vår tid her i dødeligheten er ment å være en prøvestand. Mens vi er her, får vi anledning til å utvikle vår tro og å vokse i prestedømskraft…
Det hellige prestedømme gjorde mer for å foredle menneskene på Enoks tid enn på noen annen tid. Den gang ble prestedømmet kalt prestedømmet etter Enoks orden. (Se L&p 76:57.) Det var denne kraft han og hans folk ble tatt opp ved. Og de ble tatt opp fordi de hadde tro og virket i prestedømmets kraft.
Herren gjorde en evig pakt med Enok om at alle de som mottok prestedømmet, ville få kraft ved tro til å styre og herske over alle ring på jorden, overvinne nasjonenes hærer og å stå i herlighet og opphøyelse for Herren.
Melkisedek var en slik, “og hans folk levde i rettferdighet og oppnådde himmelen og lette etter Enoks by” (Joseph Smiths oversettelse, 1 Mosebok 14:34)…
Hva er så læren om prestedømmet? Og hvordan skal vi leve som Herrens tjenere?
Læren er at Gud vår Fader er et herliggjort, fullkomment vesen som har all makt, all kraft og alt herredømme, som kjenner alle ting og er uendelig i alle sine egenskaper, og som lever i familieenheten.
Læren er at vår evige Fader har denne høye herlighet og fullkommenhet og kraft fordi hans tro er fullkommen og hans prestedømme er uten begrensning.
Læren er at prestedømmet er selve navnet på Guds kraft, og hvis vi skal bli lik ham, må vi motta og bruke hans prestedømme eller hans kraft slik han bruker den…
Læren er at vi har kraft, ved tro, til å råde og herske over alle ting både timelige og åndelige, og gjøre mirakler og forbedre liv, og stå i Guds nærvær og være lik ham fordi vi har oppnådd samme grad av tro som han nå har, hans fullkommenhet og hans kraft, eller med andre ord, fylden av hans prestedømme.
Dette er læren om prestedømmet. Det hverken er eller kan være noe større. Dette er den kraft vi kan oppnå ved tro og rettferdighet…
Det er i sannhet kraft i prestedømmet, en kraft som vi ønsker å tilegne oss for å bruke den, en kraft som vi hengivent ber må hvile på oss og på våre etterkommere i all evighet.