2017
Glemte bøker, husket vitnesbyrd
April 2017


Glemte bøker, husket vitnesbyrd

Artikkelforfatteren bor i Cagayan på Filippinene.

Alle stirret på meg. Kunne jeg forsvare Kirken med bare mitt enkle vitnesbyrd?

Bilde
girl in classroom

Ett år hadde jeg som mål om å forbedre min åndelige læring. Jeg hadde med meg Kirkens bøker, brosjyrer, håndbøker og Skriftene overalt, også på skolen, ettersom jeg hungret etter Guds ord. Men mine anstrengelser avtok da jeg ble opptatt med å studere til en prøve.

En dag ledet læreren en diskusjon der hun ba alle ikke-katolske elever i rommet om å reise seg. Jeg var den eneste siste-dagers-hellige i klassen. Seks andre elever reiste seg også.

Så ble vi spurt: Hvilken kirke tilhører du? Hvem grunnla den? Hvordan ble kirken din opprettet?

Jeg var den siste til å svare. Jeg ble nervøs da jeg innså at jeg ikke hadde med meg kirkebøkene mine, men jeg prøvde å huske det jeg hadde studert. Jeg kom til å tenke på et bibelvers:

“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette” (Ordspråkene 3:5-6).

Jeg sto frimodig foran klassen og glemte min frykt. Jeg sa at jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg fortalte historien om en ung gutt, Joseph Smith, som så Gud. Jeg hadde en brennende følelse i brystet, og tårene mine rant. Jeg fortalte at Kirken hadde blitt organisert 6. april 1830, og jeg vitnet om at en Guds profet hadde blitt kalt og at prestedømmet hadde blitt gjengitt. Jeg vitnet om at jeg visste at alt dette var sant.

De mange timene med studium av evangeliet hadde kommet til nytte. Det hadde hjulpet meg å forsvare min tro og dele evangeliet med andre. Jeg var stolt da fire av mine klassekamerater ble med meg til kirken noen uker senere.

Denne opplevelsen lærte meg hvor viktig et vitnesbyrd er. Først lurte jeg på hvorfor Herren ikke hadde tilskyndet meg til å ta med bøkene mine den dagen. De ville ha hjulpet meg å gi fullstendige svar på spørsmålene jeg ble stilt. Men så innså jeg at vi ikke trenger å huske alt om Kirken eller være avhengige av henvisninger – vi skulle studere, etterleve og dele evangeliet med andre ved å stole på Den hellige ånd. Jeg hadde kanskje ikke bøkene mine, men jeg hadde mitt vitnesbyrd.