Fire ord til veiledning
Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University 16. januar 1973.
Gud vil veilede dere i deres beslutning om å tjene ham og holde hans bud når dere lytter, når dere lærer, når dere arbeider og når dere viser kjærlighet.
Jeg har satt meg noen forsetter som jeg ønsker å dele med dere, og jeg håper at dere også vil bli med og gjøre de samme valgene. For det første vil jeg lytte. For det annet vil jeg lære. For det tredje vil jeg arbeide. Og for det fjerde vil jeg vise kjærlighet. Disse fire ordene kan avgjøre vår skjebne.
Lytt
Jeg håper dere vil lytte til deres mor og deres far, som begge kneler ned hver morgen og hver kveld i bønn for dere, og ber vår himmelske Fader om å våke over dere og veilede dere i deres valg, og om at dere må være varsomme i deres handlinger. Jeg tror at når vi anerkjenner våre foreldre og den kjensgjerning at de er bekymret for dere og for meg, da hedrer vi dem, og ordene som gjenlyder fra Sinai-fjellet får en personlig betydning: “Du skal hedre din far og din mor” (2 Mosebok 20:12).
Jeg regner med at vi vil lytte til profetenes ord. Jeg håper også at vi vil lytte til Den hellige ånds hvisken. Jeg lover dere at hvis vårt øre er på bølgelengde med Den hellige ånd, hvis vi har et ønske om rettferdighet i vårt hjerte og vår adferd gjenspeiler dette ønsket, vil vi bli veiledet av Den hellige ånd.
Jeg håper at jeg alltid vil lytte etter Den hellige ånds hvisken, og at vi hver dag i løpet av året må få anledning til å reagere på disse tilskyndelsene og vår himmelske Faders retningsgivende innflytelse. Derfor lover jeg å lytte.
Lære
Dernest vil jeg lære. Det er ikke nok bare å lytte hvis vi ikke lærer. Jeg lover at jeg vil lære mer av Skriftene, og jeg håper at dere også vil ha dette privilegiet. Ville det ikke være fantastisk om vi kunne ta til oss dette rådet fra Herren: “Søk visdoms ord fra de beste bøker, søk lærdom ved studium og også ved tro” (L&p 88:118). La oss lære av standardverkene, men la oss også lære av livet til Kirkens ledere og våre nærmeste.
Jeg tror for eksempel at jeg kan lære tålmodighet ved å studere vår Herre og Frelsers liv på en bedre måte. Kan dere forestille dere skuffelsen han må ha følt, vel vitende om at han hadde nøklene til evig liv, vel vitende om at han hadde veien for dere og meg til å få adgang til det celestiale rike, da han bragte sitt evangelium til dem i tidens midte, og så dem avvise ham og avvise hans budskap? Likevel viste han tålmodighet. Han aksepterte sitt ansvar i livet, helt til korset og Getsemane som kom forut for det. Jeg håper å lære tålmodighet av Herren.
Jeg vil oppfordre dere til å bli med meg og avlegge et løfte: Jeg vil lære.
Arbeid
Så, nummer tre: Jeg vil arbeide. Det er ikke nok å ønske, det er ikke nok å drømme, det er ikke nok å love. Vi må gjøre. Herren sa: “Den som kraftig støter frem med sin sigd, samler et forråd så han ikke omkommer” (L&p 4:4; uthevelse tilføyd). Og Nephi erklærte: “Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt” (1 Nephi 3:7). Det var Jakob som oppsummerte denne lærdommen: “Vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv” (Jakobs brev 1:22).
En sommer for mange år siden, hadde jeg for eksempel en helg fri. Likevel tilskyndet Ånden meg til å oppfylle et ansvar. Jeg tok et fly til California. Da jeg satte meg, var setet ved siden av meg ledig. Men til slutt satte en meget vakker ung dame seg i dette setet. Jeg la merke til at hun leste en bok. Som man ofte gjør, kikket jeg på tittelen. Den var skrevet av et medlem av De tolv apostlers quorum. Jeg sa til henne: “Du må være mormon.”
Hun svarte: “Nei. Hvorfor spør du om det?”
Jeg svarte: “Du leser en bok skrevet av et fremstående medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”
Hun sa: “Sier du det? En venn ga meg denne, men jeg vet ikke så mye om den. Den har imidlertid vekket min nysgjerrighet.”
Så tenkte jeg: Skal jeg være frimodig og si mer om Kirken? Og Peters ord slo meg: “Vær alltid beredt” (1 Peter 3:15). Jeg kom frem til at dette var en passende anledning til å bære vitnesbyrd. Det var mitt privilegium å få svare på hennes spørsmål om Kirken – intelligente spørsmål som kom fra et hjerte som søkte sannheten. Jeg spurte om jeg kunne få lov til å be misjonærer oppsøke henne. Jeg spurte om hun ville komme til vår gren for enslige voksne i San Francisco. Hun svarte bekreftende. Da jeg kom hjem, skrev jeg til stavspresidenten og ga ham denne informasjonen. Kan dere forestille dere min glede da jeg senere fikk telefon fra stavspresidenten, der han sa at hun hadde blitt det nyeste medlemmet av Kirken. Jeg ble overlykkelig.
Jeg innser at jeg har et ansvar for å arbeide.
Vise kjærlighet
Og så det siste løftet: Jeg vil vise kjærlighet. Husker dere svaret Frelseren ga den nysgjerrige lovkyndige som spurte: “Mester! Hvilket bud er det største i loven?”
Og han svarte: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv” (Matteus 22:36-39).
Det var den engelske dramatikeren William Shakespeare som skrev: “De elsker ikke som ikke viser sin kjærlighet.”1 Hvordan kan dere og jeg vise vår kjærlighet til Gud og til våre medmennesker? Ved lydighet til Guds bud og hans tjeneres rettledning. Vi har det privilegium å adlyde tiendeloven, å adlyde moralnormene, å adlyde vår himmelske Faders ord i hver del av vårt liv.
Vår himmelske Fader kan verdsette vår kjærlighet til ham ut fra hvor godt vi tjener ham og hvor godt vi tjener våre medmennesker.
Valget er deres
Fire løfter: Jeg vil lytte, jeg vil lære, jeg vil arbeide, jeg vil elske. Hvis vi holder disse løftene, kan vi motta veiledning fra vår himmelske Fader og oppleve ekte glede i vårt eget liv.
Valget er deres, og valget er mitt, idet vi husker at våre valg, våre beslutninger, avgjør vår skjebne. Gud vil veilede dere i deres beslutning om å tjene ham og holde hans bud når dere lytter, når dere lærer, når dere arbeider og når dere elsker.