2013
Erkjenne, huske og takke
August 2013


Budskap fra Det første presidentskap

Erkjenne, huske og takke

Bilde
President Henry B. Eyring

Gud ber oss om å takke ham for alle velsignelser vi mottar fra ham. Det er lett for oss å bli mekaniske når vi uttrykker vår takknemlighet i bønn, og vi gjentar ofte de samme ordene, men uten å ønske å gi vår takk som en gave fra hjertet til Gud. Vi skulle “gi takk… i Ånden” (L&p 46:32) slik at vi kan føle ekte takknemlighet for det Gud har gitt oss.

Hvordan kan vi huske selv en liten del av alt det Gud har gjort for oss? Apostelen Johannes skrev det Frelseren lærte oss om den påminnelsens gave som kommer gjennom Den hellige ånd: “Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere” (Johannes 14:26).

Den hellige ånd bringer tilbake minner om hva Gud har lært oss. En av måtene Gud underviser oss på er med sine velsignelser, og hvis vi velger å utøve tro, vil Den hellige ånd minne oss på Guds godhet.

Du kan prøve det ut i bønn i dag. Du kan følge befalingen “Du skal takke Herren din Gud i alle ting” (L&p 59:7).

President Ezra Taft Benson (1899-1994) sa at bønn skaper tid til å gjøre det. Han sa: “Profeten Joseph skal en gang ha sagt at en av de største synder de siste-dagers-hellige ville gjøre seg skyldig i, ville være utakknemlighetens synd. Jeg vil anta at de fleste av oss ikke har betraktet dette som en alvorlig synd. I våre bønner, når vi ber inderlig til Herren, skjer det veldig ofte at vi ber om enda flere velsignelser. Av og til føler jeg at vi trenger å bruke mer av våre bønner til å takke og gi uttrykk for takksigelse for de velsignelser vi allerede har mottatt. Vi har fått så mye.”1

Du kan få en slik opplevelse med Den hellige ånd i dag. Du kan innlede en personlig bønn med takksigelse. Du kan begynne å regne opp dine velsignelser og deretter stoppe opp et øyeblikk. Hvis du utøver tro og har mottatt Den hellige ånds gave, vil du oppdage at minner om andre velsignelser vil strømme til ditt sinn. Hvis du begynner å uttrykke takknemlighet for hver av dem, kan det hende at bønnen din tar litt lenger tid enn vanlig. Erindring vil komme, og det samme vil takknemlighet.

Du kan prøve det samme når du skriver et innlegg i dagboken din. Den hellige ånd har hjulpet mennesker med dette siden tidenes begynnelse. Du husker at det står i Moses: “Og en minnebok ble ført, og den ble skrevet på Adams språk, for det ble gitt til alle som påkalte Gud, å skrive ved inspirasjonens ånd” (Moses 6:5).

President Spencer W. Kimball (1895-1985) beskrev denne prosessen med å skrive under inspirasjon: “De som fører en minnebok, har lettere for å minnes Herren i sitt daglige liv. Slike opptegnelser gir oss anledning til å telle våre velsignelser og gi våre etterkommere en fortegnelse over disse velsignelsene.”2

Når du begynner å skrive, kan du spørre deg selv: “Hvordan har Gud velsignet meg og dem jeg elsker i dag?” Hvis du gjør det ofte nok og med tro, vil du oppdage at du husker velsignelser. Og noen ganger vil du bli påminnet om gaver som du ikke klarte å legge merke til i løpet av dagen, men som du da vil vite var en berøring av Guds hånd i ditt liv.

Jeg ber om at vi må gjøre en vedvarende innsats i tro for å erkjenne, huske og takke for det vår himmelske Fader og vår Frelser har gjort og gjør for å åpne veien hjem til seg.

Noter

  1. Ezra Taft Benson, God, Family, Country: Our Three Great Loyalties (1974), 199.

  2. Spencer W. Kimball, “Lytt til profetene,” Lys over Norge, okt. 1978, 139.

Undervis fra dette budskapet

I sitt budskap oppfordrer president Eyring oss til å minnes vår himmelske Faders godhet i våre bønner. Snakk med dem du underviser, om hvordan det å be med takknemlighet kan hjelpe oss å se Guds hånd i vårt liv. Vurder å knele for å be med dem du underviser, og foreslå for den som fremsier bønnen, at han eller hun bare skal uttrykke takknemlighet.

Dere kan også studere viktigheten av takknemlighet ved å lese disse versene i tillegg til de versene president Eyring nevnte: Salmene 100; Mosiah 2:19-22; Alma 26:8; 34:38; Lære og pakter 59:21; 78:19; 136:28.