Gå videre i tro
Hva skal du gjøre når du må ta en beslutning, og du har bedt angående alternativene, men du er fortsatt usikker på hva du skal gjøre?
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har uttalt: “Det er en tydelig og svært tankevekkende sannhet at før [og etter] store øyeblikk, og ikke minst… store åndelige øyeblikk, kan det komme motgang, vanskeligheter og mørke” (“Kast derfor ikke bort deres frimodighet,” Liahona, juni 2000, 34).
Men motstand betyr ikke at vår himmelske Fader har forlatt deg. Han er der, og han vil lede deg. Noen ganger må vi gå videre i tro helt til vår vei blir opplyst. Her følger innsikt fra profeter i vår tid om tålmodig å vente på svar og veiledning.
Gå til utkanten av lyset
“Kort tid etter at jeg ble kalt som generalautoritet, gikk jeg til eldste Harold B. Lee og søkte råd. Han lyttet omhyggelig til problemet mitt, og foreslo at jeg skulle snakke med president David O. McKay. President McKay ga meg råd med hensyn til hvilken retning jeg skulle gå i. Jeg var svært villig til å være lydig, men så ingen mulighet til å gjøre som han hadde rådet meg til å gjøre.
Jeg gikk tilbake til eldste Lee og fortalte ham at jeg ikke så noen mulighet til å bevege meg i den retningen jeg ble rådet til å gå. Han sa: ‘Problemet med deg er at du vil se enden fra begynnelsen.’ Jeg svarte at jeg gjerne ville se minst et skritt eller to foran meg. Så kom lærdommen for livet: ‘Du må lære å gå til kanten av lyset, og deretter et par skritt inn i mørket. Da vil lyset dukke opp og vise vei.’ Så siterte han disse ordene fra Mormons bok:
‘Protester ikke fordi dere ikke ser, for dere får ikke noe vitnesbyrd før deres tro er prøvd’” (Ether 12:6).
President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, “The Edge of the Light,” BYU Magazine, mars 1991, magazine.byu.edu.
Fortsett med tillit
“Hva gjør du når du har forberedt deg omhyggelig, bedt inderlig, ventet en rimelig tid på svar og likevel ikke føler noe svar? Du kan gjerne gi uttrykk for takk når det skjer, for det er tegn på [vår himmelske Faders] tillit. Når du lever verdig og ditt valg er i harmoni med Frelserens læresetninger og du trenger å handle, så gjør det med tillit. Hvis du er følsom for Åndens tilskyndelser, vil en av to ting med sikkerhet skje på det rette tidspunkt: Enten vil dine tanker sløves og dermed indikere at valget er feil, eller du vil føle fred eller en brennende følelse i ditt bryst som viser at du valgte riktig. Når du lever rettferdig og handler i tillit, vil ikke Gud la deg fortsette for lenge uten å gi deg en advarende tilskyndelse hvis du har tatt en gal avgjørelse.”
Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum, “Benytt den himmelske gaven bønn,” Liahona, mai 2007, 10.
Ikke ta hensyn til din frykt
“La ikke frykt få oss til å endre standpunkt. Måtte vi huske å alltid være ved godt mot, sette vår lit til Gud og leve verdig til at han kan veilede oss. Vi har alle krav på å motta personlig inspirasjon til å veilede oss gjennom vår jordiske prøvetid. Måtte vi leve slik at våre hjerter til enhver tid er åpne for Åndens veiledning og beroligelse.”
President James E. Faust (1920-2007), annenrådgiver i Det første presidentskap, “Frykt ikke,” Liahona, okt. 2002, 6.
Vent tålmodig på åpenbaring
“Den gradvise forsterkningen av lys som strømmer fra den stigende solen, er som å motta et budskap fra Gud ‘linje på linje og bud på bud’ (2 Nephi 28:30). Som regel kommer åpenbaring i små doser over tid, og gis i henhold til vårt ønske, vår verdighet og vår forberedelse. Den slags kommunikasjon fra vår himmelske Fader vil gradvis ‘falle på [vår sjel] som himmelens dugg’ (L&p 121:45).”
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum, “Åpenbaringens ånd,” Liahona, mai 2011, 88.
Vit at Gud vil sørge for oss
“I en travel periode av mitt liv kalte eldste Joseph B. Wirthlin meg som stavspresident.
Under mitt intervju med ham raste mange tanker gjennom hodet mitt, ikke minst den urovekkende bekymringen for at jeg kanskje ikke ville ha den tid som dette kallet ville kreve. Selv om jeg følte ydmykhet og ære i forbindelse med kallet, lurte jeg en kort stund på om jeg kunne ta imot det. Det var imidlertid bare en flyktig tanke, fordi jeg visste at eldste Wirthlin var kalt av Gud og at han gjorde Herrens arbeid. Hva annet kunne jeg gjøre enn å si ja?
Til tider må vi ta et steg ut i mørket i tro, trygge på at Gud vil plassere fast grunn under føttene våre når vi gjør det. Så jeg tok imot med glede, vel vitende om at Gud ville hjelpe.”
President Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, “Hvorfor i prestedømstjeneste,” Liahona, mai 2012, 59.