Gode spørsmål, gode diskusjoner
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA
Det skal ikke mer til for å skape diskusjoner i klasserommet enn å stille spørsmål. Vi må stille de rette spørsmålene.
En lærer i Søndagsskolen spør: “Hvem var de to første menneskene på jorden?” Hun ser forventningsfullt ut over klassen sin med tenåringer, men ingen hender skyter opp. Elevene ser ned på føttene eller blar tiltaksløst i Skriftene. “Det er et enkelt spørsmål,” sier læreren. “Er det ingen som vet svaret?”
I naborommet, i klassen for evangeliets lære, spør læreren: “Hva er det viktigste prinsippet i evangeliet?”
En søster rekker opp hånden. “Tro?” spør hun.
“Det er et godt svar,” sier læreren, “men ikke helt det jeg var ute etter. Noen andre?”
Stillhet.
Lærere stiller spørsmål fordi de ønsker å engasjere klassen gjennom leksjonene sine. De forstår at elever som er engasjert, lærer mer enn dem som bare sitter og lytter. Men spørsmål som dem ovenfor, fungerer som regel ikke.
“Hvem var de to første menneskene på jorden?” er et ineffektivt spørsmål fordi svaret er så opplagt at ingen ønsker å svare – eller ser behov for det.
“Hva er det viktigste prinsippet i evangeliet?” er også et ineffektivt spørsmål. Ingen vet svaret læreren er på jakt etter, bortsett fra læreren selv, som i bunn og grunn sier: “Gjett hva jeg tenker på.”
Dette er faktaspørsmål. De har et bestemt svar. Men gode klasseromsdiskusjoner kommer av en annen type spørsmål – merkelig nok av spørsmål uten et bestemt svar. Det er nøkkelen.
Still spørsmål med mange mulige svar
Hvis du er lærer for en voksen klasse, kan du spørre: “Hvilket prinsipp i evangeliet har vært viktigst i livet ditt, og hvorfor?” Klassens medlemmer vil trolig stoppe opp og tenke over sine erfaringer – og det er bra. Hvis du slapper av og venter noen sekunder, vil hendene begynne å skyte i været, og du vil høre om virkelige, dyptfølte erfaringer folk har hatt med evangeliet. Du vil også legge merke til at én persons kommentarer vil utløse kommentarer fra andre. Snart vil klassen ha en interessant og inspirerende diskusjon!
Hvis du vil at klassen skal ha en diskusjon om noe spesielt som tro, kan du vurdere å si noe sånt som dette: “I dag skal vi snakke om tro, evangeliets første prinsipp.” Still så et spørsmål om tro som ikke har et bestemt svar:
-
“Hvilken rolle har tro spilt i ditt liv?”
-
“Hvorfor tror du Herren vil at vi skal ha tro?”
-
“På hvilke måter kan vi øke vår tro?”
Du vil få mange svar, og når du gjør det, kan du gjerne skrive dem (i forkortet form) på tavlen. Når du er ferdig, vil du ha en fin liste du kan bruke til å oppsummere diskusjonen.
Det er enda en fordel med å stille åpne spørsmål: Også klassemedlemmer som ikke sier noe, kommer til å tenke på spørsmålene. Deres forståelse og vitnesbyrd kan vokse selv om de ikke har sagt noe.
Diskuter Skriftene
Åpne spørsmål kan være effektive under en diskusjon om Skriftene. Mange lærere mener at det å be klassens medlemmer om å lese et skriftsted er en god måte å engasjere dem på. Dessverre er det kanskje ikke det. Noen er ikke så gode til å lese og kan snuble i ordene. Andre i klassen kan ha vanskelig for å høre leseren.
Den enkleste personen å høre i et klasserom er læreren, som står foran klassen. Lærere kan dessuten stoppe midt i et skriftsted for å stille et spørsmål og stimulere til diskusjon. Når du leser følgende eksempel, kan du prøve å legge merke til hva læreren gjør for å oppmuntre til diskusjon:
Lærer: “I dag skal vi snakke om en velkjent historie, lignelsen om den fortapte sønn. Jeg vil at vi skal tenke ikke bare på den fortapte sønn, men også på de andre medlemmene av familien hans. Kan dere slå opp i Bibelen på Lukas 15:11, side 1305.” (Å oppgi sidenummeret hjelper elever som kanskje ikke er så kjent med Skriftene.)
Etter å ha ventet til klassens medlemmer har funnet skriftstedet, begynner læreren å lese: “‘En mann hadde to sønner.
Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den del av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem.’ Kan dere nevne noe av det vi allerede kan si om denne familien?” (Legg merke til det åpne spørsmålet.)
Elev: “Faren synes å være villig til å gi den yngste sønnen det han ønsker.”
Lærer: “Ja, ikke sant? Vanligvis ville ikke en sønn få sin arv før etter at hans far var død. Men faren synes å være en kjærlig og storsinnet mann. Hva annet?”
Elev: “Jeg syns den yngste sønnen virker egoistisk. Det er mye forlangt av en far som fortsatt er i live.”
Lærer: “Ja, det er det. Han synes bare å tenke på seg selv. Hva med den eldre sønnen?”
Elev: “Så langt er han veldig stille.” Klassen ler.
Lærer: “Ja, og det kan si noe om hans karakter. La oss ha det i bakhodet når vi fortsetter å lese.”
Hva la du merke til at læreren gjorde for å oppmuntre til diskusjon da du leste dette eksemplet? Du kan lage en liste – det vil være din liste og din tolkning av situasjonen, så alle svarene vil være riktige. Hvorfor? Fordi det er et åpent spørsmål, og så lenge du svarer ærlig på slike spørsmål, kan du ikke svare feil. Hvis du stiller lignende spørsmål i et klasserom, vil det samme være tilfelle for klassen, noe som betyr at de snart vil skjønne at deres kommentarer er velkomne, og at det er trygt for dem å svare.
I tillegg la du kanskje merke til at jeg gjorde noe for å engasjere hjernen din før du begynte å lese. Jeg skrev: “Når du leser, kan du prøve å legge merke til hva læreren gjør for å oppmuntre til diskusjon.” Jeg gjorde dette fordi jeg visste at det ville hjelpe deg å tenke på hva du leste og forberede deg til å delta i denne “diskusjonen” etterpå.
Læreren i eksemplet brukte denne teknikken to ganger: én gang da han sa: “Jeg vil at vi skal tenke ikke bare på den fortapte sønn, men også på de andre medlemmene av familien hans,” og igjen da han sa: “La oss ha det i bakhodet når vi fortsetter å lese.” Begge forslagene gir klassen noe å fokusere på, slik at de vil være klare til å svare på åpne spørsmål når læreren stiller dem.
Dette hjelper klassen å se en sammenheng med skriftstedet som blir lest. I stedet for å sitte passivt på stolene sine, leser de sammen med læreren og tenker faktisk på Skriftene. Og når lesningen er ferdig, er de klare til å svare på spørsmål. Da er det bare å kalle på dem og koordinere diskusjonen.
Legg også merke til i denne typen diskusjon at du faktisk underviser fra Skriftene, ikke bare fra leksjonsboken. Selv om leksjonsboken skulle brukes til å forberede leksjonen og er en god kilde til åpne spørsmål, skulle Skriftene være hovedfokus for vår undervisning og læring.
Hold fokus
Det er en utfordring ved å ha mye diskusjon i klasserommet: det er lett for at diskusjonen kan spore av. Det er viktig at du forbereder leksjonen godt slik at du vet hvor du vil at den skal gå, og slik at du er klar, om nødvendig, til å bringe klassen tilbake til hovedtemaet for diskusjonen. Vanligvis behøver du bare gi litt veiledning: “Det er interessant, men jeg tror vi har kommet litt av sporet. La oss komme tilbake til vår diskusjon om tro nå.”
Det hjelper også hvis du har en klar, interessant innledning så klassen vet hva fokuset for leksjonen er. Ha så en diskusjon, med veiledning fra deg.
Til slutt gir du en inspirerende oppsummering av hva som ble sagt. Ordene i en salme eller et dikt blir ofte en god oppsummering. President Boyd K. Packer, president i De tolv apostlers quorum, har sagt: “Fortell dine tilhørere hva du skal fortelle dem, fortell dem det, og fortell dem så hva du har fortalt dem. Det er en nyttig teknikk.”1
Sørg for å bære vitnesbyrd om sannhetene dere har snakket om.
Snakk om følelser og opplevelser
Det ligger imidlertid mer i alt dette enn bare å ha en god diskusjon. Når det er aktuelt, vil Ånden inspirere medlemmer av klassen i deres kommentarer, slik at de sier det Herren ønsker at klassen skal høre. Frelseren sa til sine disipler: “Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem” (Matteus 18:20).
Selvfølgelig må vi være forsiktige med å snakke om dypt personlige eller hellige opplevelser. Men historier fra klassens medlemmer kan gjøre mye for å styrke en leksjon. I leksjonsboken Læresetninger i evangeliet står det: “Gi klassen del i din innsikt og dine følelser og erfaringer som angår leksjonen. Oppfordre klassen til å gjøre det samme.”2
Det ligger mye mer i klasseromsdiskusjoner enn å få folk til å komme med kommentarer. Til syvende og sist er det en svært åndelig sak som kan bringe klassen nærmere Gud.
Når du bruker disse teknikkene, vil du se vekst i åndelighet og kunnskap om evangeliet, inkludert din egen. I stedet for å lure på hvordan du skal fylle tiden som er avsatt til leksjonen, vil du begynne å få for lite tid. Du kan til og med se en økning i klassens størrelse fordi klassen vet at de kommer til å være en del av en god diskusjon – og lære av Skriftene, av hverandre og av Herrens ånd.