2011
Hjelpeforeningens historie: Herrens visjon for sine døtre
September 2011


Hjelpeforeningens historie: Et blikk på Herrens visjon for sine døtre

Som Guds døtre som søker evig liv, kan vi gå fremover med tillit inspirert av deres eksempler som har gått foran oss.

Bilde
Julie B. Beck

Da vi ble kalt til det nye presidentskap for Hjelpeforeningen på generalplan, fikk vi en historie om Hjelpeforeningen som vi skulle studere. Ydmykt gjorde vi det, og vi søkte å få vite hva Herren ønsket at vi skulle lære og deretter gjøre på grunnlag av dette studiet. Vårt studium avslørte en arv rik på åndelig kraft og bidrag fra siste-dagers-hellige kvinner. Det var en imponerende opptegnelse over Herrens handlemåte med sine døtre og sine forventninger til dem. Gjennom vårt studium og den inspirasjon den innsatsen førte til, ble vi kjent med Hjelpeforeningens formål. Vi lærte at i vår forberedelse til det evige livs velsignelser ønsket Herren at hans døtre skulle øke i tro og personlig rettskaffenhet, styrke familier og hjem, og søke etter og hjelpe de trengende. Når søstre i dag ydmykt leser deres historie, vil de motta innsikt, svar og inspirasjon slik vi gjorde.

Vårt håp er at vi, når vi studerer Hjelpeforeningens historie og arbeid, vil se hvordan vår himmelske Fader hjalp søstre i fortiden. Når vi lærer hvordan han hjalp dem, vil vi få et vitnesbyrd om at han også vil hjelpe oss i dag. Vi vil lære at hvis Gud gjennom Den hellige ånd kunne lede en kvinne for mer enn hundre år siden, kan han gjøre det samme for kvinner i vår tid.

Søster Eliza R. Snow, vår annen president for Hjelpeforeningen sentralt, var en sterk og trofast tidlig leder. Hun forsto at Ånden «tilfredsstiller og oppfyller enhver lengsel i menneskets hjerte og fyller ethvert tomrom». Gjennom forskjellige perioder i livet strevde hun med dårlig helse og ensomhet. Men hun ble styrket etter hvert som hun kunne motta og handle ifølge personlig åpenbaring. For henne var personlig åpenbaring og Åndens stadige veiledning som en kilde. Hun sa: «Og er det ikke vårt privilegium å leve slik at vi konstant kan føle denne innflytelsen i vår sjel?»1

Slike eksempler gjennom hele vår historie hjelper oss å huske at evnen til å motta og handle ifølge personlig åpenbaring er den aller viktigste ferdighet vi kan erverve oss her i livet. Med den kan vi ikke mislykkes. Uten den kan vi ikke lykkes.

Hjelpeforeningens historie er viktig for søstre over hele verden i dag.

Vår historie viser en lang rekke sterke, rettferdige, trofaste, hengivne kvinner. Denne arv begynte med Eva, og historiene om disse kvinner tilhører hver og en av oss, og gir oss en visjon for vår fremtid. Hvis vi skal fortsette denne arv av rettferdige, hengivne kvinner, vil det være fordi vi bygger på det de har gjort. Gjennom vårt studium av historien lærer vi at det finnes styrke og stor kapasitet i Kirkens kvinner, noe som skyldes deres tro på vår Herre Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. Denne tro har gitt kvinner evnen til å ta riktige valg og overvinne utfordringer og vanskeligheter. Den har gjort dem i stand til å anvende troens ild og kraften i deres pakter for å være eksemplariske i sine jordiske erfaringer. I ethvert land finnes det en troens arv blant kvinnene som har bidratt til å etablere Kirken og styrke de siste-dagers-helliges hjem.

Silvia H. Allred, førsterådgiver i Hjelpeforeningens presidentskap på generalplan, har fortalt om sin mor, Hilda Alvarenga, som ble kalt til Hjelpeforeningens president i en gren i El Salvador da hun var konvertitt i 30-års-alderen. Hun fortalte grenspresidenten at hun manglet erfaring, var uforberedt og utilstrekkelig. Men grenspresidenten kalte henne likevel. Samtidig som hun tjente, lærte hun lederskapsferdigheter og utviklet nye talenter, som å undervise, tale offentlig og organisere møter, aktiviteter og tjenesteprosjekter. Hun hjalp andre i grenen å bygge opp riket.2 Som før venter vår himmelske Fader i dag at hans døtre skal ha en lederskapsoppgave i enhver menighet eller gren. Søstre som Hilda Alvarenga blir pionerer og rollemodeller for fremtidige generasjoner.

Historien kan hjelpe dagens kvinner, som opplever så mye stress.

Når vårt presidentskap har reist rundt i verden, har vi vært i søstrenes hjem. Vi har sett deres kamp og kjenner til de hjerteskjærende problemene de må hanskes med. Mange søstre føler seg overveldet. Noen finner det vanskelig å ta seg tid til daglig bønn og skriftstudium og gjøre det som vil hjelpe dem å føle Ånden. Vi lever i stadig mer utfordrende tider og er omgitt av trosoppfatninger og utøvelse som kan lede oss bort fra vårt evige mål. Fordi vi som kvinner har stor innflytelse på andre i vår nærhet, må vi gjøre alt vi kan for å holde oss selv åndelig sterke.

Vår Hjelpeforenings-historie hjelper oss å fokusere på det som er viktig, og prioritere hva vi gjør. Hver dag får vi anledning til å treffe valg som vil styrke vår tro og våre familier. For mer enn 60 år siden ba Belle S. Spafford, vår niende president for Hjelpeforeningen på generalplan, søstrene om å vurdere sine interesser og aktiviteter, og forenkle livet ved å gjøre det som ville være mest varig og derved kvitte seg med mindre givende aktiviteter.3 Hennes råd er fremdeles verdifullt i dag. Et studium av vår historie hjelper oss å få det perspektiv vi trenger for å fokusere på det som er nødvendig og som vil velsigne vårt liv for evig.

Å styrke tro og familier og tjene andre er like viktig i dag som da Hjelpeforeningen ble organisert.

Vår historie lærer oss at sterk tro er en drivende og stabiliserende kraft i rettferdige kvinners liv. Tro på Jesu Kristi forsoning ikke bare helbreder oss, men den gjør oss også i stand til å gjøre noe som er vanskelig og leve på en eksemplarisk måte. Vår historie lærer oss at kjærlighet, Kristi rene kjærlighet, som aldri svikter, har hjulpet kvinner å holde tappert ut gjennom noen svært vanskelige prøvelser. Vi styrker vår tro og personlige rettskaffenhet når vi treffer valg som får vår vilje til å stemme med Guds vilje. Når vi gjør dette, føler vi fred. Når vi ikke stemmer overens, føler vi skyld. Det er Ånden som sier oss at vi må omvende oss og rette oss etter Guds vilje igjen. Omvendelse er et prinsipp vi bruker daglig for å holde oss åndelig sterke.

Vi lærer av vår historie at sterke familier ikke er en tilfeldighet. Å leve ifølge Herrens plan med nøyaktighet, forsett og besluttsomhet er et bevisst valg i tro i dagens verden. Det er en nestekjærlig tjeneste i tro for å styrke personene rundt oss og gi næring til alle familier.

Vår historie er rik på rollemodeller av søstre som godtar oppdraget å «hjelpe de fattige» og «redde sjeler».4 Amy Brown Lyman var den åttende president for Hjelpeforeningen- på generalplan under 2. verdenskrig. Hun rådet søstrene til å styrke sin tro og holde fast ved den. Hun ba dem fokusere på å gjøre hjemmet til et trygt sted og prioritere dette i livet.5

Når søstrene begynner i Hjelpeforeningen, blir de en del av et stort verdensomspennende søsterfellesskap, forenet som disipler. Her begynner hver søster å delta med andre som også går inn for å holde sine pakter og gi alt de har for å bygge opp Herrens rike.

Vår historie hjelper oss å forstå vår uadskillelige tilknytning til prestedømmet.

Herren har viktig arbeid for sine sønner og sine døtre. Prestedømsquorumer og Hjelpeforeningen gjør Herrens arbeid. Profeten Joseph Smith sa: «Jeg vil organisere kvinnene under prestedømmet etter prestedømmets mønster.»6

Nå som før virker Hjelpeforenings-presidenten under biskopens eller grenspresidentens veiledning, han som innehar prestedømmets nøkler til å lede menigheten eller grenen.

Barbara W. Winder, vår 11. president for Hjelpeforeningen på generalplan, sa: «Jeg ønsker så inderlig at vi skal være forenet, og sammen med prestedømmet tjene og bygge opp Guds rike her i dag.»7

Dessuten er det ingen liten ting å vite at hver søster har tilgang til alle frelsens ordinanser og kan inngå pakter som gjør henne i stand til å oppfylle sin jordiske og evige misjon. Hver søster kan stadig ha Den hellige ånd som sin ledsager til å veilede henne, gi henne trøst og bekrefte hennes rettferdige handlinger. Hun har også full tilgang til åndelige gaver som forøker hennes evne til å leve trygt og beskyttet. Vår historie lærer oss hvordan fortidens kvinner benyttet disse velsignelser.

Å kjenne vår historie hjelper oss å forberede oss til det evige livs velsignelser.

Vi lærer at Hjelpeforeningens søstre opplevde vanskelige tider før, men i dag kjemper vi også med en besluttsom fiende som ønsker å rive ned vår tro og våre familier og etterlate oss alene og lidende. Vår Hjelpeforenings historie gir oss en bakgrunn for alt vi gjør. Gjennom profeten Joseph Smith kalte Frelseren kvinner i denne evangelieutdeling til å utføre hans verk.

Vi lærer gjennom vår historie hvem vi er og vår vesentlige rolle i vår himmelske Faders plan. Vi kan ikke delegere våre ansvarsoppgaver til andre. Fordi vår himmelske Fader kjenner oss og elsker oss, vil han støtte oss når vi søker å la vår vilje være i overensstemmelse med hans. «Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv» (2 Nephi 31:20).

Noter

  1. Eliza R. Snow, sitert i Daughters in My Kingdom: The History and Work of Relief Society (2011), kapittel 4.

  2. Se Daughters in My Kingdom, kapittel 6.

  3. Se Daughters in My Kingdom, forord.

  4. Se Daughters in My Kingdom, kapittel 2.

  5. Se Daughters in My Kingdom, kapittel 5.

  6. Joseph Smith, sitert i Daughters in My Kingdom, kapittel 2.

  7. Barbara W. Winder, sitert i Daughters in My Kingdom, kapittel 8.

Maria og den oppstandne Herre, av Harry Anderson. Foto: Busath Photography

Fotoillustrasjoner: Matthew Reier og Howard Collett