Templet var stengt!
Chinedu Enwereuzo, Lagos, Nigeria
Vi skulle gifte oss i templet 7. juli 2009 – en dato vi så ivrig frem til. Vi var vokst opp i nærheten av Aba Nigeria tempel og var glad for at selv om vi hadde flyttet derfra, kunne mange venner og familiemedlemmer som fremdeles bodde i området, være med oss enten i templet eller senere under mottakelsen.
Vi kom til Aba etter mer enn en seks timers reise fra Lagos og gjorde de siste forberedelser til beseglingen og mottakelsen. Men tre dager før vår planlagte bryllupsdato ble vi fortalt at templet uventet var stengt inntil videre. Vi var urolige og forvirret. Ingen kunne si oss når templet, som var blitt stengt på grunn av uroligheter i området, ville bli åpnet igjen. Skuffet fortalte vi venner og familie at vår besegling var utsatt, og triste reiste vi tilbake til Lagos uten å vite når vi kunne få ny beseglingsdato i templet.
Da vi var tilbake i Lagos, ba vi inderlig om at Aba Nigeria tempel ville bli åpnet igjen. En uke gikk uten noen nyheter om gjenåpning. Denne ene uken syntes som et år for oss. Vi så frem til vårt tempelekteskap og til å feire det med venner og familie så snart som mulig.
Etter hvert som tiden gikk uten nyheter om at templet skulle åpnes igjen, følte vi at vi skulle overveie alternativer. Siden Aba Nigeria tempel er det eneste tempel i Nigeria, forsto vi at vi måtte reise til Accra Ghana tempel hvis vi skulle bli beseglet snart. Reisen ville dessverre koste mer penger enn vi hadde. Men vi hadde alltid planlagt et tempelekteskap, og vi visste at vi skulle gjennomføre det.
Vi lånte penger av familie og venner, ordnet oss med pass, ringte Accra Ghana tempel for å avtale dato og kjøpte flybilletter til Ghana.
Vi kom til Accra 14. august 2009 og dro til templet neste dag. I beseglingsrommet var bare tempelbesegleren og to vitner tilstede sammen med oss. Ingen venner, ingen familie og ingen vi kjente var sammen med oss. Men i et ukjent land, langt hjemmefra, visste vi at vi var der vi skulle være og gjorde det vi skulle gjøre. I den stunden følte vi evighetens krefter og forsto klarere den kjærlighet vår himmelske Fader har til oss og til alle sine barn.
Tragisk nok døde min hustru i 2010 etter å ha født vårt første barn. Jeg savner henne sårt, men finner stor trøst i å vite at vi har blitt beseglet i templet. Jeg er evig takknemlig for at vi ikke utsatte vårt tempelekteskap ved å vente til et beleilig tidspunkt. Vårt ekteskap er noe jeg alltid vil skatte og innbefatter en historie jeg aldri vil glemme.