En spesiell del om personlig fremgang
Er jeg et Guds barn?
Ett vers i Det gamle testamente hjalp meg å forstå min guddommelige natur.
Som 21 år gammel student søkte jeg sannheten og var henrykt over å høre evangeliets budskap fra misjonærene. Jeg aksepterte budskapet langsomt, men helhjertet. Jeg ble medlem av Kirken, men jeg var det eneste medlem av familien som gjorde det.
Etter at jeg hadde vært medlem av Kirken i omtrent ett år, forsto jeg at mitt vitnesbyrd ble sterkere for hver dag, men det var noe som manglet. Jeg visste ikke at jeg var et Guds barn.
Det var riktig at jeg hadde akseptert Gud som alles Fader. Men jeg hadde ikke skjønt hvor inngående han kjenner hver eneste en av sine skapninger. «Med tanke på alt som finnes i verden,» spurte jeg meg selv, «hvordan kan det være mulig for ham å kjenne meg personlig? Hvordan kan han betrakte meg som sin datter? Hvordan kan han elske meg som sitt barn?»
Det var med disse spørsmålene i tankene jeg vendte meg til min himmelske Fader i bønn. Under skriftstudium kort tid etterpå kom jeg over 1. Krønikebok 28:9. Kong David sa til sin sønn: «Du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd. Dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg. Men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid.»
Ikke noe annet skriftsted har bragt meg nærmere min Fader i himmelen enn dette. Det vitnet for meg at jeg ikke bare er en Guds datter, men at hvis jeg søker ham, kan jeg finne ham. Det vitnet for meg om min guddommelige natur. Jeg hadde ikke innerst inne vært fullstendig omvendt til den tanke at jeg var et Guds barn. Jeg hadde håpet at dette var sant, men kunne ikke fatte kunnskapen om en slik kjærlig Fader i himmelen. Jeg kunne ikke se for meg en som kunne kjenne mine innerste tanker og håp. Jeg kunne ikke akseptere hans kjærlighet fordi jeg visste at jeg kom til kort, og visste om de mange feiltrinn jeg hadde gjort.
Skriftstedet lærte meg mange ting. For det første, David, som selv hadde begått mange feiltrinn, råder sin sønn Salomo å søke Herren og tjene ham av hele sitt hjerte. Slik kan Salomo finne Herren. Å lese disse ordene vekket et sterkt ønske i meg om å utvikle et personlig forhold til min Fader i himmelen. Jeg lærte mer om vår himmelske Faders kjærlige veier. Jeg visste, i likhet med David og Salomo, at han kunne finne meg. Vårt forhold ble sterkere. Dette skriftstedet ga meg en oppskrift å leve etter, og jeg fant at den var sann.
Jeg oppdaget at min himmelske Fader kjenner meg personlig. Jeg fortsatte å studere dette skriftstedet inntil ordene «Herren ransaker alle hjerter» var innprentet i mitt sinn. Hver gang jeg leste det, hvisket Den hellige ånd til mitt hjerte at min himmelske Fader vet alt, også «alle menneskers tanker og råd». Jeg visste at han ikke bare var min Skaper, men at han var min kjærlige Fader og jeg var hans elskede barn. Jeg hadde endelig akseptert at han kjenner meg. Han kjenner mine innerste tanker, håp, drømmer, ønsker, min frykt, hensikt, og av største viktighet for meg, mine tankers flukt. Han kjenner meg slik mine foreldre her på jorden kjenner meg, bare enda mer. Det var med denne innsikt jeg fikk et vitnesbyrd om at jeg er et Guds barn.
Illustrert av Taia Morley