NYE VENNER
Hans Nieto fra Guayaquil, Ecuador
Hans Eduardo Nieto, en ni år gammel gutt som bor i Guayaquil i Ecuador, har vært misjonær helt siden han ble født.
Hans’ familie består av Hans og moren. Da han ble født, var ikke hans mor medlem av Kirken. Men familien hun arbeidet for som tjenestepike, var siste-dagers-hellige. De spurte om de kunne ta babyen med til kirken så den kunne få en velsignelse.
Hans’ mor ønsket ikke å gå, men hun lot dem ta barnet med seg for at det skulle bli velsignet. Siden har Hans alltid gått i kirken. Overalt hvor han og hans mor har bodd, har hun funnet medlemmer som har tatt ham med til kirken.
Hans ble døpt da han var åtte år gammel og forbereder seg nå til å bli diakon i Det aronske prestedømme.
Hvorfor gikk aldri Hans’ mor med ham til kirken? «Fordi min fortid var svært stygg og mørk,» sier hun. «Jeg forsto ikke at min himmelske Faders kjærlighet til meg var så stor. Jeg visste ikke at han kunne tilgi meg mine feil. Men Hans var et lys som ledet meg til sannheten.»
Hans lot sitt lys skinne klart, også i vanskelige tider.
Da han var seks år gammel, falt han og brakk armen. Den ulykken ble en stor velsignelse. Hans mor planla å flytte til USA og la Hans være igjen i Ecuador hos hennes søster en tid. «Men da han brakk armen,» sier hun, «forsto jeg at min himmelske Fader fortalte meg at jeg ikke skulle reise fra sønnen min. Hvis jeg gjorde det, ville han ikke kunne komme til kirken.»
Det var da Hans’ mor, Antonia Yolanda Nieto, ble døpt. Siden har hennes vitnesbyrd fortsatt å vokse, og hun har mottatt sin begavelse i Guayaquil Ecuador tempel. Hans var den misjonæren som bragte sin mor til evangeliets lys.
Hun sier at han fortsatt er misjonær for henne. «Det første han gjør hver morgen, er å lese i Skriftene i 30 minutter,» sier søster Nieto. «Han leser i Skriftene i 30 minutter til hver kveld.» Noen ganger lytter hun mens han leser høyt. Han leser også Amigos -sidene i Liahona og kan alltid fortelle hva det nyeste budskapet fra Det første presidentskap handler om.
Hans hjelper moren med hennes kall i Kirken – å levere ut eksemplarer av Liahona til medlemmer i menigheten. Biskopen mottar tidsskriftene i en eske, og Hans hjelper moren med å levere dem til de rette personene. «Hvis de ikke er i kirken,» sier han, «gir jeg deres Liahona til noen som kjenner dem. Eller jeg leverer det til dem selv.»
Å være et eksempel for venner på skolen er en annen måte Hans er misjonær på. Han sparker fotball og spiller basketball og er flink i idrett. Og han prøver å ha god sportsånd. «Når mine venner og jeg sparker fotball, tilbyr jeg dem vannet mitt så de ikke skal være tørste,» sier han. Noen av vennene og søskenbarna hans har kommet til aktiviteter i Kirken sammen med ham.
Hans går på en privatskole. Halvparten av skolepengene betales av et stipend han får på grunn av gode karakterer og god oppførsel. Moren betaler resten av pengene hun tjener som rengjøringshjelp. «Herren velsigner oss fordi vi betaler tiende og fasteoffer,» sier hun. Hans planlegger å bli flyver en dag. «Jeg vil like å fly gjennom luften,» sier han.
Han gleder seg til å reise til templet for å bli døpt for de døde når han fyller 12. Moren har blitt døpt for noen av deres forfedre. «Hun sier at det er så vakkert, og jeg ønsker også å oppleve det,» forklarer Hans.
Med all sin erfaring som medlem-misjonær håper Hans å la sitt lys skinne som heltidsmisjonær en dag. «Jeg vet at mange mennesker venter på evangeliet,» sier han. Han forbereder seg «ved å holde budene. Og når jeg kommer over en mynt, sparer jeg den til misjon». Han forbereder seg også ved å gå i Primær, der han elsker å synge sanger og salmer.
«Jeg føler mitt vitnesbyrd i hjerte, sinn og sjel,» sier Hans. Han elsker Mormons bok og har lært trosartiklene og mange andre skriftsteder utenat. «Noen ganger tror jeg at jeg ikke klarer å lære dem utenat,» sier han. «Men jeg ber, og min himmelske Fader hjelper meg.» Han lærte nylig utenat Jakobs brev 1:5-6, de versene som fikk Joseph Smith til å be i Den hellige lund. «Jeg lærer skriftsteder utenat så jeg alltid kan ha dem i mitt hjerte, spesielt når jeg har problemer,» sier han.
Biskop Eduardo E. Martillo fra Tarqui menighet, Guayaquil Ecuador Alborada stav, minnes da Hans bar vitnesbyrd på et nadverdsmøte for første gang. «Vi trodde han leste skriftstedene fordi han siterte dem ordrett. Men så forsto vi at han kunne dem utenat. Hans er en god gutt. Han kommer til å bli en sterk leder i Kirken i Ecuador.»
Med et lykkelig smil fortsetter Hans Nieto å la sitt lys skinne klart.