TID for DET EVIGE
Nathan Yeung, en prest i Victoria 1. (engelske) gren, Hong Kong internasjonale distrikt, bruker omkring en time hver dag på morgen-Seminar, syv timer på skolen, en time til å reise til og fra skolen, to til tre timer hver dag på hjemmelekser og også to til tre timer hver dag på å øve på piano, på kampsport, på basketball på skolelaget eller på å synge i skolekoret. Hvis han spiser frokost i farten og bruker bare en time på middag, har han omkring åtte timer igjen til alt annet, inkludert søvn.
Men dette handler ikke om Nathan og alt han gjør, for de fleste unge i hans gren er like opptatt med like mange interessante ting.
Lesa Lai, en Laurbær-pike, har en lignende timeplan, bortsett fra at skolen varer en halv time lenger, reisen tar en time hver vei, og hun driver med volleyball, fotball eller løping – avhengig av årstiden. For Shan Singh, en prest, går tiden med til rugby og å arbeide som nestleder i elevrådet.
Alice Andersen, Celestine Yeung, Musashi og Chihiro Howe, Chelsea og Casey Messick og andre unge menn og unge kvinner i distriktet er like opptatt.
Disse unge er typiske for mange siste-dagers-hellige tenåringer rundt om i verden som synes å balansere på en sirkusline mens de sjonglerer med aktivitet i Kirken, med familie, skole, jobb og andre aktiviteter. Hvordan klarer de å gjennomføre en så vanskelig balansegang uten å miste balansen så de ikke får gjort det viktigste?
Hvordan gjør de det?
Det er tusenkronersspørsmålet. «Det dreier seg om å prioritere riktig,» sier Chelsea, en laurbærpike. «Hvis du gjør tid for det som er viktigst, faller alt annet på plass.»
Chelsea, Nathan og deres venner i Hong Kong internasjonale distrikt lærer at det er lettere å finne balansen når føttene er fast plantet på et solid grunnlag i evangeliet. De har innsett at det er viktig å sette av personlig tid til evangeliet. «Det er det viktigste i dagen min,» sier Nathan. «Hvis jeg ikke leser og ber og går i Seminar, får jeg en dårlig dag.»
«De fleste vennene mine på skolen er ikke medlemmer,» sier Lesa. «Så det er opp til oss å sette av tid for kirken. Jeg prøver å lese i Skriftene hver dag og lytte til Kirkens musikk.»
Noen ganger betyr prioritering å gi avkall på noe godt for å få tid til noe viktigere. «Jeg måtte gi avkall på jobben min fordi jeg hadde det for travelt,» sier Chelsea. Alle de andre har vært i lignende situasjoner.
De prioriterer familien
Sammen med evangeliet er familien noe som prioriteres høyt av disse unge mennene og kvinnene. «Familien er viktig,» sier Casey, en lærer. «Jeg vet at jeg alltid kan gå til dem for å få hjelp. Jeg kan stole på dem. Jeg vet at jeg kan være sammen med dem for bestandig.»
Men noen ganger er det vanskelig å finne tid sammen. «Det er ikke bare min timeplan,» bemerker Lesa. «Vi får ikke meget tid sammen fordi mine søsken også er mye borte, og min far reiser mye.»
Så sammen med sine familier har disse unge måttet lære å finne tid til hverandre. «Før pleide jeg ofte å gå ut med venner i helgene, men nå prøver jeg å holde av den tiden til familien. Jeg ser vennene mine på skolen,» sier Celestine, en ungpike. «Og når far er hjemme, prøver vi alle å tilpasse oss hans timeplan.»
Alle de unge er enige i at helgene oftest benyttes sammen med familien hvis tiden planlegges godt. «Spesielt søndag,» sier Chelsea. «Søndag er for familien.»
«Jeg prøver alltid å passe på å ha tid til dem når de planlegger noe,» sier Nathan. Dessuten prøver hans familie alltid å spise middag sammen. «Og familiens hjemmeaften er viktig.»
«Familiens hjemmeaften hjelper oss å holde sammen,» sier Musashi, en lærer, og er enig. «Og vi prøver å planlegge familieaktiviteter på lørdager. Det er viktig å ha tid til familien, for målet er å være sammen med den for evig.»
Gode valg fører til velsignelser
Balanse er bare en av velsignelsene som er en følge av å prioritere åndelig vekst høyt.
«Å finne tid til evangeliet er godt for den åndelige delen av livet,» sier Musashi. «Det bidrar til at vitnesbyrdet vokser.»
Det er også viktig fordi det gjør at du er et godt eksempel, ifølge Shan. «Andre kan se det når vi lever slik vil skal,» sier han. «Noen ganger får jeg spørsmål fra vennene mine på grunn av vår livsførsel.»
«Hvis jeg ikke leser og ber og går i Seminar, er jeg ikke forberedt når det dukker opp anledninger til å være misjonær,» sier Nathan.
For Chelsea gjelder det å huske den egentlige grunnen til at vi er her. «Å be og lese i Skriftene og slike ting er en påminnelse om at Jesus Kristus skulle være det sentrale i livet. Å huske det påvirker alt vi gjør,» sier hun. «Ellers er det lett å bli så opptatt at vi glemmer hvorfor vi er her.»
Når vi husker å fokusere på Frelseren, innser vi at livet ikke dreier seg om å balansere på en line mens vi sjonglerer med forskjellige aktiviteter, men om å stå på fast grunn. Helaman sa det slik: «Husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, … [som] er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle» (Helaman 5:12).
GODT ELLER VESENTLIG?
«Når verden trenger seg på, gis altfor ofte feil ting høyest prioritet. Da er det lett å glemme den grunnleggende hensikten med livet. Satan har et mektig virkemiddel overfor gode mennesker. Det er distraksjon. Han vil få gode mennesker til å fylle tilværelsen med “gode ting” slik at det ikke blir rom for det viktigste. Har du ubevisst gått i den fellen?»
Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum: «Gjør det viktigste først», Liahona, juli 2001, s. 7.