2005
Reddet to ganger
August 2005


Reddet to ganger

En mild bris fikk løvet på poppeltrærne i hagen vår til å rasle. Jeg satt på trappetrinnene og nøt solvarmen og undret meg over hvor mange forandringer som kan forekomme i en persons liv på under et år.

Istedenfor å glede meg til generalkonferansen og fridagene prøvde jeg for snaut et år siden å finne ut hvordan jeg skulle klare å ta meg av familien gjennom den travle tiden som lå foran oss. Jeg måtte planlegge alle kommende aktiviteter og oppgaver i tiden rundt min stråle- og kjemoterapibehandling. Det var vanskelig å ta meg av meg selv samtidig som jeg prøvde å opprettholde et normalt liv for familien og utføre mine kall i Kirken. Jeg klarte meg gjennom kreften og alt annet med min himmelske Faders hjelp.

Jeg avsluttet min stille mimrestund og reiste meg fra trappen for å gjøre rent i hundegården. Jeg grep skyffelen og slangen og slapp Hush Pup, vår eldste hund, ut for å nyte litt sol.

Akkurat da kom min mann, som hadde holdt på å bygge en veranda bak huset, rundt hushjørnet. Han smilte, og uten et ord tok han skyffelen fra meg og begynte å hjelpe. Jeg ble forbløffet. Min mann prøvde å bli ferdig med verandaen før kulden satte inn. Han forlot aldri et prosjekt midt på dagen. Takknemlig for den uventede hjelpen begynte jeg å spyle den andre enden av hundegården.

Plutselig begynte min mann å skrike. Jeg så opp og oppdaget en vepsesverm som gikk til angrep på ham. En beroligende røst i mitt indre sa: «Sprøyt vann på ham.» Det gjorde jeg. Selv mens han løp, fortsatte jeg å rette vannstrålen mot ham. Selv om vannet jaget bort vepsen, ble han likevel stukket syv ganger.

Mens vi stelte med den venstre armen hans, hvor de fleste stikkene var, fikk jeg en tanke. Jeg hadde blitt reddet! Jeg er allergisk mot veps. Og på grunn av kreften var lymfekjertlene blitt fjernet fra min venstre arm. Hvis jeg hadde blitt stukket, ville jeg ikke klart å bekjempe giften fra stikkene, og det ville ikke ha vært noen der til å sprøyte vann på meg.

Mitt hjerte ble fylt av kjærlighet og varme. Jeg var så takknemlig for at min mann hadde lyttet til Den hellige ånds tilskyndelser. Mitt liv var reddet for annen gang.

Pamela M. Moody er medlem av Murray 1. menighet, Murray Utah stav.