FOR VÅRE SMÅ VENNER
Audrey får en venn
«Vær gode mot hverandre» (Efeserbrevet 4:32).
Basert på en hendelse i forfatterens familie
Audrey satt urolig. Det virket som nadverdsmøtet aldri ville ta slutt. Hun snudde seg og knelte baklengs på benken. Mor fikk henne til å snu seg igjen. Hun gled ned på gulvet og satt under benken. Far plukket henne opp og satte henne på plass igjen. Hun skar grimaser til Rebekah, sin eldre søster. Rebekah la en finger på leppene sine og hvisket: «Hysj!»
Audrey rynket pannen. Hun lente seg fremover og så nedover den lange raden. Utenom Audreys familie var det bare en gammel mann på benken. En stokk hvilte mot leggen hans. Audrey så på den gamle mannens stokk. Den var glatt og skinnende. Hun så på hendene hans, som hvilte rolig i fanget. Deretter så hun på ansiktet hans. Det virket som han lyttet til taleren, men når de andre lo, trakk han ikke engang på smilebåndet. Audrey syntes øynene hans så bedrøvet ut.
Hun hadde lyst til å hjelpe. Langsomt og stille skled Audrey ned fra benken. Stille og ærbødig gikk hun på tærne bort til den gamle mannen. Mor og far så på henne der hun gikk. Hun la fingeren sin på leppene og smilte til dem. Så klatret hun opp på benken ved siden av den gamle mannen.
Han så ned. Audrey flyttet seg nærmere og klappet de rynkede fingrene hans. Han åpnet hånden og tok hennes lille hånd i sin. Audrey lente hodet sitt mot den gamle mannens arm og klemte hånden hans forsiktig. «Vær glad,» hadde hun lyst til å si til ham. Hun la hodet bakover for å se opp i ansiktet hans. Den gamle mannen smilte ned til henne og blunket.
Under avslutningssalmen hørte Audrey at han sang. Stemmen hans var lav og skurrende, men Audrey syntes ikke han hørtes bedrøvet ut. Etter møtet kom Audreys mor og far og håndhilste på ham.
«Vi er bror og søster Noe,» sa far, «og dette er vår datter Audrey.»
«Det gleder meg. Jeg er bror Campbell,» sa han.
Etter den søndagen inviterte Audreys foreldre bror Campbell til å sitte sammen med deres familien på nadverdsmøtet hver søndag. Audrey var alltid mindre urolig når hun satt ved siden av bror Campbell. Og enda bedre – bror Campbell smilte alltid.
Lurley Noe er medlem av Chilhowee menighet, Knoxville Tennessee Cumberland stav.