«Fø mine får»
Vi har alle et stort ansvar … som omfatter å finne frem til dem som ikke er med oss, og gi dem kjærlighet og fellesskap.
Da jeg var ung misjonær i Mexico, ble jeg kalt til grenspresident i en liten by i staten Veracruz. Da min ledsager og jeg gjennomgikk medlemskortene til den lille grenen vår, fant vi kortet til en bror som hadde blitt ordinert til diakon, men som ikke hadde vært tilstede på møtene.
Vi avtalte å besøke ham. Under dette besøket ble han invitert til å komme til møtene og virke i sine prestedømsoppgaver. Søndagen etter kom han, men han var ikke passende kledd, og han var ubarbert. Så vi lærte ham at han måtte være ren og velstelt når han utførte disse hellige prestedømsoppgavene, som innbefattet å dele ut nadverden. Hans liv forandret seg betraktelig med hans trofaste tjeneste. Denne grenen var mitt siste oppdrag i misjonen før jeg skulle reise hjem. Da jeg var klar til å forlate grenen, kom denne gode bror og la armene rundt meg, løftet meg opp og klemte meg mens hans svingte meg rundt. Tårene trillet nedover kinnene hans og han sa: «Takk for at du kom og hjalp meg.»
Noen ganger mister vi retningssansen og driver bort. Noen ganger blir vi såret eller andre problemer oppstår. Det ender alltid på samme måte, og vi unnlater å gjøre krav på de velsignelser vi kan få. Stolthet, mistro, svik, motløshet og mange former for synd kan fjernes ved en forandring i vårt hjerte og ved å følge den veien Frelseren har vist oss. Han sier: «Lær av meg, og lytt til mine ord, gå frem i min Ånds saktmodighet, og du skal ha fred i meg» (L&P 19:23). Frelseren har betalt løsepengene for oss. Han elsker hver av oss og strekker seg ut til alle som vil komme og følge ham.
Der fins et flammende ønske om det gode dypt i oss alle. Når flammen gis næring og vedlikeholdes med evangeliets evige sannheter og Åndens vitnesbyrd, vil den reagere med å bli sterkere og klarere inntil den fører oss til sannhetens fylde. Flammen må holdes vedlike ved kjærlighet og kjærlig omsorg og deretter gis stadig næring. Det er som gartneren som dyrker frem vakre blomster. Konstant kjærlig omsorg og næring over tid gir fantastiske resultater i form av vakre blomster som gleder alle som ser dem.
Tilgivelse er også en vesentlig del av å vende tilbake til lykke i vår Faders rike. På et eller annet tidspunkt kan vi bli fornærmet eller krenket, og dette kan bli en snublesten som kan føre oss bort fra vårt evige mål, som er å vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet. Frelseren lærte oss mønsteret for tilgivelse i Herrens bønn. Han sa: «Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere» (Matteus 6:12). Av dette kan vi se at for å få tilgivelse kreves det at vi selv tilgir. Det kan til tider være vanskelig når sårene er dype og har smertet over lang tid.
Men i de siste dager har Frelseren forkynt dette prinsippet enda tydeligere med disse ord: «Mine disipler i fordums tid forsøkte å finne feil hos hverandre og tilga ikke hverandre av hjertet, og på grunn av dette onde ble de tuktet og strengt refset.
Derfor sier jeg dere at dere skulle tilgi hverandre, for den som ikke tilgir sin bror hans overtredelser, står fordømt for Herren, for på ham hviler en større synd.
Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker» (L&P 64:8-10). Når vi følger dette rådet, vil det være en hjelp til å overvinne selv de hårdeste prøvelser.
Når vi tilgir og gir slipp på det som har tynget oss og ført oss bort fra stien, blir en stor byrde løftet av vår sjel, og vi er fri – fri til å bevege oss fremover og gjøre fremskritt med større kjærlighet i vår streben i Jesu Kristi evangelium. Vi vil bli velsignet med større entusiasme over livet, og vi vil føle oss lettere om hjertet. En sterk åndelig kraft vil puffe oss fremover med glede og lykke. Tidligere problemer vil bli kastet av som et gammelt, utslitt plagg. «Og nå sier jeg dere at den gode hyrde virkelig kaller på dere, og hvis dere vil lytte til hans røst, vil han bringe dere inn i sin hjord, og dere er hans får» (Alma 5:60).
Det krever mot å komme tilbake etter å forlatt Frelserens vei. Jeg lover at når du tar mot til deg og tar de nødvendige skritt, vil du oppleve stor kjærlighet. Det er mange som vil glede seg med deg, og mange vil rekke ut fellesskapets hånd. Du vil bli styrket, og ditt hjerte vil bli fylt av glede.
«Husk at sjeler er av stor verdi i Guds øyne.
For se, Herren deres Forløser led døden i kjødet, derfor led han alle menneskers smerter så alle mennesker kunne omvende seg og komme til ham…
Og hvor stor er ikke hans glede over den sjel som omvender seg!» (L&P 18:10-11, 13).
Vi er alle brødre og søstre, barn av vår himmelske Fader, og vi må strekke oss ut til dem som av en eller annen grunn har glemt veien. Vi elsker dere og innbyr dere til å komme til bordet og få del i den åndelige bankett som Herren har forberedt til deres glede og lykke. Du vil kjenne vår himmelske Faders kjærlighet når du kommer med et hjerte som er villig, lydig og rede til å ta del og tjene. Han kjenner deg, han kjenner dine behov og hva som venter deg i fremtiden. Han har fullkommen forståelse av hver enkelts følelser, lidelser og prøvelser. På grunn av den og hans Sønn Jesu Kristi uendelige forsoning vil du være istand til å møte enhver utfordring du får under ditt opphold i dette liv.
Vi har alle fått et stort ansvar lagt på våre skuldre av Frelseren. Han sa: «Fø mine får» (Joh. 21:17). Det omfatter å finne frem til dem som ikke er med oss, og gi dem kjærlighet og fellesskap. De sto sammen med oss i vår første prøvestand. De har inngått hellige pakter i dåpen, og kanskje også i templet. Nå trenger de vår hjelp.
Jeg ber om at hver av oss kan tenke på vår familie, våre venner og bekjente som ikke har evangeliets fulle velsignelser. Tenk på dem dere har ansvar for i kraft av deres kall. Spør dere selv: «Hva kan jeg gjøre?» Vår himmelske Fader vil lede dere når dere søker hans hjelp. Gå så og finn dem og innby dem til å komme tilbake og nyte godt av fullt fellesskap og Jesu Kristi gjengitte evangeliums store budskap. La dem føle deres kjærlighet og høre deres vitnesbyrd. Hjelp dem å gjenkalle de følelsene de en gang hadde for de evige sannheter som vil fylle deres liv med glede og lykke.
Måtte vi være ivrig opptatt av å samle inn hans får som har forvillet seg, så de kan være trygge i hjorden. Han «som er mektig til å frelse» (2. Nephi 31:19), er den gode hyrde, og han elsker sine får. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.