“[Jesus Kristus] vandret på Palestinas veier, helbredet de syke, fikk de blinde til å se, og oppvekket de døde” (“Den levende Kristus: Apostlenes vitnesbyrd,” Ensign eller Liahona, april 2000, 2). Mirakler var en viktig del av Frelserens barmhjertige jordiske virke, men de viste også hans makt og myndighet, noe som ga troverdighet til hans påstand om at han var Messias. Ved å utøve tro på Jesus Kristus, kan vi også være vitne til eller erfare Frelserens kjærlighet, medfølelse og makt i form av mirakler.
Bakgrunnsstoff
Dallin H. Oaks, “Miracles,” Ensign, juni 2001, 6–17.
Sydney S. Reynolds, “En Gud som gjør mirakler,” Liahona, juli 2001, 12.
Frelseren utførte mirakler i løpet av sitt jordiske virke
Skriv følgende på tavlen: roet sjøen, oppreiste døde og drev ut onde ånder. Spør elevene hvilke av disse miraklene Frelseren utførte, som de mener er det største av de tre. Når elevene har svart, legger du skapte jorden til listen på tavlen og spør hvilket som er størst. Gjenta øvelsen med omvendte sjeler, og til slutt med led og døde for våre synder.
Spør elevene hvordan de vil definere ordet mirakel. Når elevene har svart, kan du vise følgende definisjon og be en elev lese den høyt:
“[Et mirakel er] en helt spesiell begivenhet forårsaket av Guds kraft. Mirakler utgjør et viktig element i Jesu Kristi arbeide, og kan blant annet være helbredelse, oppvekkelse av døde og oppstandelse. Mirakler er en del av Jesu Kristi evangelium. Tro er nødvendig for at mirakler skal skje” (Veiledning til Skriftene, “Mirakel”; scriptures.lds.org).
Hva er noen flere eksempler på mirakler Jesus utførte i løpet av sitt jordiske virke? (Skriv elevenes svar på tavlen.)
Hvorfor er det viktig å forstå hvor vidtrekkende Frelserens kraft er?
Skriv følgende skriftstedhenvisninger på tavlen, og be elevene velge en å studere: Markus 1:40–42; Markus 5:1–8, 19; Markus 8:1–9; Lukas 7:11–15 og 3 Nephi 17:5–9. Be dem peke på et mirakel utført av Frelseren i skriftstedet de leste, og hva det illustrerer om hans kraft. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan dere ta opp følgende spørsmål:
Hvilket mirakel leste dere om, og hva illustrerer det om Frelserens kraft?
Hvordan hjelper det å forstå Frelserens kraft til å utføre mirakler, deg til å ha tro på ham? (Når elevene svarer, kan du gjerne påpeke at mange hundre år før Frelseren ble født, forutså profetene at han ville utføre mirakler i løpet av sitt jordiske virke [se 1 Nephi 11:31; Mosiah 3:5–6]. Denne kunnskapen hjalp dem som levde før han ble født, å få større tro på ham.)
Be elevene se på skriftstedet de studerte, og merke seg hvorfor Jesus utførte miraklet. Drøft følgende spørsmål:
Hva var den uttalte grunnen til at Frelseren utførte miraklet dere leste om? (La flere elever svare. Frelserens medlidenhet er nevnt i hvert eksempel. Fortell elevene at etter hvert som de lærer å oppfatte mønstre og temaer som dette i Skriftene, vil de styrke sin kunnskap om Skriftene.)
På hvilke måter viste disse miraklene Frelserens medlidenhet?
Hvilken forskjell gjør det for deg å vite at Frelseren noen ganger utførte mirakler på grunn av sin store medlidenhet? (Når elevene svarer, kan du understreke at når vi utøver tro på Jesus Kristus, kan vi motta av hans store kraft og føle hans medlidenhet med oss.)
Avslutt denne delen av leksjonen ved å be en elev lese Apostlenes gjerninger 10:38 mens resten av klassen følger med. Spør så elevene:
Hva betyr det at Jesus helbredet “alle dem som var underkuet av djevelen”? (Denne setningen kan referere til Jesu utdrivelse av onde ånder så vel som det største miraklet av alle mirakler – den åndelige helbredelse som Jesus bragte dem som var undertrykt av synd. Påpek at selv om fysisk helbredelse var en viktig del av Frelserens virke, var disse virkningene midlertidige. Velsignelsen åndelig helbredelse var – og er – evigvarende.)
Tro på Jesus Kristus fører til mirakler i vårt liv
Fortell elevene at selv om det er viktig å vite at Jesus utførte mirakler da “han vandret langs Palestinas veier” (“Den levende Kristus: Apostlenes vitnesbyrd,” 2), er det kanskje enda viktigere å vite at han fortsetter å utføre mirakler i dag. Be elevene lese Ether 12:12, 18 hver for seg, og deretter skrive ned et prinsipp i evangeliet de lærer av disse versene. Be noen elever fortelle klassen hva de skrev. (Svarene bør inneholde følgende sannhet: Når vi utøver tro på Jesus Kristus, kan vi oppleve hans mirakuløse kraft i vårt liv.)
For å hjelpe elevene å utforske denne sannheten, skriver du følgende skriftstedhenvisninger på tavlen: Markus 2:1–12; Markus 5:22–24, 35–43 og Markus 5:25–34. (Merk: Du kan gjerne påpeke at disse skriftstedene inneholder en annen illustrasjon av et mønster eller tema i Skriftene.) Del klassen i tre. Be hver gruppe lese ett av skriftstedene og merke seg hvordan personene som omtales, viste tro på Jesus Kristus. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du spørre:
Hvilke tegn på tro på Jesus Kristus har dere funnet?
Gi hver elev en kopi av utdelingsarket “Helbredelse av syke”.
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum har sagt at tro er avgjørende for at mirakler skal finne sted:
Bilde
Eldste Dallin H. Oaks
“Tro er avgjørende for helbredelse ved himmelens kraft. Mormons bok forteller til og med at ‘hvis det ikke finnes tro blant menneskenes barn, kan ikke Gud utføre noe mirakel blant dem’ (Ether 12:12) [se også 1 Nephi 7:12; L&p 35:9]. I en bemerkelsesverdig tale om salving av syke sa president Spencer W. Kimball: ‘Behovet for tro undervurderes ofte. Den syke og familien synes ofte bare å sette sin lit til prestedømmets myndighet og helbredelsens gave som de håper at brødrene som forretter har, mens det største ansvar ligger hos den som blir velsignet… Det viktigste elementet er vedkommendes egen tro, så lenge han eller hun er bevisst og tilregnelig. “Din tro har frelst deg” [Matteus 9:22] ble gjentatt så ofte av Mesteren at det nesten ble et refreng’ [“President Kimball Speaks Out on Administration to the Sick,” New Era, okt. 1981, 47]” (“Helbredelse av syke,” Ensign eller Liahona, mai 2010, 49).
Eldste Dallin H. Oaks minnet oss også på at en viktig del av å ha tro er villighet til å akseptere Guds vilje:
Bilde
Eldste Dallin H. Oaks
“Når vi utøver Guds prestedømmes ubestridte myndighet, og når vi husker hans løfte om at han vil høre og besvare troens bønn, må vi alltid huske at tro og prestedømmets helbredende kraft ikke kan gi et resultat som er i strid med Hans vilje hvis prestedømme det er. Dette prinsippet forklares i åpenbaringen som befaler Kirkens eldster å legge sine hender på de syke. Herrens løfte er at ‘den som har tro på meg til å bli helbredet og ikke er bestemt til å dø, skal bli helbredet’ (L&p 42:48; uthevelse tilføyd). I en annen nyere åpenbaring erklærer Herren at når noen ‘ber i overensstemmelse med Guds vilje… skjer det som han ber om’ (L&p 46:30) [se også 1 Johannes 5:14; Helaman 10:5].
Av alt dette lærer vi at selv Herrens tjenere som utøver hans guddommelige myndighet i omstendigheter hvor det er tilstrekkelig tro til å bli helbredet, ikke kan gi en prestedømsvelsignelse som vil få en person til å bli helbredet hvis det ikke er Herrens vilje.
Som Guds barn som kjenner til hans store kjærlighet og hans kunnskap om hva som er best for vår evige velferd, stoler vi på ham. Evangeliets første prinsipp er tro på Herren Jesus Kristus, og tro betyr tillit. Jeg følte denne tilliten i en tale min fetter holdt i begravelsen til en tenåringsjente som døde av en alvorlig sykdom. Han uttalte disse ordene som først forbløffet meg og så oppbygget meg: ‘Jeg vet at det var Herrens vilje at hun døde. Hun hadde godt legetilsyn. Hun fikk prestedømsvelsignelser. Navnet hennes var på bønnelisten i templet. Hun var med i hundrevis av bønner om at hun måtte bli frisk. Og jeg vet at det er nok tro i denne familien til at hun ville ha blitt helbredet om det ikke var Herrens vilje å bringe henne hjem nå.’ Jeg følte den samme tilliten i det som ble sagt av faren til en annen spesiell jente som døde av kreft i tenårene. Han erklærte: ‘Vår familie tror på Jesus Kristus, og troen er ikke avhengig av resultater.’ Dette stemmer med min oppfatning. Vi gjør alt vi kan for at en av våre kjære skal bli frisk, og så legger vi resultatet i Herrens hender” (“Helbredelse av syke,” Ensign eller Liahona, mai 2010, 50).
For å hjelpe elevene å forstå at det kreves tro for å utføre mirakler, kan du be en elev lese høyt den første setningen på utdelingsarket av eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum. Spør deretter:
Hvilke viktige sannheter underviste eldste Oaks om tro?
For å få ytterligere innsikt fra eldste Oaks, kan du vurdere å lese eller fortelle med egne ord den andre uttalelsen på utdelingsarket. Du kan nevne at eldste Oaks rettet denne talen til prestedømsbærere. Drøft følgende spørsmål:
Hva sa eldste Oaks at det kreves av oss når vi ber i tro om at et mirakel skal skje?
Hvorfor er det viktig å huske at det vi søker, må være i samsvar med vår himmelske Faders vilje?
Bær vitnesbyrd om at mirakler fremdeles skjer i dag. Presenter følgende uttalelse av eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste Dallin H. Oaks
“Mirakler skjer hver eneste dag i Kirkens arbeid og i våre medlemmers liv. Mange av dere har vært vitne til mirakler, kanskje flere enn dere er klar over” (“Miracles,” Ensign, juni 2001, 6).
Hvorfor tror dere at vi ikke alltid oppfatter miraklene som finner sted i vårt liv? (Når elevene svarer, kan du påpeke at noen mirakler innebærer spektakulære tilkjennegivelser av Herrens kraft. Mange mirakler er en relativt små og finner sted i den enkeltes liv. [Se Sydney S. Reynolds, “En Gud som gjør mirakler,” Liahona, juli 2001, 12.])
Hva viser disse små, personlige miraklene om vår himmelske Faders og Jesu Kristi interesse for oss?
Hvilke eksempler på “små” eller “hverdagslige” mirakler kan dere komme på? (Hvis ingen svarer, kan du vurdere å dele noen som nevnes av søster Sydney S. Reynolds i Primærs øverste presidentskap i “En Gud som gjør mirakler” [Liahona, juli 2001, 12].)
Be elevene svare skriftlig på følgende spørsmål:
Hva kan du gjøre for å bli flinkere til å gjenkjenne og bli mer takknemlig for Herrens mirakler – både små og store – i ditt liv?
Oppfordre elevene til ydmykt å overveie hvordan de kan handle ifølge det de skrev. Rund av leksjonen ved å spørre om noen av elevene ønsker å bære sitt vitnesbyrd om Frelseren og den kjærlighet de har følt fra ham og for ham.