“12.–18. april. Lære og pakter 37–40: ‘Hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine’,” Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: Lære og pakter 2021 (2020)
“12.–18. april. Lære og pakter 37–40,” Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: 2021
Saints Move to Kirtland [Hellige flytter til Kirtland], av Sam Lawlor
12.–18. april
Lære og pakter 37–40
“Hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine”
Å skrive ned inntrykk mens du studerer er en måte du kan adlyde Guds råd om å “samle visdom” (Lære og pakter 38:30).
Skriv ned dine inntrykk
For de tidlige hellige var Kirken mer enn et sted der man fikk høre forkynnelse på søndagen. Gjennom sine åpenbaringer til Joseph Smith har Herren beskrevet Kirken med ord som sak, rike, Sion, og, ganske ofte, verk. Det kan ha vært del av det som tiltrakk mange tidlige medlemmer til Kirken. Så mye de enn elsket Kirkens gjengitte lære, ønsket mange også noe de kunne vie livet sitt til. For noen av dem var likevel ikke Herrens befaling av 1830 til de hellige om å samles i Ohio lett å følge. For folk som Phebe Carter innebar det å forlate behagelige hjem til fordel for et ukjent nybyggerland (se “Voices of the Restoration” på slutten av denne oversikten). I dag kan vi tydelig se hva disse hellige bare kunne se med troens øyne: Herren hadde store velsignelser i vente for dem i Ohio.
Behovet for å samles i Ohio er lengst forbi, men hellige samles i dag om det samme formålet, det samme verket: å “frembringe Sion” (Lære og pakter 39:13). I likhet med de tidlige hellige forsaker vi “verdens bekymringer” (Lære og pakter 40:2) fordi vi stoler på Herrens løfte: “Du skal motta … en velsignelse så stor som du aldri før har kjent” (Lære og pakter 39:10).
Se også Saints [Hellige], 1:109–11.
Forslag til personlig skriftstudium
Hva oversatte Joseph Smith i 1830?
I dette verset refererte Herren til Joseph Smiths arbeid med en inspirert revisjon av Bibelen, som ble omtalt som en “oversettelse”. Da Joseph mottok åpenbaringen nedtegnet i kapittel 37, hadde han gjort ferdig noen kapitler av Første Mosebok og hadde akkurat lært om Enok og hans by Sion (se 1 Mosebok 5:18–24; Moses 7). Noen av prinsippene Herren underviste Enok, ligner på de han åpenbarte i kapittel 38.
Se også Church History Topics, “Joseph Smith Translation of the Bible,” ChurchofJesusChrist.org/study/topics.
Joseph Smith arbeider sammen med Sidney Rigdon på en inspirert revisjon av Bibelen. Illustrasjon av Annie Henrie Nader
Gud samler oss for å velsigne oss.
Herren avsluttet befalingen om å samles i Ohio ved å si: “Se, her er visdom” (Lære og pakter 37:4). Ikke alle oppfattet denne visdommen med det samme. I kapittel 38 åpenbarte Herren sin visdom mer detaljert. Hva lærer du i vers 11-33 om velsignelsene ved å samles? Kirkens medlemmer befales ikke lenger å samles ved å flytte til et sted. På hvilke måter samles vi i dag? Hvordan angår disse velsignelsene oss? (Russell M. Nelson, “Innsamlingen av det adspredte Israel,” Ensign eller Liahona, nov. 2006, 79–81.)
Mens du leser resten av dette kapittelet, se etter skriftsteder som kan ha hjulpet de hellige til å få den nødvendige tro til å adlyde Guds bud om å samles i Ohio. Tenk også på bud han har gitt deg og den tro du trenger for å adlyde dem. Følgende spørsmål kan veilede deg i studiet:
-
Hva finner du i vers 1–4 som gir deg tillit til Herren og hans bud?
-
Hvordan kan vers 39 hjelpe deg til å adlyde Guds bud, også når de krever et offer?
Hva annet finner du?
Lære og pakter 38:11–13, 22–32, 41–42
Hvis jeg er beredt, trenger jeg ikke å frykte.
De hellige hadde allerede fått erfare mye forfølgelse, og Herren visste at mer ville komme (se Lære og pakter 38:11–13, 28–29). For at de ikke skulle frykte, åpenbarte han et dyrebart prinsipp: “Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte” (Lære og pakter 38:30). Grunn litt på de utfordringer du har. Når du studerer kapittel 38, lytt til Åndens tilskyndelser om hvordan du kan forberede deg på utfordringer slik at du ikke trenger å frykte.
Se også Ronald A. Rasband, “Vær ikke bekymret,” Ensign eller Liahona, nov. 2018, 18–21.
Verdens bekymringer må ikke avlede meg fra å adlyde Guds ord.
Les kapittel 39–40, herunder den historiske bakgrunnen i kapitteloverskriftene, og vurder hvordan James Covels erfaring kan gjelde deg. Tenk for eksempel på tider da ditt “hjerte var rettferdig for [Gud]” (Lære og pakter 40:1). Hvordan ble du velsignet for din trofasthet? Tenk også på hvilke av “verdens bekymringer” du står overfor (Lære og pakter 39:9; 40:2). Hva finner du i disse versene som inspirerer deg til å bli mer konsekvent lydig?
Se også Matteus 13:3–23.
Forslag til familiens skriftstudium og hjemmeaften
-
Lære og pakter 37:3.For å hjelpe familien din til å forstå hva de hellige ofret for å samles i Ohio, kan du vise til kartet som følger med denne oversikten.
-
Lære og pakter 38:22.Hvordan kan vi gjøre Jesus Kristus til vår families “lovgiver”? Hvordan kan det å følge hans lov gjøre oss til “et fritt folk”?
-
Lære og pakter 38:24–27.For å lære barn hva det vil si å “[være] ett” kan du hjelpe dem med å telle alle i familien, og snakke om hvorfor hver enkelt er viktig for deres familie. Vektlegg at sammen er dere én familie. Du kan hjelpe dine barn med å tegne et stort 1 på en plakat og pynte den med tegninger eller bilder av hvert familiemedlem. Du kan også skrive på plakaten ting dere skal gjøre for å bli mer forenet som familie. Dere kan også se videoen “Love in Our Hearts” (ChurchofJesusChrist.org) eller lese Moses 7:18.
-
Lære og pakter 38:29–30.Dere kan drøfte erfaringer familien eller en i familien har hatt i det siste som krevde forberedelse. Hvordan påvirket din forberedelse erfaringen? Hva ønsker Herren at vi skal forberede oss til? Hvordan kan det å være forberedt hjelpe oss til å ikke være fylt av frykt? Hva kan vi gjøre for å forberede oss?
-
Lære og pakter 40Hva betyr utsagnet “verdens bekymringer” (vers 2) for oss? Er det noen av verdens bekymringer som forhindrer oss fra å motta Guds ord “med glede”? Hvordan skal vi overvinne dem?
For flere undervisningsforslag for barn, se denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for Primær.
Sangforslag: “Elsk hverandre,” Barnas sangbok, 39
Gjenopprettelsens stemmer
Samling i Ohio
Kirtland Village [Landsbyen Kirtland], av Al Rounds
Blant de mange hellige som samlet seg i Ohio i 1830-årene, var Phebe Carter. Hun sluttet seg til Kirken i den nordøstlige delen av USA da hun var midt i tyveårene, men hennes foreldre gjorde ikke det. Senere skrev hun om sin beslutning om å flytte til Ohio for å forenes med de hellige:
“Mine venner undret seg over mitt valg, og det gjorde jeg også, men noe inni meg drev meg videre. Min mors sorg da jeg dro hjemmefra var nesten mer enn jeg kunne utholde, og hadde det ikke vært for ånden inni meg, ville jeg til slutt ha gitt etter. Min mor fortalte meg at hun heller ville se meg begravet enn å vandre slik alene ut i en hjerteløs verden.
‘Phebe,’ sa hun ettertrykkelig, ‘vil du komme tilbake til meg hvis du finner ut at mormonismen er falsk?’
Jeg svarte, ‘Ja, mor, det vil jeg’ … Svaret mitt ga henne lindring, men prisen vi betalte var mye sorg ved å skille lag. Da tiden for min avreise var kommet, våget jeg ikke å si farvel av frykt for å vakle, så jeg skrev mitt farvel til hver enkelt og la dem på bordet mitt, før jeg løp ned trappen og hoppet opp i vognen. Slik forlot jeg det elskede barndomshjemmet for å leve mitt liv sammen med Guds hellige.”1
I et av avskjedsbrevene skrev Phebe:
“Kjære foreldre – det er nå like før jeg skal forlate mine foreldres hjem for en tid … hvor lenge vet jeg ikke – men ikke uten takknemlighetsfølelser for den godhet som jeg har fått del i fra jeg var et spedbarn frem til nå – men forsynet ser ut til å ville det annerledes nå enn slik det har vært. La oss overlate alt dette i forsynets hender og være takknemlige for at vi har fått lov til å leve sammen så lenge under så gunstige omstendigheter som de vi har, med troen på at alt vil være til vårt beste hvis vi elsker Gud over alt annet. La oss innse at vi kan be til Gud som vil høre alle sine skapningers oppriktige bønner og gi oss det som er best for oss …
Mor, jeg tror at det er Guds vilje med meg at jeg skal reise vestover, og jeg har vært overbevist om det i lang tid. Nå er veien åpnet …, jeg tror at det er Herrens ånd som har forårsaket det, som er tilstrekkelig i alle henseender. Å, vær ikke engstelig for barnet deres. Herren vil trøste meg. Jeg tror at Herren vil ta vare på meg og gi meg det som vil være til det beste … Jeg reiser fordi min Mester kaller – han har gjort min plikt tydelig.”2
