Bare digitalt
Vi kan øve på fullkommenhet
Fra en tale på en kvinnekonferanse ved Brigham Young University i 2021.
Frelseren, hvis nåde gjør evig fullkommenhet mulig, gir oss muligheter til å øve på fullkommenhet i dette liv.
I over 30 år har jeg praktisert som advokat. Jeg tror det er en grunn til at de omtaler det som advokatpraksis.
Jeg har aldri mottatt en fullkommen vitneforklaring eller gjennomført et fullkomment kryssforhør – det var alltid et annet spørsmål eller et bedre spørsmål jeg kunne ha stilt.
Jeg har aldri skrevet et perfekt saksresymé, for i ettertid var det alltid et punkt jeg kunne ha formulert på en tydeligere måte.
Og jeg fremla aldri et perfekt innlegg foran en dommer. Det var nesten alltid midt på natten etter innlegget at jeg kom på noe veldig smart og overbevisende jeg kunne ha sagt.
Men jeg tror tjenesten jeg utførte for klientene mine, ikke bare var tilfredsstillende, men også av verdi. Jeg praktiserte som advokat med fokus på forandring, forbedring og fullkommengjørelse. Selv om anstrengelsene mine var ufullkomne, var de tilstrekkelige fordi jeg øvde.
Sariahs eksempel
En av mine beste venner i Mormons bok er Sariah. Det gleder meg alltid å lese om henne i 1 Nephi. Jeg kan kjenne meg igjen i henne. Reaksjonene hennes virker ekte for meg. Sariah utøvde tro da hun forlot Jerusalem og sitt gull og sølv og ikke tok med seg noe annet ut i villmarken enn familien og noen få nødvendige forsyninger. Husk så fra kapittel 3 at Lehi drømte at Lehis og Sariahs sønner skulle vende tilbake til Jerusalem for å hente messingplatene hos Laban.
Situasjonen ble mer intens for Sariah, slik vi får vite to kapitler senere i 1 Nephi 5. Sønnene hennes hadde vært borte en stund – vi vet ikke sikkert hvor lenge, men vi vet at de hadde reist tilbake til Jerusalem, dratt hjem for å laste opp alle sine dyrebare ting og anvendt flere strategier for å få tak i platene fra en umedgjørlig Laban. Og Sariah var bekymret!
Sariah reagerte slik jeg tror jeg kunne ha gjort. Hun var bekymret for sønnene sine, hun sørget på grunn av dem, hun klaget litt, og på ett tidspunkt sa hun noe til Lehi som hun trolig senere angret på, om at han var en mann som hadde syner.
Men Sariah utøvde tro. Hun lyttet til de trøstende ordene Lehi talte til henne. Hun øvde på tålmodighet. Hun øvde på å vente på Herren. Hun øvde på å støtte sin mann. Og da sønnene hennes kom tilbake med messingplatene, ble hennes glede fullkommen! Og da visste hun “med sikkerhet” (1 Nephi 5:8) at de var på oppdrag fra Herren. Hennes øvde tro var faktisk så sterk at hun var villig til å gå ombord på et skip bygget av sine sønner, som ikke var skipsbyggere, for å seile til et ukjent bestemmelsessted, som viste seg å være det lovede land.
Sariah øvde. Hun utøvde tro på Herren Jesus Kristus og tålmodighet og langmodighet. Hun øvde på fullkommenhet.
Jordisk fullkommenhet kontra evig fullkommenhet
Vi kan være fullkomne i avgrensede oppgaver. Vi kan for eksempel være fullkomne med hensyn til å lese Mormons bok hver dag. Vi kan betale tiende fullkomment. Eller vi kan spille et musikkstykke med nøyaktighet og treffe hver eneste tone. Men jeg lurer på om en musiker som fremfører et musikkstykke uten å gjøre feil, fremdeles lurer på om han eller hun uttrykte riktig mengde følelser. For meg er det forskjellen på jordisk fullkommenhet – å treffe hver eneste tone riktig – og evig fullkommenhet – å skape en himmelske sang. Denne himmelske sangen kan bare spilles sammen med og på grunn av Frelseren.
President Russell M. Nelson har undervist oss: “Fullkommenhet kommer etter hvert. Den kan ikke komme fullstendig før etter oppstandelsen, og bare gjennom Herren. Den venter alle som elsker ham og holder hans bud.”1
I Moronis siste appell til oss sa han: “Kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham, og nekt dere all ugudelighet. Og hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus” (Moroni 10:32).
Jaredittenes eksempel
Husker du Jareds bror og hans folk, som ble bedt om å bygge båter ifølge Herrens instruksjoner? Båtene var små, lette på vannet og tette som kar.
Og som en enorm troshandling gikk jaredittene ombord i båtene de hadde bygget, og “mange ganger ble [de] begravet i havets dyp, fordi bølger … skyllet over dem … Og … vinden [sluttet ikke] å blåse … mens de var på vannene”, helt til de etter 344 dager kom til det lovede land. (Se Ether 6:6, 8, 11, 12.)
Men husk at før jaredittene gikk ombord i båtene for å dra til det lovede land, mens de var på reise i villmarken, “bygget [de] båter som de brukte til å krysse mange vann med, og de ble stadig ledet ved Herrens hånd” (Ether 2:6). De hadde øvd på båtbygging og utøvd tro på Herren før deres 344 dager lange reise begynte. Herren kunne naturligvis ha ledet dem rundt disse vannmassene mens de var på reise i villmarken. Men det gjorde han ikke! Han lot dem øve på å bygge båter, og ikke minst ga han dem anledninger til å utøve sin tro på ham. Jeg tror deres øvelse forberedte dem på denne svært lange reisen til det lovede land.
Frelseren gjør fullkommenhet mulig
Vi øver på fullkommenhet for å vende tilbake til vårt himmelske hjem. Og Frelseren, hvis nåde gjør evig fullkommenhet mulig, gir oss muligheter til å øve.
Fullkommenhet, jordisk og evig, er vårt mål. Øvelse gjør mester sammen med Frelseren. Han utgjør hele forskjellen. President Nelson har gitt oss følgende råd: “La oss gjøre vårt aller beste og forsøke å forbedre oss hver dag. Når våre ufullkommenheter kommer frem, kan vi fortsette å forsøke å rette på dem. Vi kan bli bedre til å tilgi feil hos oss selv og dem vi er glad i. Vi kan få trøst og bli mer tålmodige.”2
Fortsett å øve! Vår kjære profet har minnet oss om at “Herren elsker innsats, for innsats gir belønning som ikke kan komme uten den.”3
Jeg vitner om at Herren er glad i deg og ønsker at du skal komme hjem. Fullkommenhet kommer etter hvert i ham og sammen med ham.