Et brev fra en apostel
Av president M. Russell Ballard
Fungerende president for De tolv apostlers quorum
Fra talen “An Epistle to the Saints of the Utah Salt Lake Area” [Et brev til de hellige i Utah Salt Lake-området] som ble holdt på en flerstavskonferanse 11. september 2016.
Jeg vil heve min røst for å advare dere mot noen av utfordringene vi står overfor i dag.
Bilde av tre fra Getty Images; detalj fra Paul the Apostle [Apostelen Paulus], av Jeff Ward
Apostelen Paulus holdt kontakt med de fordums hellige ved hjelp av brev som han sendte til forskjellige menigheter for å formidle sin kjærlighet, veiledning og undervisning. Fordi jeg ikke personlig kan møte dere alle, vil jeg verbalt gi dere mitt eget brev for å uttrykke min kjærlighet, takknemlighet og undervisning.
Til de hellige i Korint skrev Paulus: “Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel” (1 Korinterbrev 1:1).
Jeg har også blitt kalt til å være en Jesu Kristi apostel, og som et spesielt vitne om Herren vitner jeg, slik Paulus gjorde i sine brev, om at Jesus Kristus ga seg selv for oss og at Faderen reiste ham opp fra de døde (se Galaterne 1:1, 4). Jeg vitner også om at Jesus Kristus gjenopprettet sin kirke gjennom profeten Joseph Smith i disse siste dager, og at evangeliets fylde og velsignelsene forbundet med evige pakter er tilgjengelig for alle som vil tro og følge Herren Jesus Kristus.
I min hilsen til dere bruker jeg Paulus’ ord: “Til … Guds menighet … de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige … nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus” (1 Korinterbrev 1:2–3).
Mine brødre og søstre, for å holde vårt evangeliehjerte sunt, trenger vi regelmessige kontroller. Jeg har bedt om himmelens hjelp, og har mottatt noen anbefalinger til dere som vil holde dere åndelig sunne og sterke.
Paulus advarte hellige på sin egen tid mot de åndelige farene de sto overfor. Til galaterne skrev han:
“Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
skjønt det ikke finnes noe annet ‒ det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet” (Galaterne 1:6–8).
Jeg vil heve min røst slik Paulus gjorde, om at det finnes dem “som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium”. Jeg ville unndra meg min plikt hvis jeg ikke hevet min røst for å advare dere mot utfordringene vi står overfor i dag.
To krefter i universet
Mine brødre og søstre, glem aldri at det er to krefter i universet: én som oppfordrer oss til å velge det riktige og oppleve evig glede og lykke, og den andre som innbyr oss til å velge det motsatte, noe som vil medføre sorg og anger. Vi lærer at livet er en prøve – en tid for å se hvilken oppfordring vi vil følge.
Jeg minner dere om Jesu profeti om de siste dager som vi nå lever i: “For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig” (Matteus 24:24). Vi blir lei oss når vi ser noen av de “utvalgte” bli ført vill, slik Jesus advarte og sa.
Jeg besøkte nylig en lund med kjempefuruer som ble plantet på universitetsområdet ved Brigham Young University for mange år siden. En venn av meg forklarte at kjempefuru er verdens største trær, og at de kan bli 87 meter høye i naturen. De kan leve i mer enn 3000 år.
Et av trærne døde og måtte hugges ned, og bare en stubbe sto igjen for å minne dem som gikk forbi om at et høyt og majestetisk tre en gang hadde stått der. Universitetets arborist ville vite hva som hadde drept treet, ettersom kjempefuruen absolutt ikke døde av alderdom. Etter en undersøkelse kom han frem til at treets røtter hadde dødd av vannmangel.
Hvordan var dette mulig ettersom treet hadde trivdes der i mer enn 50 år? Arboristen fant ut at grunnvannsmagasinet som hadde gitt næring til den lille lunden, hadde flyttet seg som en uønsket konsekvens av at det hadde blitt oppført en bygning like øst for lunden.
For meg er dette et perfekt bilde på hva som skjer når trofaste medlemmer av Kirken – de “utvalgte”, som etter alt å dømme synes å stå høyreist og rakt i troen – dør åndelig.
I likhet med det døde kjempefurutreet fikk disse medlemmene en gang sin åndelige næring fra kilden med levende vann som Jesus Kristus tilbyr dem. Men av en eller annen grunn har de beveget seg bort fra kilden til åndelig næring, og uten denne næringen har deres ånd blitt sløvet, og til slutt har de dødd åndelig.
Hvordan kan vi være sikre på at våre åndelige røtter alltid er koblet til kilden med levende vann?
Avgjørende vaner
Herren har forklart enkle, personlige vaner som holder oss forankret, grunnfestet og knyttet til ham. Når slike vaner følges av hele vårt hjerte, med ærlig hensikt og uten hykleri og bedrag, gjør de oss i stand til å være urokkelige disipler av Herren Jesus Kristus.
Disse avgjørende vanene omfatter tingene som synes å lett kunne glippe for oss i vårt svært travle liv, til og med når vi er opptatt med gode ting som å skaffe oss utdannelse, arbeide for å forsørge en familie og engasjere oss i tjeneste i samfunnet og i Kirken.
Slike ting omfatter oppriktig daglig bønn, trofast faste, regelmessig studium og overveielse av Skriftene og levende profeters ord, å gjøre sabbaten til en lyst, å delta i nadverden med ydmykhet og alltid minnes Frelseren, å tilbe i tempelet så ofte som mulig, og til slutt, å hjelpe de trengende, fattige og ensomme – både de vi har i nærheten og i resten av verden.
Når noen slutter å gjøre disse enkle, men nødvendige tingene, avskjærer de seg fra kilden med levende vann og lar Satan grumse til tankene deres med sitt bedragerske og forurensede vann, som tetter trofasthetens arterier og tapper ånden med forfalsket næring. Synd og skyldfølelse formørker sinnet – noe som får mange til å fornekte tidligere inspirasjon og åpenbaring og fører til at de “omvender seg” fra sannhetene i Jesu Kristi evangelium.
Noe jeg stadig tenker på, er vissheten om at personer som ikke holder fokus på Jesu Kristi enkle lære og evangelium, til slutt vil lytte til falske lærere og selverklærte profeter og slutte seg til verdslige filosofier. Disse alternative røstene omfatter:
Foto av kredittkort fra Getty Images
-
Den fristelse som hovmodig velstand utgjør.
-
Ønsker som overstyrer behov, og dermed øker personlig gjeld.
-
Rekreasjon og underholdning som kan gå på bekostning av evangeliets sunne godhet.
-
Aktiviteter som hindrer oss i riktig overholdelse av sabbatsdagen.
-
Podkaster og nettsteder som vekker spørsmål og tvil uten å være intellektuelt ærlige nok til å presentere Herrens perspektiv på en tilstrekkelig og ærlig måte.
Hjelp andre å finne svar
La meg forsikre meg om at dere forstår dette viktige poenget. Det er absolutt ingenting galt i å stille spørsmål eller undersøke vår historie, vår lære og våre fremgangsmåter. Gjenopprettelsen begynte da Joseph Smith søkte svar på et oppriktig spørsmål.
Foreldre, ledere i hjelpeorganisasjonene, lærere i Kirken (herunder Seminar- og Institutt-lærere), biskoper og stavspresidenter: Når noen kommer til dere med et spørsmål eller en bekymring, vær så snill å ikke bare avfeie spørsmålet. Ikke be ham eller henne om ikke å tenke på det spørsmålet. Vær så snill å ikke trekke vedkommendes hengivenhet til Herren eller hans verk i tvil. Hjelp i stedet vedkommende å finne svar på spørsmålene.
Jeg blir bekymret når jeg hører om oppriktige mennesker som stiller ærlige spørsmål om vår historie, vår lære eller våre handlemåter, og så blir behandlet som om de var troløse. Dette er ikke Herrens måte. Som Peter sa: “Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere” (1 Peter 3:15).
Vi må bli flinkere til å svare på oppriktige spørsmål. Selv om vi kanskje ikke er i stand til å besvare alle spørsmål om universet eller om vår historie, vår lære og våre handlemåter, kan vi gi mange svar til dem som er oppriktige. Når vi ikke vet svaret, kan vi søke etter svar sammen – en felles søken som kan bringe oss nærmere hverandre og nærmere Gud. Vi vil kanskje ikke alltid finne tilfredsstillende svar på våre spørsmål. I slike stunder er det lurt å huske at det fortsatt er plass til tro i religionen. Noen ganger kan vi lære, studere og vite, og noen ganger må vi ha tro, tillit og håp.
Hjelp dem som har spørsmål, å forstå at Herren ikke krever at hans hellige skal ha høyere utdannelse i historie og lære. Derfor skulle vi ikke forvente at foreldre, ledere og lærere har alle svarene på ethvert spørsmål. Selv blant Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum finnes det dem som har svært forskjellig bakgrunn og opplæring, og dette gjør det mulig å dele et bredt spekter av erfaringer under våre samtaler og drøftelser.
Når jeg har et spørsmål som jeg ikke kan besvare, vender jeg meg ofte til dem som kan hjelpe meg. Kirken er velsignet med profesjonelle religionsforskere og dem som har viet et helt liv til studium, som har blitt kjent med vår historie og Skriftene. Disse tenksomme mennene og kvinnene gir oss sammenheng og bakgrunn så vi bedre kan forstå vår hellige fortid og våre nåværende handlemåter. Velsignet ved denne informasjonen som de gir oss, er jeg bedre rustet til å søke veiledning fra Den hellige ånd.
Kirken er opptatt av åpenhet, og har utgitt verdifulle ressurser for å gi ny innsikt og en enda bedre ramme rundt historien om gjenopprettelsen gjennom nettstedet Joseph Smith Papers og artiklene om emner i evangeliet på ChurchofJesusChrist.org. Det er en bemerkelsesverdig tid for å studere Kirkens historie og lære, med et vell av ressurser og eksperter som kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon og forståelse av vår fortid. Dere skulle alltid be og følge tilskyndelser fra Den hellige ånd, som åpenbarer åndelige sannheter.
Lev innenfor rammen av det dere tjener
Jeg er bekymret over at noen medlemmer lever over evne i et forsøk på å holde tritt med sine naboer. Vi begår en svært alvorlig feil når vi sammenligner oss med dem som har stor rikdom, og glemmer at de fleste av oss allerede har hatt fremgang i landet. Vær tilfreds med og nyt velsignelsene dere allerede har mottatt, istedenfor å bli slave av uklok bruk av forbrukslån. Unnlat aldri noensinne å betale tiende, og gi et rundhåndet fasteoffer for å hjelpe de fattige.
Nyt hverandres selskap
Noen av dere er kanskje overbelastet med mange aktiviteter, også gode. Vær forsiktige så dere ikke overbelaster deres barn. Slå av sosiale medier og andre ytre distraksjoner fra tid til annen slik at dere kan sitte og snakke og nyte hverandres selskap. Slik jeg nylig sa på generalkonferansen, skulle dere ha familieråd regelmessig (se “Familieråd”, Liahona, mai 2016, 63–65).
Husk Herrens råd: “Hold opp, og kjenn at jeg er Gud” (Salmene 46:11; se også Lære og pakter 101:16).
For å holde familiens medlemmer opptatt og borte fra det som betyr mest, er det alltid noen som lager noe nytt – en ny app eller et spill, for eksempel, som får unge mennesker til å se ned på smarttelefonen istedenfor opp for å se alt det vakre som finnes i Guds vidunderlige verden, eller til og med en de kan være interessert i å møte, gå på stevnemøter og gifte seg med, og som de kunne hatt et ekte forhold til som ville ført til evige velsignelser.
Elsk din neste
Så noen ord om våre venner, naboer og bekjente på skolen og jobben som ikke er medlem av Kirken. Selv om vi tar den store misjonsbefalingen og oppdraget fra Herren på alvor: “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn” (Matteus 28:19), ærer og respekterer vi alles handlefrihet til å tenke og tro ‒ eller ikke tro ‒ som de vil.
Hvis en nabo, arbeidskollega eller skolekamerat ikke er interessert i å undersøke evangeliet, må vi alltid fortsette å vise vennskap. Vår kjærlighet til dem skulle ikke være betinget. Den skulle være oppriktig og uten forbehold.
Våre barn lærer best ved foreldre og lederes eksempel. La oss være forsiktige med hva vi sier om andre og hvordan vi behandler våre medmennesker. Husk at vi har all rett til å være uenige, men vi må ikke bli ubehagelige.
Jesus sa: “Du skal elske din neste som deg selv” (Matteus 19:19). Hvis vi er hans disipler, må vi utøve kristen høflighet og vennlighet overfor alle vi møter, også dem som har valgt å ta avstand fra Kirken.
La oss gå sammen med alle velmenende mennesker i alle gode saker, og inkludere dem i våre venne- og bekjentskapskretser. La oss virkelig ønske dem velkommen til våre møtehus og menighetsaktiviteter.
Fred og profetiske råd
Mitt apostoliske brev til dere slutter med mitt vitnesbyrd om at hvis dere nøye overveier profetenes råd, vil dere finne deres åndelige røtter knyttet til “en kilde med vann som veller fram til evig liv” (Johannes 4:14). Dere vil ikke dø åndelig som det vakre kjempefurutreet. Jeg vitner om at dere i stedet vil få mer fred, glede og lykke i livet ved å ta imot Jesus Kristus og tjenerne han har kalt, og ved å følge hans evangelieplan. Med mindre verdens innbyggere vender sitt hjerte tilbake til Gud og hans læresetninger og plan, vil vi visselig få oppleve konsekvensene som er åpenbart i Skriftene.
Mine kjære brødre og søstre, vi er befalt å forberede Kirken og oss selv til de dager som visselig vil komme hvis verdens innbyggere fortsetter å ignorere eller se bort fra Gud vår himmelske Fader og hans elskede Sønn, Herren Jesus Kristus. Skriftene er tydelige på konsekvensene av å vende seg bort fra Gud.
Vi er glad i dere. Det er mitt privilegium å be vår himmelske Fader velsigne dere. Må dere ha fred. Må dere føle glede i deres hjerte. Må dere ha mot til å omvende dere hvis det trengs. Hvis det er noe som foregår i livet deres som ikke er bra, må Herren velsigne dere med mot til å omvende dere og forandre dere, fra og med i dag. Må Herren gi dere styrke til å vende deres hjerte til ham, elske ham og tjene ham, slik at dere trygt kan fortsette gjennom jordelivet og forberede dere til den dagen da dere vil bli holdt i vår himmelske Faders og hans elskede Sønns armer.
Som et spesielt vitne om Kristus vitner jeg for dere at jeg vet at Jesus er Kristus. Han er Guds Sønn. Det jeg har sagt, er sant, og jeg håper dere vil motta mitt brev i den ånd jeg har talt. Jeg vitner om at dette er Jesu Kristi Kirke.
Må Gud velsigne dere, mine kjære brødre og søstre, mens vi gjør alt vi kan for å forberede oss til dagen da verdens Frelser og Forløser vil komme igjen som vår Herre og Konge.