Kun digitalt
Du trenger ikke alltid å vente på et svar
Å ta avgjørelser uten å motta bekreftelse fra Gud er noe vi ofte strever med, men når vi går frem i tro vil han hjelpe oss å vite at vi er på riktig vei.
Artikkelforfatteren bor i New Mexico i USA.
Da jeg skulle begynne på universitet igjen etter min misjon, vurderte jeg hvem jeg skulle dele rom med. Pappa foreslo at jeg skulle kontakte en søstermisjonær som nylig hadde tjent i min hjemmemenighet og nettopp hadde fullført sin misjon. Han forklarte at Holly skulle flytte til mitt universitet og at hun kanskje ikke kjente så mange mennesker der.
Selv om jeg kjente Holly litt fra hennes tid i vår menighet, var jeg nølende med å invitere henne til å bo sammen med meg. Jeg var bekymret for at hun ville synes det var rart, siden vi ikke kjente hverandre så godt – og også fordi jeg ikke visste om vi ville gå godt sammen.
På tross av bekymringene mine, følte jeg at det ville være fornuftig å følge pappas forslag. Jeg hadde bedt om å få nye venner når jeg skulle begynne på skolen igjen, så jeg følte at min himmelske Faders hånd kunne være med i pappas forslag. Jeg bestemte meg for å spørre henne. Holly takket ja til invitasjonen, og i løpet av året vi bodde sammen ble hun en av mine bestevenner. Holly har gitt meg råd og omsorg under kritiske øyeblikk i mitt liv, og jeg har kunnet være der for henne også.
Livet vårt er fylt med avgjørelser. De kan variere i betydning, men noen ganger er det de små avgjørelsene som har størst innflytelse på oss senere i livet. Selv om vår himmelske Fader kanskje opprinnelig ikke åpenbarer for oss hvilket valg som er best i enhver situasjon, har han gitt oss handlefrihet til å handle ifølge evangeliets prinsipper og gå frem i tro. Jeg trodde ikke at det å velge en romkamerat på universitetet ville ha en varig innvirkning på mitt liv, men det hadde det. Det var først etter at jeg henvendte meg til Holly at jeg innså at Herren lot meg ta min egen gode avgjørelse, og jeg ble velsignet på grunn av det. Fordi jeg fulgte den veien jeg følte var riktig, kunne min himmelske Fader bringe en fantastisk person inn i mitt liv.
Jeg lurer på hva som kunne ha skjedd hvis jeg hadde tilnærmet meg andre små avgjørelser med en mer Kristus-lignende holdning – hvis jeg hadde lagt til side laptopen når en jente satte seg ved siden av meg for å spise lunsjen sin på universitetet, eller hvis jeg hadde fortalt mer om mine trosoppfatninger da en venn fortalte meg at hun satt på gjerdet angående religion. Jeg følte kanskje ikke en sterk åndelig tilskyndelse i de øyeblikkene, men jeg visste at det ville ha vært godt å gjøre dette, og jeg er sikker på at Gud ville ha gjort det til en velsignelse for alle involverte. Fordi jeg valgte å ikke gjøre noe, vil jeg aldri få vite hva som kunne ha skjedd.
Å ta avgjørelser uten å motta direkte tilskyndelser eller svar er noe vi ofte strever med. I disse øyeblikkene, istedenfor å vente på grønt lys fra Gud, er vi i stand til å bruke handlefrihetens gave til å velge godt på egenhånd. Mormon underviste følgende: “Alt som innbyr til å gjøre godt og tilskynder til å tro på Kristus, kommer ved Kristi kraft og gave. Derfor kan dere ha en fullkommen kunnskap om at det er av Gud” (Moroni 7:16).
Så neste gang du må ta en avgjørelse, spør deg selv: “Er det godt?” for alt godt kommer fra Gud. Akkurat som Frelseren aldri nølte med å gjøre godt, kan vi stole på oss selv og vår evne til å velge å gjøre godt hver dag, i både store og små ting. Og Gud vil gjøre de gode valgene til noe stort.