Det handler ikke om stolene
Janessa Orgill
Iowa, USA
Illustrasjon: Dan Burr
Det var ingen i kirken da jeg, som Unge kvinners president, kom for å sette frem stolene i kultursalen kvelden før en Unge kvinners aktivitet. Jeg var gravid i syvende måned, og jeg måtte sette frem stolene nesten helt alene. Men snart kom sekretæren min og en av rådgiverne mine for å hjelpe meg å bli ferdig. Deretter begynte vi å henge opp dekorasjoner.
Det var da en dame stakk hodet inn og sa: “Jeg beklager, men Hjelpeforeningen har reservert dette rommet til vår yoga-klasse i kveld.”
Vi spurte om det var et annet rom de kunne bruke, men de andre rommene var opptatt. Så vi gjorde den eneste tingen vi kunne gjøre; vi tok bort stolene. Da jeg dro hjem den kvelden var jeg sliten, og jeg visste at neste morgen måtte jeg sette frem stolene på nytt igjen.
Noen ganger føles livet på denne måten. Med en ny baby og fire små, føler jeg at jeg løper hele dagen for så å våkne opp til å gjøre akkurat det samme neste dag. Alltid er det noen som skal ha mat, hauger av klær, leker og oppvask – jeg setter ut stoler og tar dem bort igjen. Dette er mitt liv.
Men handler det om stolene? Da jeg tok bort stolene etter Unge kvinner-aktiviteten, måtte jeg smile da jeg tenkte på de morsomme og fantastiske jentene jeg har blitt så glad i. Jeg var takknemlig for den tiden jeg hadde tilbragt sammen med dem.
Slik er det også hjemme. Det handler ikke om peanøtt-smøret som er klint utover sofaen eller om sokkene som aldri synes å passe sammen. Det handler om min lille familie, som gjør at hjertet mitt svulmer av glede.
Herren sa: “Derfor, bli ikke trette av å gjøre godt, for dere legger grunnvollen til et stort verk, og ut av små ting kommer det som er stort” (Lære og pakter 64:33).
De små tingene betyr så mye for meg: klemmer, oppdiktede sanger, tegninger, hoppe til postkassen og tilbake og spise brent toast, fordi det ble laget bare til meg.
Vi gjør kanskje dagligdagse ting dag etter dag, som å sette frem stoler og ta dem bort igjen. Men det handler ikke om stolene – det handler om menneskene som sitter på dem og som vi er glad i. Det handler ikke om den oppgaven vi skal gjøre – det handler om de menneskene vi tjener. Når jeg tenker på dem og hvor glad jeg er i dem, takker jeg Herren for livets skjønnhet og for morgendagen, når jeg gladelig står opp og setter frem stolene igjen.