Sagt av siste-dagers-hellige
Jeg var ikke alene
Robert Hoffman, Washington, USA
Illustrasjon: Allen Garns
Jeg satt i en hurtig utgravd forsvarsstilling og så ut over sanden mot nord – mot Irak. Det var 24. desember under operasjon Ørkenskjold, og jeg hadde vakt fra midnatt og utover.
Jeg var den eneste siste-dagers-hellige i bataljonen, så julen var enda ensommere. Vi hadde vært i ørkenen i Saudi-Arabia siden august, og nå var julen her med en kald, stjerneklar natt. Leiren sov, og jeg hadde noen timer med de blågrå sanddynene og tankene mine.
Jeg tenkte på min hustru og sønn i Georgia, USA, og hvor sårt jeg ville savne festlighetene der hjemme – treet, gavene og en ordentlig julemiddag. Så begynte jeg å grunne på juleevangeliet.
Jeg undret meg over natten da Kristus ble født. Jeg lurte på hvor mørk den var og om månen var der for å kaste sin glans over landskapet, eller om det bare var stjernelys. Siden det ikke fantes elektriske lys da han ble født, må natten ha vært noe lignende av den jeg var vitne til. Det kan ikke ha vært noen festligheter – bare en mørk og stille natt.
Så slo en strålende tanke meg. I Bibelen står det at vismennene senere kom fra øst, ledet av en stjerne som dukket opp på nattehimmelen. Da jeg så opp på den mørke himmelen, gikk det opp for meg at jeg var øst for Betlehem og at et av kunnskapssentrene den gangen var Bagdad. Kunne vismennene ha kommet fra et sted ikke langt fra der jeg var? Hvilken stjerne skinte? Var den fremdeles på himmelen? Kunne jeg se den?
Jeg stirret opp i undring over Guds skaperverk og følte en varme som kom innenfra. Det spilte ingen rolle om jeg var på samme sted, eller om den samme stjernen var på himmelen. Det som betydde noe, var at jeg hadde den samme kunnskapen som vismennene om et spedbarn som ble født i Betlehem som kongenes Konge.
Jeg var ikke alene den julen. Jeg sto sammen med alle dem som søker ham, enten de er vismenn, profeter, eller bare ensomme soldater i et hull i ørkenen. Den natten ble mitt vitnesbyrd om Frelserens fødsel styrket, og neste morgen var Den hellige ånd fortsatt med meg.
Istedenfor at det ble en trist jul det året, ble det en av mine mest verdsatte julehøytider.