Ting jeg lærte som ung konvertitt
Av eldste Jörg Klebingat
i De sytti
Da jeg var ny i Kirken, viste de andre ungdommene i menigheten meg et godt eksempel på offer. Siden den gang har jeg mottatt mange viktige lærdommer.
Fotoillustrasjoner: David Stoker
Jeg ble medlem av Kirken da jeg var 17 år gammel. Jeg hadde fått den presentert av amerikanere fra en militærbase i min hjemby i Tyskland. Det var ingen tyskspråklig menighet i mitt område, så jeg gikk i kirken sammen med amerikanerne på militærbasen i den lille flerkirkelige kirkesalen der.
En søndag ikke lenge etter at jeg ble døpt, reiste biskopen seg og spurte: “Kan alle foreldre med Seminar-elever vennligst bli igjen?” Han ba også meg om å slutte meg til dem.
Så snart disse familiene, biskopen og jeg var de eneste som var igjen i kirkesalen, forklarte biskopen at jeg var kvalifisert til å delta i Seminar-klassen deres neste skoleår. Jeg gikk imidlertid på den lokale tyske skolen, som begynte over en time tidligere enn den amerikanske skolen som alle ungdommene fra militærbasen gikk på. For at jeg skulle få nok tid til å forte meg ned bakken for å rekke skolen, ville de måtte flytte Seminar-klassen til klokken 06.00, mer enn en time tidligere enn før.
Deretter ba biskopen alle stemme over om de ville være villige til å gjøre dette offeret slik at jeg kunne delta i klassen. Umiddelbart rakte alle foreldrene og alle elevene opp hånden og sa ja.
Dette gjorde inntrykk på meg. Det lærte meg noe om offer. Disse unge elevene var villige til å ofre sin egen bekvemmelighet – ikke bare for en dag eller en uke, men for hele skoleåret – på grunn av en ny konvertitt som ellers ikke kunne ha deltatt i Seminar.
Jeg er fremdeles takknemlig for deres offer, og klar over hvor viktig dette ene året i Seminar (hvor vi studerte Lære og pakter) var for mitt tidlige liv i Kirken. Uten Seminar ville jeg ikke hatt mye kontakt med Kirken utenom søndagene. Daglig Seminar var en storartet forberedelse til misjon. Det lærte meg mye om disiplin, og det velsignet meg naturligvis umåtelig i form av min kunnskap om evangeliet og Skriftene. Spør meg om alle Kjenn Skriftene-versene i Lære og pakter som jeg lærte den gangen, og jeg kan dem fortsatt. Disse erfaringene hjalp meg å komme nærmere vår himmelske Fader og å takle utfordringene ved å være det eneste tyskspråklige medlemmet av Kirken i byen min.
Kommuniser med Gud
Etter endt utdannelse, og før jeg reiste på misjon, fullførte jeg min obligatoriske militærtjeneste. Mens jeg var i Forsvaret, utviklet jeg en vane som jeg har beholdt til denne dag – å be alltid.
Miljøet i Forsvaret var naturligvis ikke alltid særlig åndelig – skapene, bildene, språket og filmene folk så på om kvelden. Men jeg visste at jeg skulle dra på misjon. Jeg ønsket å holde meg sterk. Jeg ønsket ikke å falle. Jeg ville ikke gi etter for gruppepress. Derfor utviklet jeg vanen med å be inni meg hele tiden.
Når jeg gikk fra bygning til bygning, gikk opp og ned bakker i skogen, lå i skyttergropene, deltok i stridsøvelser – uansett hvor jeg var, samtalte jeg med vår himmelske Fader i bønn så ofte jeg kunne. Slik gikk minutter og noen ganger timer med til å kommunisere eller snakke med vår himmelske Fader for å komme nærmere ham og holde meg sterk. For det meste takket jeg bare.
Denne vanen har jeg fortsatt med meg. Når jeg kjører, sitter på en buss eller går et sted, har det blitt naturlig for meg å alltid ha en bønn i mitt hjerte, eller å “be alltid”, slik det står i Skriftene (se for eksempel 2 Nephi 32:9). Det er en god vane å utvikle i ung alder.
Vi vet at vi bør holde våre bønner, men det betyr ikke bare å knele en kort stund morgen og kveld som en tjeneste for vår himmelske Fader. Bønn skulle gå over til ærlig, dyp og vedvarende kommunikasjon med din Far, noe som med tiden vil hjelpe deg å komme nærmere og nærmere ham. Å utvikle denne vanen med bønn vil hjelpe deg å møte alle fristelsene der ute i verden (se 3 Nephi 18:15, 18). Så når du skal fra A til B, eller når som helst du har et ledig øyeblikk, kan du vurdere å bruke mindre tid på å lytte til musikk eller sende tekstmeldinger, og litt mer tid på å be i ditt hjerte.
Anvend Jesu Kristi forsoning til enhver tid
Når du fortsetter å be og lære om evangeliet, vil du oppdage at Jesu Kristi forsoning er tilgjengelig for deg hver time av hver dag, for å hjelpe deg å “bevare en forlatelse for [dine] synder” (se Mosiah 4:11–12). Du kan komme frem for vår himmelske Fader for å få tilgang til denne kraften og bli gjort ren bokstavelig talt når som helst, ikke bare på søndag, og ikke bare når du går til biskopen for å bekjenne noe alvorlig.
Herren ønsker at du skal benytte deg av Jesu Kristi forsoning hver dag slik at du kan bli ren og verdig, føle Ånden og bli veiledet hele tiden istedenfor å ha stadige opp- og nedturer. Ved å benytte deg av forsoningen hver dag, kan du få denne velsignelsen uansett hvilke feil du tidligere har begått. Mange ungdommer tror at omvendelse bare innebærer å gå til biskopen og fortelle ham om alvorlige synder. Men omvendelse er mye mer. Det betyr å gjøre en ydmyk, konsekvent og daglig innsats for (1) å studere Skriftene, spesielt det som underviser om Kristi forsoning, og deretter (2) lære å anvende den i ditt liv hvert øyeblikk av hver dag. Det er det den er til. La vår himmelske Fader få vite hver eneste dag at dette er det du vil – å være bedre i dag enn du var i går.
La ikke djevelen få skape avstand mellom deg og vår himmelske Fader ved å få deg til å føle at du ikke er god nok, at alle andre er bedre – som om Frelserens forsoning og hans kjærlighet og anerkjennelse ble holdt opp foran deg, men aldri kunne oppnås. Sånn er det bare ikke. Vår himmelske Fader elsker deg akkurat slik du er i dag, men du må naturligvis alltid fortsette å forbedre deg og gjøre ditt beste for å holde budene og anvende forsoningen hver dag, hele tiden. Som apostelen Paulus sa: “Ransak dere selv” (2 Korinterbrev 13:5). Men når du lærer om forsoningen og hvordan du kan anvende den, vil du oppdage at du kan føle Herrens kjærlighet til tross for dine svakheter.
Forstå hvem du er, og forstå hvem Kristus er og hva han har gjort for deg. Sett så disse to tingene sammen slik at du kan være ren hele tiden og ha tro på deg selv og vår himmelske Fader og Frelseren. Da vil en naturlig følge være at du vil ha en god følelse av egenverd og selvtillit.
Dette er noe jeg etter hvert begynte å lære som ung konvertitt, og det har velsignet meg rikelig. Når du ofrer, studerer og gjør ditt beste for å holde deg nær vår himmelske Fader, vil han velsigne deg også. Gi aldri opp!