Pause for å reise på misjon

Av Elyse Alexandria Holmes

Ville du gi avkall på en sjanse til å få din livslange drøm oppfylt for heller å reise på misjon?

Med svette strømmende nedover ansiktet holder den australske rugbystjernen William Hopoate øye med ballen. Hans lag, the Blues, som representerer New South Wales, spiller mot sin rival, Maroons fra Queensland, i årets største kamp. Etter de første 20 minuttene ligger Wills lag etter og trenger raskt å ta det igjen. Will vil vise at han duger, for dette er hans første kamp sammen med laget. Han er også den yngste spilleren på laget og den nest yngste spiller som noen gang har spilt i State of Origin-serien.

Will ser at ballen blir sendt til hans lagkamerat og deretter kastet mot ham. Han hopper opp for å gripe den. Han har den! Med ballen i hånden løper Will mot mållinjen. Forsvaret er like ved siden av ham, og han spurter nedover banen. Bare noen meter igjen. Helt i enden av banen, mellom mållinjen og på grensen av sidelinjen, er tiden nesten ute. Han tvinger seg selv fremover, stuper mot målet med tro, og smeller ballen i bakken. Alle er stille et øyeblikk. Klarte han det? Da hører han tilskuerne bryte ut i jubel!

Han vokste opp med rugby

Da Will var 4 år gammel, meldte foreldrene ham inn i den lokale rugbyklubben. Det kan virke ungt, men allerede da elsket Will «footy» (slang for rugby). Da Will var 12, var rugby blitt mer enn en lek for ham, og han ble tatt ut til å spille på et juniorlag. Da han var 16, spilte han for et profesjonelt juniorlag.

Når spillerne i Australia fyller 20, er de gamle nok til å spille profesjonelt i en voksen liga. Til og med da Will var 18, kom det tilbud fra mange kanter. Han var en ettertraktet rekrutt. Ett lag tilbød ham en kontrakt verd 1,5 millioner australske dollar – et tilbud som ikke ble gitt ofte til spillere på hans alder. Men dette var ikke det Will planla for sin umiddelbare fremtid. Will hadde bestemt seg for å reise på misjon.

Avgjørelse om å reise på misjon

Da Will måtte bekjentgjøre om han skulle reise på misjon eller akseptere en rugbykontrakt, var avgjørelsen lett for ham. «Helt fra jeg var ganske liten, hadde jeg bestemt meg for å reise på misjon, og jeg lovet meg selv at jeg ikke ville la verdslige ønsker få meg på andre tanker,» sa han.

Verden kan spørre: Hva med pengene? Kontraktene? Å få spille rugby profesjonelt – hans livslange drøm? Hvordan ville livet hans ha vært hvis han hadde akseptert en profesjonell kontrakt? «Jeg kunne ha hjulpet familien min økonomisk. Også fremtiden min for de neste årene ville ha vært sikret,» innrømmer han.

Hvorfor aksepterte han så ikke tilbudet? «En misjon er noe Herren krever av meg, av unge menn i Kirken,» sier han. «Det er en måte å takke Herren på for alt han har gjort for meg i mine 19 år her på jorden. Og når det kommer til stykket, tror jeg ikke jeg ville ha vært så lykkelig hvis jeg hadde blitt værende. Jeg valgte å reise på misjon fordi «footy» alltid vil være der.»

Wills bekjentgjørelse forvirret og sjokkerte mange. Om sine venner som ikke er medlemmer, sier han: «De forstår ikke den virkelige grunnen til at jeg reiser. De ser bare at jeg forlater rugby i to år.» Will fortalte dem: «Jeg skal undervise folk om Jesus Kristus og tjene andre. Det er noe jeg ønsker å gjøre.» Etter at vennene hadde hørt Wills forklaring, støttet de ham mer.

Forberedelse til å tjene

Will forsto at det ikke var nok bare å ønske å reise på misjon. Han visste det var viktig å forberede seg. Én ting han gjorde var å gå sammen med heltidsmisjonærene til undervisningsavtaler. «Når misjonærene ba meg besvare spørsmål, syntes det som jeg uttalte ord som jeg ikke visste kunne hjelpe undersøkeren å forstå litt mer,» sier han. «Noen av undersøkerne de underviste – som jeg hjalp til med å undervise – har nylig blitt døpt. Det har vært en velsignelse for meg å se det.»

Will virker nå i Australia Brisbane misjon, men han la ikke rugby helt bak seg. Selv om han ikke kan spille, virker han som misjonær med samme iver som han har for rugby. Før misjonen sa han: «Det er den samme lidenskap og motivasjon når det gjelder å spille rugby og tjene Herren. I idrett må man arbeide hardt for å lykkes. Man kan sammenligne dette med misjonærarbeid, for jeg arbeider hardt for å prøve å finne folk som ønsker å høre evangeliet.»

Vend hjem med heder

Alltid når en idrettsstjerne forlater arenaen en tid, og spesielt to år, undres folk hva som vil skje når han kommer tilbake. Will vet at ved å reise på misjon kan han komme til å gi avkall på mye, men han vet også at han gir avkall på det til fordel for noe bedre. «Jeg synes det er et stort offer, men det er et offer jeg er villig til å gi,» sier han. «Alt kan skje, og to år er et temmelig stort avbrudd fra idretten. Selv vil jeg gjerne komme tilbake og spille rugby.»

Selv om å spille rugby profesjonelt har vært Wills livslange drøm, forstår han hvilke evige velsignelser han mottar når han reiser på misjon. «I rugbyligaen er det alltid en glede å vinne og score, men den gleden varer bare noen uker eller noen dager. Man verdsetter det bare en begrenset tid,» forklarer han. «Men en venn eller undersøkere som kommer inn i Kirken og ser at evangeliet kan velsigne deres liv for evig, kan sette et smil på ansiktet ditt for evig.»

Foto: Bryan Rowland