Rådslå sammen i ekteskapet

Av Randy Keyes

Som ekteskap- og familieterapeut i Victoria, Canada, hadde jeg samtaler med et ektepar, Bob og Mary (navnene er forandret), som ofte hadde uoverensstemmelser når de prøvde å ta avgjørelser sammen. Under ett av møtene våre sa Bob til meg: «Jeg prøver å presidere og få ting gjort, men når jeg foreslår hva vi trenger å gjøre, vil hun ikke støtte prestedømmet!»

Av hans bemerkning forsto jeg at han ikke helt ut fattet hva det betyr å presidere. Når par gifter seg, danner de et likeverdig partnerskap der de gjør sitt beste for å ta avgjørelser sammen i en ånd av enighet.

Jeg fortalte dette paret om noen prinsipper for å rådslå med hverandre som jeg hadde lært av modellen for prestedømsråd. Selv om råd i hjemmet fungerer noe annerledes enn råd gjør i Kirken, gjelder mange av de samme prinsippene. Når vi gjør vårt ytterste for å anvende disse prinsippene i vårt hjem, kan de bidra til å styrke vårt ekteskap på en måte som behager Herren.

Prinsipp 1: Enstemmige avgjørelser

I prestedømsråd

Presidentskaper, råd og biskopsråd arbeider alle etter prinsipper for enstemmig, harmonisk overensstemmelse. Eldste M. Russell Ballard forklarte at De tolv apostlers quorum kommer frem til en enstemmig avgjørelse før de gjør noe med en sak: «Vi drøfter et bredt spekter av saker, fra ledelse av Kirken til verdensbegivenheter, og vi gjør det fritt og åpent. Av og til drøfter vi saker i ukevis, månedsvis og noen ganger også i årevis før vi kommer til en avgjørelse.»¹ Enighet er så viktig at de ikke vil gå videre med en avgjørelse før de har kommet til enighet.

Herren forklarte det samme prinsipp for enhet i råd for Joseph Smith: «Og enhver avgjørelse som noen av disse quorum tar, må være enstemmig, hvilket vil si at hvert medlem i det enkelte quorum må være enig i avgjørelsen, slik at alle deres beslutninger innbyrdes har samme kraft og gyldighet» (L&p 107:27).

Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum la igjen vekt på dette prinsippet da han sa: «Vi kan ikke motta inspriasjon hvis vi ikke er forenet.»² Når vi er forenet i hensikt og bønn, innbyr vi Den hellige ånd til å veilede og inspirere oss.

I hjemmet

Prinsippet for enhet gjelder for prestedømsråd, og det gjelder også for ekteskap. Brødrene har forklart at familieråd er Kirkens grunnleggende råd.³ Legg merke til at de ikke har sagt at mannen er den viktigste rådsperson eller at hustruen er den viktigste rådsperson. Dette råd består av dem begge sammen.

Det er ikke uvanlig at ektepar strever med å komme til en enstemmig avgjørelse, spesielt når det gjelder en viktig sak. Videre, når ektefellene er mer opptatt av å få rett enn med å komme til enighet, «bryter kommunikasjonen med vår himmelske Fader sammen, [og da] bryter også kommunikasjonen ektefellene imellom sammen. Og vår himmelske Fader griper ikke inn. Han griper vanligvis ikke inn når han ikke blir bedt om det.»⁴ Nøkkelen er å faktisk innby – istedenfor å utelukke – vår himmelske Fader til våre diskusjoner. Hvis vi arbeider ydmykt sammen og lytter til hverandre, mottar vi den nødvendige velsignelse som Herrens veiledning er.

Det er viktig å ta enstemmige avgjørelser med Åndens veiledning – spesielt hvis avgjørelsen logisk sett ikke synes å være det beste valg. President George Q. Cannon (1827–1901), førsterådgiver i Det første presidentskap, forklarte at Herren støtter rådet av forente ledere og at han vil forbedre deres mindre-enn-fullkomne plan og vil «supplere den ved sin visdom og kraft og gjøre den effektiv».⁵ Dette løftet tilbys alle råd, også ektepar.

Men avgjørelser må ikke alltid fattes gjennom en formell prosess. Eldste Ballard forklarer at «når en ektemann og hustru snakker sammen, har de et familieråd».⁶

På samme måte som Herren ikke befaler oss i alle ting, trenger heller ikke ektefeller å holde et råd for hver avgjørelse. Ektepar skulle ha tillit til hverandre, slik at de begge kan ta daglige avgjørelser som har liten konsekvens for evigheten. Med veiledning fra Herren, Skriftene og profetens ord, tar de sammen slike avgjørelser som krever felles drøfting.

Prinsipp 2: Full deltagelse

I prestedømsråd

Under det verdensomspennende opplæringsmøte for ledere i november 2010 siterte Julie B. Beck, Hjelpeforeningens president, følgende skriftsted: «Velg en lærer blant dere, og la ikke alle tale på én gang, men la én tale om gangen og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle, og for at alle kan få det samme privilegium» (L&p 88:122). Eldste Walter F. González i De syttis presidentskap fulgte opp hennes innlegg med en kommentar om at deltagelse fremmer inspirasjon.⁷ Når alle har samme anledning til å bidra, blir summen av ideene fra forskjellige personer sterkere.

I hjemmet

Prinsippet for deltagelse lærer oss at det er viktig at begge ektefeller bidrar når det gjelder å ta avgjørelser. Det er ikke tilstrekkelig at den ene ektefellen tar alle avgjørelser og at den andre bare sier seg enig. Ektepar lykkes bedre når de begge søker inspirasjon og deretter lytter til hverandres tanker og følelser.

President Howard W. Hunter (1907–95) sa: «En mann som har prestedømmet, godtar sin hustru som en partner i ledelsen av hjemmet og familien med full kunnskap om og full deltagelse i alle avgjørelser i den forbindelse… Det var Herrens hensikt at hustruen skal være en medhjelper for mannen (medhjelper betyr likeverdig) – dvs. en ledsager som er likeverdig og nødvendig i et fullt partnerskap.»⁸ Vi er skapt for å hjelpe hverandre. Når vi innbyr til og aksepterer vår ektefelles deltagelse, kan vi glede oss over ett av de største goder ved ekteskapet.

Prinsipp 3: Presider i rettferdighet

I prestedømsråd

Å forstå den korrekte betydning av å presidere er nødvendig for å lede et effektivt prestedømsråd. De som presiderer, «våker over kirken» (Alma 6:1) og har ansvar for å forsikre seg om at enhet, lik deltagelse og andre prinsipper for rådslagning blir praktisert. Eldste Ballard minner oss på at «de som bærer prestedømmet, må aldri glemme at de ikke har noen rett til å bruke sin prestdømsmyndighet som en klubbe over hodet på andre… Prestedømmet er til tjeneste, ikke til trelldom; barmhjertighet, ikke tvang; omsorg, ikke kontroll. De som tror noe annet, opererer utenfor rammebetingelsene for prestedømmets myndighet.»⁹

I hjemmet

Mannens patriarkalske plikt som den som presiderer i hjemmet, er ikke å regjere over andre, men å se til at ekteskapet og familien fungerer bra. President David O. McKay (1873–1970) forklarte at alle menn en dag vil ha et personlig prestedømsintervju med Frelseren: «Først vil han anmode om at du rapporterer om ditt forhold til din hustru. Har du gått aktivt inn for å gjøre henne lykkelig og sett til at hennes personlige behov har blitt dekket?»¹⁰

Mannen er ansvarlig for vekst og lykke i ekteskapet, men dette ansvaret gir ham ikke myndighet over sin hustru. Begge er ledere i ekteskapet. I gode ekteskapsråd har ektefeller de samme dyder, og når disse anvendes, bidrar de til at ektefellene fokuserer på hverandre.

Vi kan studere noen av disse dydene i Lære og pakter 121:41: «Ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet – uten ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet.»

Vi kan ikke bruke prestedømmet til å forsvare makt og innflytelse. Derfor kan vi ikke bruke urettferdige midler for å dominere i ekteskapet. Sann kraft oppnås bare når vi arbeider sammen i rettferdighet og på den måten blir verdige til velsignelser fra Herren.

Hvordan skape et evig ekteskap

Par som strever med å kontrollere saker eller har uoverensstemmelser når det gjelder å takle tid, penger, barn, svigerforeldre eller annet, skulle overveie å vurdere på nytt grunnprinsippene de har valgt å følge i ekteskapet. Kan de forbedre ekteskapet ved å etablere et mønster der de rådfører seg sammen med oppriktig kjærlighet?

Prinsippene for enhet, deltagelse og det å presidere i rettferdighet gjør at vi kan komme frem til samstemmighet med vår ektefelle og innby Ånden i vårt liv. Det å anvende dydene kjærlighet og vennlighet vil mildne mange disputter, lede til større tilfredshet i ekteskapet og bygge opp et forhold som kan vare i all evighet.

På samme måte som prestedømsråd gjør sitt ytterste for å oppnå enhet i sine avgjørelser, er enhet i ekteskapet nødvendig.

I gode ekteskapsråd prøver begge ektefeller – ved respekt, vennlighet og full deltagelse – å bygge opp forholdet og stebe etter enhet.

Fotoillustrasjoner: Robert Casey, unntatt der annet er oppgitt. T.h.: Fotoillustrasjon: Craig Dimond