Jeg bestemte meg for å lytte

Nancy Williamson Gibbs, Colorado, USA

For mange år siden begynte jeg å få en stadig nagende følelse at jeg skulle lage en kokebok for familien, inkludert oppskrifter fra min storfamilie. Jeg forkastet tanken. Jeg tenkte ofte: «Jeg har ikke tid til å lage en dum kokebok! Jeg har seks aktive barn! Å lage kokebøker er noe mødre som baker brød og kanelboller fra bunnen av gjør. Jeg har ikke tid til det!»

Den nagende følelsen vedvarte i årevis, inntil jeg en dag endelig bestemte meg for å overveie det alvorlig. Men jeg lurte på hvem i familien som egentlig ønsket å delta. Jeg var det eneste medlem av Kirken i familien, mine foreldre var døde, jeg hadde ingen søsken, og de fleste slektningene mine bodde langt unna. Men jeg bestemte meg likevel for å lytte til tilskyndelsen.

Jeg kontaktet familien og forklarte at jeg holdt på å lage en kokebok, og oppfordret dem til å sende oppskrifter. I løpet av det neste året mottok jeg mange oppskrifter. Noen slektninger sendte også familiehistorier og fotografier. Dette fikk meg til å intervjue mine eldste levende slektninger og samle vår familiehistorie, som jeg besluttet å ta med i boken også.

Da jeg satte boken sammen, innså jeg at jeg ikke engang kjente mange av familiemedlemmene som hadde sendt oppskrifter. Av den grunn besluttet jeg å inkludere et familietre. Jeg ba om opplysninger fra alle, skrev ut familietreet og satte det inn i manuskriptet.

Da jeg tok en siste gjennomgang av den ferdige boken, fant jeg siden med familietreet og ble overveldet av Ånden. Tårer rant nedover kinnene mine da jeg ble fullstendig klar over hvorfor jeg skulle sette sammen denne «dumme» kokeboken. Den hadde svært lite med oppskrifter å gjøre. Jeg hadde samlet navn og datoer på generasjoner av mine forfedre. Alle disse menneskene kunne nå få utført tempelarbeid for seg. Dessuten hadde jeg bevart strålende historier for fremtidige generasjoner.

I dag har jeg kontakt med flere av mine søskenbarn på regelmessig basis og har et fantastisk forhold til min storfamilie. Når jeg ser på kokeboken min, tenker jeg ofte på skriftstedet: «Derfor, bli ikke trette av å gjøre godt, for dere legger grunnvollen til et stort verk, og ut av små ting kommer det som er stort» (L&p 64:33). Jeg er fremdeles forundret når jeg stopper opp og tenker på alt det gledelige og fantastiske som fant sted fordi jeg ga akt på en tilskyndelse og satte sammen en enkel kokebok.