2010
Mot den minste av disse
Desember 2010


Tjeneste i Kirken

Mot den minste av disse

Som mor til fire små barn, virket det ikke som jeg hadde et eneste ledig øyeblikk. På en av mine travle og hektiske dager ringte biskopen og spurte om han kunne få et møte med min mann og meg. Til min forbauselse kalte han meg som Hjelpeforeningens president.

Jeg sa til biskopen at jeg måtte be om det. Jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle klare å utføre et så tidkrevende kall på den tiden av mitt liv. Jeg følte meg utilstrekkelig og usikker, og jeg gråt av og på i to dager.

En av mine besøkende lærerinner, som ikke visste noe om forvirringen jeg opplevde, ringte og avtalte et besøk. Under sitt besøk fortalte hun en historie om Emma Somerville McConkie, som hadde vært Hjelpeforenings-president i Kirkens tidlige periode i Utah. En kvinne i søster McConkies menighet hadde mange barn, heriblant ett som var nyfødt. Ettersom kvinnens familie var fattig, dro søster McConkie daglig hjem til dem for å gi dem mat og hjelpe moren å ta seg av barnet.

«En dag kom [søster McConkie] spesielt sliten og trett hjem. Hun sovnet i stolen. Hun drømte at hun badet en baby som hun oppdaget var Kristus-barnet. Hun tenkte: Å, hvilken stor ære å kunne tjene selveste Kristus på denne måten. Mens hun holdt det lille barnet på fanget, ble hun nesten overveldet… En ubeskrivelig glede fylte hele hennes vesen… Hennes glede var så stor at den vekket henne. Idet hun våknet, hørte hun disse ordene: ”Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.”»1

Historien fylte mitt hjerte og min sjel med trøst og fred. Jeg visste at Herren var oppmerksom på mine omstendigheter, at han ville at jeg skulle tjene søstrene i menigheten og at han ville velsigne meg slik at jeg kunne utføre alle mine ansvarsoppgaver. Jeg tok imot kallet.

Jeg er fremdeles forbauset over at jeg klarte å utføre kallet mitt mens jeg ivaretok min families ønsker og behov, og jeg er takknemlig for en besøkende lærerinne som ble inspirert til å gi meg et aktuelt budskap. Siden den gang har jeg aldri nølt med å ta imot et kall. Jeg har et vitnesbyrd om at når vi tjener vår himmelske Fader, velsigner han oss med tid, energi og evne til å utføre våre kall.

Note

  1. Bruce R. McConkie: «Charity Which Never Faileth», Relief Society Magazine, mars 1970, 169; uthevelse tilføyd.

T.h.: Fotoillustrasjon: Laureni Fochetto