Händel og Messias en gave til oss

Av eldste Spencer J. Condie

Medlem av De sytti fra 1989 til 2010

Måtte vi når våre Gud-gitte dager er over, sammen med Händel være i stand til å erkjenne at Gud har besøkt oss.

Bilde

Elder Spencer J. Condie

Det syntes som Georg Friederich Händel var født til musiker. Som liten gutt i Tyskland ble han dyktig både på fiolin og orgel. Etter at han hadde komponert sin første opera i Tyskland, flyttet han til Italia, verdens operasenter, for å prøve å komponere i italiensk stil. Der oppnådde han en viss suksess med å komponere operaer og kammermusikk.

I 1711, i en alder av 26 år, bestemte Händel seg for å flytte til England, der hans operaer og oratorier til å begynne med ble tatt vel imot. Men sent på 1730-tallet var britiske tilhørere blitt mindre begeistret for operaer på tysk og italiensk. De satte i stedet mer pris på komedier som Tiggeroperaen. Derfor kjempet Händel i flere år med å holde ulvene – kreditorene – unna døren sin.

I 1737, etter at den 52 år gamle komponisten hadde anstrengt seg til det ytterste ved å komponere fire operaer i løpet av 12 måneder, ble han rammet av slag, og hans høyre arm ble midlertidig lammet. En lege fortalte Händels trofaste sekretær: «Vi kan kanskje redde mannen – men musikeren er for alltid tapt. Det ser for meg ut til at hjernen hans har blitt permanent skadet.»¹

Komponisten trosset diagnosen. Med tiden reagerte kroppen på behandling i de varme kildene ved Aix-la-Chapelle (Aachen, Tyskland), og han gjenvant sin fysiske helse. Etter at han hadde testet sin evne til å spille orgel i en katedral i nærheten, erklærte han jublende: «Jeg har kommet tilbake fra Hades.»²

Da han vendte tilbake til London og igjen komponerte operaer, ble hans arbeid ikke godt mottatt, og kreditorene begynte igjen å plage ham. Dypt fortvilet begynte han å undres: «Hvorfor tillot Gud at jeg oppsto, bare for at mine medmennesker skal begrave meg igjen?»³ I april 1741 holdt Händel det han antok var en avskjedskonsert. Hans kreativitet var oppbrukt. En biograf skrev: «Det var ingen begynnelse og ingen avslutning. Händel sto overfor tomhet.»⁴

En sen ettermiddag i august samme år kom Händel tilbake fra en lang og slitsom spasertur og oppdaget at en dikter og tidligere medarbeider, Charles Jennens, hadde overlevert ham et manuskript. Denne librettoen siterte i stor grad fra Skriftene, spesielt Jesaja, og forutsa Jesu Kristi fødsel og beskrev hans tjenestegjerning, korsfestelse og oppstandelse. Verket skulle bli et oratorium. Fordi han hadde mislykkes tidligere, var Händel engstelig da han begynte å lese gjennom teksten.

«Trøst, trøst mitt folk», de første ordene i manuskriptet, syntes å sprette ut fra siden. De løste opp mørke skyer som hadde tynget Händel i lang tid. Hans depresjon forsvant, og følelsene steg fra interesse til begeistring da han fortsatte å lese om englenes erklæringer om Frelserens fødsel og om Jesajas profetier om Messias, som ville komme til jorden og bli født som andre barn her. En kjent melodi som Händel hadde komponert tidligere, lød i hans sinn da han leste «For et barn er oss født». Notene kom til hans sinn fortere enn han kunne skrive dem med blyant på papir idet han så for seg bildet av den kjærlige og gode hyrde i arien «Han skal vokte sin hjord». Så kom den overveldende jubelen i halleluja-koret, etterfulgt av det milde, himmelske vitnesbyrdet i «Jeg vet at min gjenløser lever». Verket ble avsluttet med sitt majestetiske «Verdig er Lammet».

Etter alt han hadde komponert gjennom hele livet, ble Händel til sist verdensberømt for dette ene verket, Messias, som stort sett ble komponert bare i løpet av tre uker sent på sommeren 1741. Da han hadde fullført komposisjonen, erkjente han ydmykt: «Gud har besøkt meg.»⁵ De som har følt Den hellige ånds nærvær når de har opplevd det overveldende vitnesbyrdet i Händels Messias, vil være enige.

For sponsorene for den første fremføringen av oratoriet fastsatte Händel at inntektene fra denne og alle fremtidige fremføringer av Messias «skulle gå til fanger, foreldreløse og syke. Jeg har selv vært en svært syk mann, og jeg er nå helbredet,» sa han. «Jeg var fange, og er nå satt fri.»⁶

Etter den første fremføringen i London av Messias gratulerte en tilhører Händel med den utmerkede «underholdningen».

«Min herre, jeg ville være lei meg hvis jeg bare underholdt dem,» svarte Händel ydmykt. «Jeg ønsker å gjøre dem bedre.»⁷

Han var endelig blitt lettet for sin rastløse jakt på berømmelse, rikdom og offentlig ros, men først etter at han hadde komponert sitt største verk for en tilhørerskare som inkluderte dem som ikke er av denne jord. Det som var viktigst, var ikke lenger avhengig av det som var minst viktig. Händel, den rastløse komponisten, hadde nå slått seg til ro.

Lærdommer fra Händels liv

Hva kan vi lære av Georg Friedrich Händels liv og det musikkverket som har blitt en åndelig milepæl?

Vi må lære å stole på våre evner og lære å leve med kritikk av vårt arbeid. Med dikteren Rudyard Kiplings ord: «Stol på deg selv når alle andre tviler på deg, men tillat dem også å tvile.»⁸
Kvantitet er ingen erstatning for kvalitet og variasjon. Händels tidligste operaer har i stor grad blitt glemt. Deres forutsigbare, stive oppbygning inspirerte ikke. Hver opera lød omtrent som de andre han hadde komponert.
Når vi handler ifølge inspirasjon, utfører vi himmelens verk. Vi kan ikke tvinge Ånden, men når vi mottar inspirasjon og åpenbaring, må vi lytte og handle ifølge tilskyndelsene. Herren har lovet at «min Ånds kraft levendegjør alle ting» (L&p 33:16).
Vi må erkjenne vår kilde til inspirasjon og åpenbaring. Vi er bare redskaper i det arbeid vi gjør som er til velsignelse for andre. Vi må innse, slik Händel gjorde da han ikke selv ville ha æren av sin prestasjon, at «Gud har besøkt [oss]».
Vi må aldri undervurdere ordets kraft. Guds ords kraft overgår langt denne verdens beretninger av de mest begavede forfattere (se Alma 31:5).
Et verks virkelige åndelige betydning formidles ved Den hellige ånds vitnesbyrd. «Når et menneske taler [eller synger] ved Den Hellige Ånds kraft, fører Den Hellige Ånds kraft det inn i menneskenes barns hjerter» (2 Nephi 33:1).
Kraften finnes i Gud og hans verk, ikke i våre ord. Frelseren sa til Joseph Smith om den tidens religionslærere: «De holder seg nær til meg med sine lepper, men deres hjerter er langt borte fra meg, og de … har et skinn av gudsfrykt, men de fornekter Guds kraft» (Joseph Smith–Historie 1:19). Händel hadde komponert andre oratorier og operaer med bibelsk tekst, men formen i hans musikk var ikke på høyde med Skriftens kraft – Jesajas mektige profetier om Frelserens fødsel og tjenestegjerning eller oppfyllelsen av disse profetiene slik det står i Johannes’ åpenbaring og Lukas’ og Johannes’ evangelium. I Händels Messias, finner vi både den guddommelige form og kraften i den. I Messias blir lepper og hjerter trukket nærmere himmelen.

I likhet med Georg Friedrich Händel er vi alle engasjert i en skapende, åndelig innsats i dette liv. Både jordelivets fysiske fostring og rettferdig livsførsel i våre dager på jorden er åndelige ytelser. Jeg ber om at vi kan være følsomme for inspirasjon fra det høye, og at vi kan bli inspirert slik at fruktene av vårt arbeid inspirerer andre. Måtte vi når vi søker å redde andre, ikke være bundet av gjennomprøvde former og selvpålagte oppfatninger som begrenser vår åndelige kreativitet og stenger for åpenbaring.

I sitt episke dikt, Aurora Leigh, uttrykte Elizabeth Barrett Browning følgende veltalende tanke:

Jorden er full av himmelen,
og hver vanlig busk står i brann med Gud.
Men bare den som ser, tar av seg skoene.
De andre sitter rundt den og plukker bjørnebær.9

Måtte vi alle spenne av oss skoene og fylle vårt verk med himmelens essens, og måtte ingen av oss plukke bjørnebær når et langt større, betydeligere verk må gjøres.

Og måtte vi når våre Gud-gitte dager er over, sammen med Händel være i stand til å erkjenne at Gud har besøkt oss i vårt verk.

Portrett av Händel tilskrevet Balthasar Denner © Getty Images. Fotografi av fiolin: Matthew Reier. Fotoillustrasjon: Jed Clark © IRI

Kristi fødsel, av Carl Heinrich Bloch. Brukt med tillatelse fra nasjonalhistorisk museum i Frdriksborg, Hillerød i Danmark. kristus underViser maria og marta, av soren eDsBerg, koPiering ikke tillatt.kristus Helbreder en blind, av carl HeinricH BlocH, gjengitt meD tillatelse Fra Det nasjonalHistoriske museum veD FreDeriksBorg i HillerøD, Danmark, koPiering ikke tillatt. Foto: ricHarD m. romney

Peters fornektelse,av Carl Heinrich Bloch, fotografi ved Charlie Baird av originalen ved Det nasjonalhistoriske museum ved Frederiksborg i Hillerød, Danmark. De tre Maria’er ved graven© SuperStock, kopiering ikke tillatt. Fotoillustrasjoner: Matthew Reier, Craig Dimond, Christina Smith, John Luke og Hyun-Gyu Lee.