Fra profeten Joseph Smiths liv

En profets inspirasjon

Tilpasset fra Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningens studiekurs, 2007), 277–78, 281.

I november 1833 hadde de fleste av de siste-dagers-hellige i Jackson County, Missouri blitt forfulgt og drevet bort fra sine hjem.

I 1834 befalte Herren Joseph Smith å organisere en gruppe siste-dagers-hellige for å marsjere fra Kirtland, Ohio til Jackson County, Missouri. Gruppen ble kalt Sions leir.

Jeg trenger så mange menn som mulig. Vi skal marsjere til Jackson County for å vinne tilbake de landeiendommene som ble fratatt oss.

Over 200 personer gikk over 1400 km. De hadde ofte ikke nok mat eller vann. Noen valgte å krangle og kritisere profeten.

Jeg er lei av å marsjere så langt. Vi fortjener bedre mat.

Jeg trodde ikke det skulle bli så slitsomt.

Jeg savner min kone og mine barn.

En dag de skulle krysse en myr, satte en av vognene seg fast.

Den rikker seg ikke.

Jeg klarer ikke dette lenger. Jeg vil hjem.

Ikke gi opp, karer. Ta tak i dette tauet og dra.

Noen dager senere, da mennene var slitne etter å ha forsert en elv, fant de et fint sted å slå leir. De var glade for første gang på lenge.

Jeg har fått en tilskyndelse om at vi skal dra et stykke videre. Følg meg.

Vi har vært på bena i hele dag, og vi er sultne og slitne.

Bare gå, du, men vi blir her.

Joseph og en trofast gruppe menn dro ca. 11 km. videre.

Jeg går dit du går, Joseph.

Takk, Brigham.

Kanskje vi burde følge etter Joseph.

Greit. Kom, så går vi.

Senere fikk mennene i Sions leir en rapport.

En mobb hadde organisert seg for å angripe oss den kvelden, akkurat der vi hadde bestemt oss for å slå leir første gang.

Jeg er så takknemlig for at vi har en profet.

Illustrert av Sal Velluto og Eugenio Mattozzi