Åpenbaringens krønike – utviklingen av De syttis rolle
Hvorfor er en forståelse av De syttis historie viktig i dag? Fordi den viser oss et mønster for hvordan Herren åpenbarer sin vilje for sin Kirke – og for vårt eget liv.
8. februar 1835 kunngjorde Joseph Smith for Brigham og Joseph Young at han ville organisere De tolv apostler og De sytti i samsvar med et syn han hadde mottatt (se L&p 107).
Så sa profeten: «”Jeg vil at dere skal varsle alle brødrene rundt om i grenene, innen rimelig avstand fra dette sted, og be dem møtes til generalkonferanse neste lørdag. Jeg vil da utnevne tolv spesielle vitner som skal åpne evangeliets dør for fremmede nasjoner, og du,” sa han (idet han henvendte seg til bror Brigham), ”skal være et av dem.” … Han henvendte seg så til eldste Joseph Young i dypt alvor, som om han mottok ytterligere åpenbaring, talte til ham og sa: ”Bror Joseph, Herren har gjort deg til president for De sytti.”»
Selv om brødrene Young kjente til disse prestedømsembedene i Bibelen, fikk likevel profetens ord «disse brødrene til å undre seg».1
Den påfølgende lørdagen, 14. februar, ble medlemmene av De tolv utnevnt og ordinert, og to uker senere ble også medlemmene av De syttis første quorum utnevnt og ordinert.
To ting jeg ser på som spesielt viktige når det gjelder De syttis historie, kommer til syne da de første syttiene i vår evangelieutdeling ble kalt. (1) De syttis embede er doktrinært basert i Skriftene og (2) De syttis rolle er uløselig knyttet til De tolvs misjon. Når vi studerer disse viktige poengene, blir vi klar over et tredje – minst like viktig – poeng: Herren åpenbarer sin vilje linje på linje, noe som gjør de siste-dagers-helliges historie til et mønster for åpenbaring for Kirken og for enkeltpersoner.
1. De syttis embede er doktrinært basert i Skriftene
Første gang en sytti nevnes, er i Det gamle testamentes instruksjon til Moses og «sytti av Israels eldste» (2. Mosebok 24:1).
Herren ba Moses bruke De sytti så han slapp å bære alle sine byrder alene: «Kall sammen for meg sytti menn av Israels eldste, … og la dem stille seg opp der sammen med deg» (4. Mosebok 11:16).
For å gjøre De sytti i stand til å handle effektivt, tok Herren den «ånd» som var over Moses og ga den også til De sytti. «Da Ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord» (4. Mosebok 11:25).
Kirken i nytestamentlig tid hadde også syttiens embede. Frelseren selv kalte og ga instruksjoner til De sytti (se Lukas 10 på en måte som minnet om da han ga instruksjoner til De tolv (se Matteus 10). Han sendte ut De sytti og forklarte at «den som hører dere, hører meg» (Lukas 10:16; se også vers 1–15).
De syttis effektivitet var tydelig da de rapporterte om sitt oppdrag: «Herre, til og med de onde ånder adlyder oss i ditt navn!» (Lukas 10:17).
2. De syttis rolle er knyttet til De tolvs misjon
De syttis rolle i forhold til De tolv blir spesielt tydelig etter Frelserens oppstandelse. Kirken hadde vokst i den grad at De tolv ikke lenger var i stand til å dekke alle folkets behov alene. Da noen begynte å knurre over at enkene ble forsømt i det daglige virket, ble det å kalle syttier svaret på de utfordringene som veksten ga. De sytti bar noen av byrdene slik at De tolv ikke behøvde å forsømme noen av de oppgavene som bare de selv kunne utføre:
«Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.
Men vi [De tolv] vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste» (Apostlenes gjerninger 6:3–4).
Dette mønsteret ble gjenopprettet gjennom profeten Joseph Smith, og De syttis embede i forhold til De tolvs embede ble tydelig definert i nyere åpenbaring:
-
«De sytti er også kalt til å forkynne evangeliet og til å være spesielle vitner for hedningefolkene og for hele verden» (L&p 107:25).
-
«De sytti skal handle i Herrens navn under ledelse av De tolv eller det omreisende høyråd og skal bygge opp kirken og ordne alle dens anliggender i alle nasjoner, først for hedningefolkene og deretter for jødene» (L&p 107:34).
-
De tolv skal «tilkalle De sytti, fremfor noen andre, når de trenger hjelp til å imøtekomme de forskjellige anmodninger om å forkynne og forvalte evangeliet» (L&p 107:38).
-
De sytti er «innstiftet for omreisende eldster for å bære vitnesbyrd om mitt navn i hele verden hvor som helst det omreisende høyråd, mine apostler, skal sende dem for å berede en vei for mitt åsyn» (L&p 124:139).
Jeg er sikker på at alle syttier i dag ser på det som et stort privilegium å støtte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Igjen er syttiene med på å løse de utfordringer som oppstår på grunn av Kirkens vekst. Mens det normalt bare vil være 3 medlemmer av Det første presidentskap og 12 medlemmer av De tolv apostlers quorum, er det fleksibilitet når det gjelder quorum og antall medlemmer av De sytti.
3. Herren åpenbarer sin vilje linje på linje
Da de ankom Saltsjødalen, ble de tidlige hellige, herunder De sytti, spredt til forskjellige bosettinger. De sytti hadde blitt organisert i ca. 30 quorumer. Avstandene gjorde det vanskelig, om ikke umulig, for medlemmene og lederne i De sytti å møtes i sine opprinnelige quorumer.
På grunn av disse vanskelighetene utarbeidet Det første presidentskap i 1883 en skriftlig anbefaling om hvordan De sytti skulle organiseres.
14. april 1883 godtok Herren anbefalingen og åpenbarte: «Det dere har skrevet, er min vilje, og er akseptabelt for meg. Videre … la ikke deres hjerter bli urolige, bekymre dere ikke om min kirkes og mitt prestedømmes ledelse og organisasjon, eller utførelsen av mitt verk. Frykt meg og hold mine lover, og jeg vil fra tid til annen åpenbare dere alt som er nødvendig for min kirkes videre utvikling og fullkommengjørelse, for tilpasning og fremgang i mitt rike og for Sions grunnfestelse, gjennom de kanaler jeg har utvalgt.»2
Dette mønsteret med åpenbaring «fra tid til annen» kommer tydelig til syne hvis man studerer De syttis historie – et studium som viser hvordan De syttis kall, plikter og ansvarsoppgaver har utviklet seg linje på linje i samsvar med Skriftenes doktrinære grunnvoll. President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, har sagt at utviklingen i De syttis organisasjon «vil vise seg å ha vært en gudegave og i seg selv et mønster for åpenbaring».3
La oss se på noen få av de viktigste utviklingene i denne historien for å illustrere dette linje på linje-mønsteret.
De syttis organisasjon. I februar 1835, da profeten Joseph kalte de første syttiene i denne evangelieutdeling, hadde alle deltatt i Sions leir, gruppen som marsjerte fra Ohio til Missouri i 1834 for å hjelpe de hellige der.
Eldste B. H. Roberts (1842–1933) i De sytti sa at denne tjenesten viser «at menn som får denne høye stilling i Guds prestedømme, skulle være menn som har ofret for Guds verk, eller som er villige til å gjøre slike ofre, selv om det måtte innebære å legge ned sitt eget liv for sakens skyld».4
Vekst i Nauvoo. Mens de hellige bodde i Nauvoo, «økte antallet syttier kraftig … Innen første januar 1845 hadde antall quorumer økt til fjorten.» Et år senere hadde antall quorumer økt til 30.5
Spredning i Utah. Spredningen av syttier etter at medlemmene kom til Utah førte til Det første presidentskaps anbefaling i 1883, som la til rette for at medlemmene av De sytti skulle knytte seg til et quorum i det området de bodde.
Som nevnt godtok Herren Det første presidentskaps anbefaling og lovet at han fra tid til annen ville fortsette å åpenbare nødvendige justeringer. Åpenbaringens krønike hadde tydeligvis så vidt begynt!
Quorumer av syttier i staver og misjoner. I april 1953, da antall quorumer var ca. 500, var Det første presidentskap bekymret for noen syttier som ikke var knyttet til noe quorum, og kunngjorde at det skulle organiseres et quorum av De sytti, ledet av syv presidenter i hver stav eller misjon hvor det var 36 eller flere syttier.6
I de staver eller misjoner hvor det var færre enn 36 syttier, skulle en enhet, ikke et quorum, ledes av en president og to rådgivere. Enhetene og quorumene ble så organisert med fortløpende nummerering for å unngå forvirring. I 1974 ble syttienes enheter oppløst, og alle staver skulle ha et quorum. Stavsquorumenes presidentskaper fungerte som stavens misjonspresidentskap.7
Tidligere, i mars 1936, hadde misjonærarbeidet blitt organisert med en misjon i hver stav. Disse stavsmisjonene ble ført tilsyn med av De syttis første råd, som virket gjennom stavspresidentene.8
De syttis første quorum blir gjenopprettet. På generalkonferansen i oktober 1975 fikk vi en viktig milepæl i åpenbaringens pågående krønike. President Spencer W. Kimball (1895–1985) kunngjorde gjenopprettelsen av De syttis første quorum. Dette quorumet av generalautoriteter skulle gradvis organiseres med 70 medlemmer og syv presidenter.9
Et år senere, på generalkonferansen i oktober 1976, ble De syttis første quorum utvidet med De syttis første råd og De tolvs assistenter. Alle medlemmer av det første quorum var ordinert til både en høyprests og en syttis embede.
President Kimball forklarte: «I og med denne forandringen har Kirkens tre styrende quorum slik de defineres i åpenbaringene – Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og De syttis første quorum – blitt satt på sin rette plass ifølge åpenbaring fra Herren. En effektiv behandling av dagens tunge arbeidsbyrde vil med dette bli mulig, og vi vil kunne legge tingene til rette for den stigende ekspansjon og stadig økende arbeidsbyrde idet vi ser hen til den dag da Herren skal vende tilbake for å overta den direkte ledelse av sin kirke og sitt rike.»10
Stavsquorumene oppløses. 4. oktober 1986 ble alle stavsquorumer av syttier oppløst, og syttier på stavsplan ble medlemmer av eldstenes quorum eller ordinert til en høyprests embede. Syttiens embede ble dermed forbeholdt Kirkens generalautoriteter.11
Det annet quorum opprettes. 1. april 1989 ble De syttis annet quorum opprettet.12 Dermed var det to quorumer av syttier, det første med generalautoriteter som ble emeritusmedlemmer når de fylte 70 år, og det andre med generalautoriteter som virket i fem år.
Områdeautoriteter kalles. På generalkonferansen i april 1995 ble alle De tolvs regionalrepresentanter avløst. med virkning fra august det året, og embedet områdeautoritet ble kunngjort. (Regionalrepresentant var et kall som ble opprettet i 1967 for å lære opp ledere i staver og menigheter.)
President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa dette om områdeautoriteter: «Dette vil være høyprester som utvelges blant Kirkens tidligere og nåværende erfarne ledere. De vil fortsette i sitt vanlige yrke, bo i sitt eget hjem og virke på tjenestebasis for Kirken. Varigheten av deres kall vil være fleksibel, vanligvis en periode på ca. seks år. De vil bli nært knyttet til områdepresidentskapene.»13
Områdesyttier kalles. To år senere, i april 1997, kunngjorde president Hinckley at områdeautoritetene skulle ordineres til syttier og være kjent som områdeautoritet-syttier (nå kalt områdesyttier). Dette var starten på en betydelig økning i antallet syttier og deres ansvarsoppgaver.
President Hinckley forklarte: «Som syttier er de kalt til å forkynne evangeliet og være spesielle vitner om Herren Jesus Kristus slik det fremsettes i åpenbaringene.»14
President Hinckley forklarte at disse brødrene skulle tilhøre et quorum. Han organiserte De syttis tredje, fjerde og femte quorum ut fra geografisk plassering.
Deretter begynte områdesyttiene å presidere over koordinasjonsråd for medlemsmisjonærer (bestående av en misjonspresident og alle stavspresidentene i misjonen). Senere ble dette møtet kalt koordinasjonsrådsmøte, og dagsordenen ble utvidet til å omfatte de fleste av Kirkens programmer og forskjellige saker som gjaldt flere staver.
De syttis presidentskap får utvidede ansvarsoppgaver. I april 2004 ble medlemmene av De syttis presidentskap avløst som direktører for de største avdelingene ved Kirkens hovedkvarter, og andre syttier overtok disse stillingene. Flere måneder senere, i august 2004, begynte De syttis presidentskap å føre tilsyn med alle Kirkens 11 områder i Nord-Amerika og å assistere De tolv når det gjaldt tilsynet med alle internasjonale områder.
De syttis presidentskap begynte å ha møter med alle De tolv hver tirsdag. De tolv kunne nå overlate til De syttis presidentskap å «velge andre sytti … [og] presidere over dem» (L&p 107:95).
De sytti i dag
Åpenbaringens krønike når det gjelder De syttis organisasjon og plikter, fortsetter i dag. Det første presidentskap har nylig slått sammen noen av Kirkens internasjonale områder og gitt flere administrative ansvarsoppgaver til syttier som virker i områdepresientskaper.15
Hvordan kunne Joseph Smith forstå da han ordinerte de første syttiene, at dette embedet ville vokse til å omfatte, pr. i dag, 315 syttier i åtte quorumer over hele verden? Jeg vitner om at Joseph ikke behøvde å vite det, fordi Herren visste det, og det Joseph opprettet, var en grunnvoll for de siste dager basert på Skriftenes læresetninger og et «syn som viser De syttis orden» (L&p 107:93).
Herren har holdt sin hånd over De syttis utvikling siden begynnelsen og gjennom alle påfølgende trinn som har beveget syttiens embede i retning av å kunne oppfylle det pålegg som finnes i Skriftene. Hvorfor studere denne utviklingen? Som president Packer forklarte, er den «i seg selv et mønster for åpenbaring». Linje på linje har Herren åpenbart sin vilje for De sytti, og jeg vet at han vil fortsette å gjøre det for De sytti – og for deg og meg som enkeltmedlemmer av hans kirke.
Øverst til venstre: Joseph Smith ordinerer Parley P. Pratt til apostel, av Walter Rane
Syttier sendes ut, av Del Parson
Foto: Craig Dimond
Øverst fra venstre: De første medlemmene av De tolv apostlers quorum og de første syttiene ble ordinert i februar 1835. De syv presidentene for De syttis 30. quorum sammen med sin sekretær, ca. 1890. Medlemmene av De syttis 88. quorum sammen med sine familier, mars 1897.
De syttis første og annet quorum, 2006.