2009
Rettferdige kvinners innflytelse
September 2009


Budskap fra Det første presidentskap

Rettferdige kvinners innflytelse

Bilde
President Dieter F. Uchtdorf

Skriftene nevner flere kvinner som har velsignet enkeltpersoner og generasjoner med sine åndelige gaver. Eva, alle levendes mor, Sara, Rebekka, Rakel, Marta, Elisabet og Maria, vår Frelsers mor, vil alltid bli hedret og husket. Skriftene nevner også kvinner hvis navn er ukjente for oss, men som velsigner oss med sitt eksempel og sin undervisning, som kvinnen i Samaria som møtte Jesus ved brønnen i Sykar (se Johannes 4), den ideelle hustru og mor som beskrives i Ordspråkene 31 og den trofaste kvinnen som ble helbredet bare ved å røre ved Frelserens klær (se Markus 5:25–34).

Når vi ser på denne verdens historie og historien til Jesu Kristi gjenopprettede Kirke, blir det klart for oss at kvinner har en spesiell plass i vår Faders plan for sine barns evige lykke og velvære.

Jeg håper at mine kjære søstre over hele verden – bestemødre, mødre, tanter og venner – aldri undervurderer kraften i sin innflytelse til det gode, ikke minst i våre dyrebare barn og unges liv!

President Heber J. Grant (1856–1945) sa: «Uten våre mødres hengivenhet og absolutte vitnesbyrd om den levende Gud, ville denne Kirken dø.»1 Ordspråkenes forfatter sa: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel» (Ordspråkene 22:6).

President Gordon B. Hinckley ga følgende råd til Kirkens kvinner:

«Det er så enormt viktig at Kirkens kvinner står sterkt og urokkelig for det som er riktig og passende i henhold til Herrens plan …

Vi kaller på Kirkens kvinner og ber dem stå sammen for rettferdighet. De må begynne i sine egne hjem. De kan undervise i den i sine klasser. De kan representere den i lokalsamfunnet.»2

Ifølge et ordtak svinger store porter på små hengsler. Søstre, deres eksempel i tilsynelatende små ting vil gjøre stort utslag i våre unges liv. Hvordan dere kler og steller dere, hvordan dere snakker, hvordan dere ber, hvordan dere bærer vitnesbyrd, hvordan dere lever hver dag, vil ha stor betydning. Dette omfatter hvilke TV-programmer dere ser på, hvilken musikk dere foretrekker og hvordan dere bruker Internett. Hvis dere elsker å gå i templet, vil de unge som setter pris på deres eksempel, også elske å gå. Hvis dere tilpasser deres garderobe til tempelkledningen og ikke omvendt, vil de vite hva dere anser som viktig, og de vil lære av dere.

Dere er vidunderlige søstre og storartede eksempler. Våre unge blir velsignet gjennom dere, og Herren elsker dere for dette.

Et eksempel på tro

La meg gi dere noen tanker om søster Carmen Reich, min svigermor, som i sannhet var en utvalgt kvinne. Hun tok imot evangeliet i sitt livs vanskeligste og mørkeste tid, og hun løsrev seg fra sorg og bedrøvelse.

Som ung kvinne – enke og mor til to unge jenter – løsrev hun seg fra en verden med gamle tradisjoner og beveget seg inn i en verden med stor åndelighet. Hun omfavnet evangeliets læresetninger med sin intellektuelle og åndelige styrke i høyt tempo. Da misjonærene ga henne Mormons bok og oppfordret henne til å lese de versene de hadde merket, leste hun hele boken på bare noen få dager. Hun lærte mer enn hennes omgangsfeller kunne forstå fordi hun lærte dem ved hjelp av Guds ånd. Hun var den mest ydmyke av de ydmyke, den klokeste av de kloke, fordi hun var villig og ren nok til å tro når Gud hadde talt.

Hun ble døpt 7. november 1954. Bare noen uker etter sin dåp ble hun bedt av misjonæren som døpte henne, om å skrive sitt vitnesbyrd. Misjonæren ønsket å bruke hennes vitnesbyrd i sin undervisning for å hjelpe andre å føle omvendelsens sanne ånd. Heldigvis beholdt misjonæren den håndskrevne originalen i over 40 år, før han ga den tilbake til henne som en svært spesiell og kjærlig gave.

Et vitnesbyrd født av Ånden

La meg dele litt av hennes skriftlige vitnesbyrd med dere. Husk at hun skrev disse ordene bare noen uker etter at hun fikk høre om evangeliet. Før misjonærene kom, hadde hun aldri hørt noe som helst om Mormons bok, Joseph Smith eller mormoner generelt. I 1954 var det ingen templer utenfor USAs fastland, bortsett fra i Canada og på Hawaii.

Dette er den engelske oversettelsen av søster Reichs håndskrevne vitnesbyrd:

«Noe av det spesielle med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som ikke finnes i andre trossamfunn, er først og fremst åpenbaring i nyere tid gitt gjennom profeten Joseph Smith.

Mormons bok, med sitt rene og tydelige språk, er det neste, med alle instruksjoner og løfter til Jesu Kristi Kirke. Den er i sannhet et annet vitne, sammen med Bibelen, om at Jesus Kristus lever.

Kirken knyttes sammen av tro på en personlig Gud, det vil si, Gud Faderen, Gud Sønnen og Den hellige ånd, som gjør det mulig å be og påvirker oss personlig.

Også troen på det førjordiske liv, foruttilværelsen, meningen med vårt jordiske liv og vårt liv etter døden er så verdifull for oss, og ikke minst interessant og lærerik. Det er tydelig forklart, og vårt liv får ny mening og rettledning.

Kirken har gitt oss Visdomsordet som en rettesnor for å holde kropp og ånd i best mulig form for å kunne oppnå vårt ønske og vårt mål. Det hjelper oss å holde kroppen frisk og styrke den. Alt dette på grunn av kunnskapen om at vi skal ta den opp igjen i samme form etter døden.

Noe helt nytt for meg er naturligvis tempelarbeidet med sine mange hellige ordinanser for å kunne være sammen som familie i all evighet. Alt dette ble gitt oss gjennom åpenbaring til profeten Joseph Smith.»

Carmen Reich, min kjære svigermor, døde i 2000, 83 år gammel.

En særegen feminin identitet

Det liv som kvinner i Kirken lever, er et mektig vitnesbyrd om at Herrens åndelige gaver, løfter og velsignelser gis alle som er kvalifisert, «slik at alle kan ha gavn av det» (L&p 46:9; se vers 9–26). Det gjengitte evangeliums læresetninger skaper en storartet og «særegen feminin identitet som oppmuntrer kvinner til å utvikle sine evner» som sanne Guds døtre i bokstavelig forstand.3 Gjennom tjeneste i Hjelpeforeningen, Unge kvinner og Primær – for ikke å nevne deres private kjærlige tjenestegjerninger – har kvinner alltid spilt og vil alltid spille en viktig rolle når det gjelder «å fremme og grunnfeste Sions sak» (L&p 6:6). De tar seg av de fattige og syke, utfører proselytterings-, velferds-, humanitær- og andre misjoner, underviser barn, ungdom og voksne og bidrar til de helliges timelige og åndelige velferd på mange andre måter.

Fordi deres potensial til det gode er så stort og deres talenter så mange, kan kvinner fylle varierende roller alt etter omstendighetene. Noen kvinner må faktisk fylle mange roller samtidig. Av denne grunn oppfordres siste-dagers-hellige kvinner til å skaffe seg utdannelse og opplæring som vil gjøre dem kvalifisert både til å skape et hjem og oppdra en rettferdig familie og til å kunne ha et levebrød utenfor hjemmet hvis omstendighetene tilsider det.

Vi lever i en storartet tid for alle Kirkens kvinner. Søstre, dere er en uunnværlig del av vår himmelske Faders plan for evig lykke. Dere er begavet med en guddommelig fødselsrett. Dere er de reelle samfunnsbyggere hvor enn dere bor, for sterke hjem med kjærlighet og fred vil sikre enhver nasjon. Jeg håper dere forstår dette, og jeg håper også at Kirkens menn forstår det.

Det dere søstre gjør i dag, vil avgjøre hvordan det gjengitte evangeliums prinsipper kan påvirke verdens nasjoner i morgen. Det vil avgjøre hvordan disse himmelske stråler av evangeliet vil opplyse ethvert land i fremtiden.4

Selv om vi ofte snakker om kvinners innflytelse på fremtidige generasjoner, må dere på ingen måte undervurdere den innflytelse dere kan ha i dag. President David O. McKay (1873–1970) sa at hovedgrunnen til at Kirken ble organisert er «å gjøre livet godt i dag, å gjøre hjertet tilfreds i dag, å bringe frelse i dag …

Noen av oss ser frem til noe som skal skje i fremtiden – frelse og opphøyelse i den neste verden – men dagen i dag er en del av evigheten.»5

Større velsignelser enn vi kan forestille oss

Når dere lever opp til denne oppgaven, uansett hva slags omstendigheter dere er i – som hustru, som mor, som alenemor, som skilt kvinne, som enke eller enslig – vil Herren deres Gud åpne for anvarsoppgaver og velsignelser som langt overgår det dere kan forestille dere.

Jeg vil oppfordre dere til å heve dere til det store potensial som er nedlagt i dere. Strekk dere imidlertid ikke lenger enn dere har evne til. Sett dere ikke mål som er langt utenfor deres rekkevidde. Føl ikke skyld eller dvel ved følelser av nederlag. Sammenlign dere ikke med andre. Gjør så godt dere kan, og Herren vil sørge for resten. Ha tro og tillit til ham, og dere vil oppleve mirakler i deres og deres nærmestes liv. Den dyd dere selv viser, vil være et fyrtårn for dem som sitter i mørke, fordi dere er et levende vitne om evangeliets fylde (se L&p 45:28). Hvor enn dere er satt på denne vår vakre, men ofte opprørte jord, kan dere være den som «styrk[er] de svake, løft[er] de hengende hender og gi[r] kraft til de vaklende knær» (L&p 81:5).

Mine kjære søstre, i deres daglige liv med alle medfølgende velsignelser og utfordringer, la meg forsikre dere om at Herren elsker dere. Han kjenner dere. Han hører deres bønner, og han besvarer dem, uansett hvor i denne verden dere måtte befinne dere. Han ønsker at dere skal lykkes i dette liv og i evigheten.

Brødre, jeg ber om at vi som prestedømsbærere – som ektemenn, fedre, sønner, brødre og venner av disse utvalgte kvinnene – må se dem slik Herren ser dem, som Guds døtre med et uendelig potensial til å påvirke verden til det gode.

I gjenopprettelsens tidlige tid talte Herren til Emma Smith gjennom hennes mann, profeten Joseph Smith, og ga henne instruksjoner og velsignelser: «[Vær] trofast og [vandre] på dydens stier for meg … Du behøver ikke frykte … Du skal legge til side de ting som er av denne verden, og søke etter de ting som tilhører en bedre verden … Oppløft ditt hjerte og fryd deg … Og du skal motta en rettferdighetens krone» (L&p 25:2, 9, 10, 13, 15).

Om denne åpenbaringen erklærte Herren: «Dette er min røst til alle» (vers 16).

Senere fortalte profeten Joseph Smith søstrene: «Hvis dere lever opp til deres privilegier, kan det ikke forhindres at dere vil omgås engler.»6

Jeg vitner om disse sannheter, og jeg gir dere min kjærlighet og min velsignelse som en av Frelserens, den Herre Jesu Kristi apostler.

Noter

  1. Heber J. Grant, Gospel Standards, red. G. Homer Durham (1941), 151.

  2. Gordon B. Hinckley: «Stå sterk og urokkelig», Verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, 10. januar 2004, 20.

  3. «Women, Roles of: Historical and Sociological Development», i Daniel H. Ludlow, red., Encyclopedia of Mormonism, 5 bind (1992), 4:1574.

  4. Se «Lytt, lytt, nasjoner!» Salmer, nr. 116.

  5. David O. McKay, Pathways to Happiness, red. Llewelyn R. McKay (1957), 291–92.

  6. History of the Church, 4:605.

Denne gutten var det jeg bad om, av Elspeth Young; bakgrunn © Getty Images

Fotoillustrasjoner: Matthew Reier; innfelt: Livets brød, av Julie Rogers

Innfelt: Troens frø, av Jay Bryant Ward