Budskap fra Det første presidentskap
Utvikle Kristus-lignende egenskaper
I mitt yrke som pilot fikk jeg av og til passasjerer på besøk i cockpiten i flyet mitt. De hadde spørsmål om alle bryterne, instrumentene, systemene og prosedyrene, og om hvordan alt dette tekniske utstyret kunne hjelpe dette store og vakre flyet i luften.
Jeg forklarte at det kreves god aerodynamisk form, mange hjelpesystemer og -programmer og kraftige motorer for at dette flyet skulle kunne by de reisende komfort og sikkerhet.
For å forenkle min forklaring ved å fokusere på det elementære, tilføyde jeg at alt man egentlig trenger, er en sterk drivkraft fremover, en mektig kraft som løfter opp, og riktig flyposisjon, så vil naturlovene bringe flyet og dets passasjerer trygt over kontinenter og hav, over høye fjell og farlig tordenvær, til destinasjonen.
Når jeg har reflektert over disse besøkene, har jeg ofte tenkt at å være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige får oss til å stille lignende spørsmål. Hva er de elementære, de grunnleggende prinsippene i vårt medlemskap i Guds rike på jorden? Når det kommer til stykket, hva vil egentlig i nødens stund bringe oss til vår ønskede evige destinasjon?
Evangeliets uforanderlige kjerne
Kirken, med alle sine organisasjoner og programmer, tilbyr sine medlemmer mange viktige aktiviteter som er beregnet på å hjelpe familier og enkeltpersoner å tjene Gud og hverandre. Men noen ganger kan det virke som disse programmene og aktivitetene er oss kjærere enn evangeliets grunnleggende læresetninger og prinsipper. Fremgangsmåter, programmer, retningslinjer og organisasjonenes oppbygning er nyttige for vår åndelige fremgang her på jorden, men la oss ikke glemme at de kan forandres.
Derimot vil kjernen i evangeliet – læresetningene og prinsippene – aldri forandres. Etterlevelse av de grunnleggende prinsippene i evangeliet vil gi alle siste-dagers-hellige kraft, styrke og åndelig selvtillit.
Tro er et så kraftfullt prinsipp. Vi trenger denne kraftkilden i livet. Gud arbeider ved kraft, men denne kraften vises vanligvis som svar på vår tro. «Troen uten gjerninger er unyttig» (Jakobs brev 2:20). Gud arbeider ifølge sine barns tro.
Profeten Joseph Smith forklarte: «Jeg lærer dem korrekte prinsipper og lar dem styre seg selv.»1 For meg er denne læresetningen vakker og enkel. Når vi streber etter å forstå, ta til oss og etterleve riktige evangeliske prinsipper, vil vi få større åndelig selvtillit. Prinsippet åndelig selvhjulpenhet er et resultat av en grunnleggende læresetning i Kirken – at Gud har gitt oss handlefrihet. Jeg tror at handlefrihet er en av de største gaver Gud har gitt sine barn, nest etter selve livet.
Når jeg studerer og grunner på handlefrihet og dens evige konsekvenser, innser jeg at vi virkelig er Guds åndebarn og derfor skulle handle deretter. Denne forståelsen minner meg også på at som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tilhører vi en stor verdensomfattende familie av hellige.
Kirkens organisasjonsmessige struktur gir stor fleksibilitet med hensyn til våre forsamlingers størrelse, vekstmønster og behov. Vi har det grunnleggende program for enheter med svært enkel organisering og færre møter. Vi har også store menigheter med store organisasjonsmessige ressurser til å hjelpe hverandre. Alle er etablert innen Kirkens inspirerte programmer for å hjelpe medlemmer å komme «til Kristus og bli fullkommengjort i ham» (Moroni 10:32).
Alle disse forskjellige valgmulighetene er likestilt i guddommelig verdi fordi læresetningene i Jesu Kristi gjengitte evangelium er de samme i hver enhet. Som vår Herre Jesu Kristi ordinerte vitne vitner jeg om at han lever, at dette evangelium er sant og at det gir løsninger på alle personlige og felles utfordringer som Guds barn har på denne jorden i dag.
De trofastes styrke
I 2005 snakket min hustru og jeg med medlemmer av Kirken i mange land i Europa. I noen deler av Europa har Kirken eksistert i mange år, helt siden 1837. Det finnes en stor arv av trofaste medlemmer i Europa. For tiden har vi over 400 000 medlemmer på dette kontinentet. Når vi betrakter alle generasjonene som har utvandret fra Europa til Amerika i løpet av det 19. og 20. århundre, kan totalen lett multipliseres noen ganger.
Hvorfor forlot så mange trofaste medlemmer sine hjemland i Kirkens tidligste tid? Det kan nevnes mange grunner: For å unnslippe forfølgelse, hjelpe til med å bygge opp kirken i Amerika, forbedre sine økonomiske kår, ønsket om å være nær et tempel og mange flere.
Europa merker fremdeles konsekvensene av denne utvandringen. Men styrken fra flere trofaste generasjoner av medlemmer av Kirken blir nå mer tydelig. Flere unge menn og kvinner og flere seniorektepar tjener Herren på misjon. Flere gifter seg i templet. Medlemmene har større selvtillit og mot til å dele det gjengitte evangelium med andre. Blant Europas folk og i mange andre deler av verden er det et åndelig vakuum med hensyn til Kristi sanne læresetninger. Dette vakuum må, kan og vil bli fylt med det gjengitte evangeliums budskap når våre strålende medlemmer etterlever og forkynner dette evangelium med større mot og tro.
Med Kirkens vekst i Europa er det land der Kirken har vært i mindre enn 15 år. Under vårt besøk i 2005 snakket jeg med en misjonspresident som virket i sitt hjemland Russland, og som hadde vært medlem i bare syv år. Han fortalte meg: «Samme måned som jeg ble døpt, ble jeg kalt til grenspresident.» Følte han seg til tider overveldet? Absolutt! Prøvde han å ta i bruk alle Kirkens programmer? Heldigvis ikke! Hvordan vokste han seg så sterk i en så liten forsamling og på så kort tid? Han forklarte: «Jeg visste av hele min sjel at Kirken var sann. Evangeliets lære fylte mitt sinn og mitt hjerte. Da vi sluttet oss til Kirken, følte vi at vi tilhørte en familie. Vi følte varme, tillit og kjærlighet. Vi var få, men vi prøvde alle å følge Frelseren.»
Medlemmene støttet hverandre, de gjorde så godt de kunne, og de visste at Kirken var sann. Det var ikke organisasjonen som hadde tiltrukket ham, men evangeliets lys, og dette lyset styrket disse gode medlemmene.
I mange land er Kirken fremdeles på begynnerstadiet, og den organisasjonsmessige situasjonen er noen ganger langt fra fullkommen. Men medlemmene kan ha et fullkomment vitnesbyrd om sannheten i sitt hjerte. Når medlemmene blir værende i sitt land og bygger opp Kirken, tross økonomiske utfordringer og vanskeligheter, vil fremtidige generasjoner være takknemlige for disse modige pionerer i vår tid. De retter seg etter den kjærlige oppfordringen som Det første presidentskap ga i 1999:
«I vår tid har Herren sett det tjenlig å tilveiebringe evangeliets velsignelser, inkludert et økt antall templer, i mange deler av verden. Derfor ønsker vi å gjenta et råd av eldre dato til Kirkens medlemmer om å bli boende i sitt hjemland fremfor å emigrere til USA…
Når Kirkens medlemmer over hele verden blir boende i sitt hjemland og arbeider for å bygge opp Kirken der, vil de selv og Kirken som helhet høste store velsignelser.»2
La meg tilføye en advarsel til dem av oss som bor i store menigheter og staver. Vi må være på vakt så ikke vårt vitnesbyrd baseres på Kirkens sosiale aspekter eller menighetenes og stavenes utmerkede aktiviteter, programmer og organisasjoner. Alt dette er viktig og verdifullt – men ikke nok. Selv ikke vennskap er nok.
Trygghet i lydighet
Vi erkjenner at vi lever i en tid med uro, katastrofer og krig. Vi og mange andre føler sterkt det store behovet for et «forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden» (L&p 115:6). Hvordan finner vi et slikt sikkert sted? President Gordon B. Hinckley (1910-2008) sa: «Vår sikkerhet ligger i vår moral. Vår styrke ligger i vår rettskaffenhet.»3
La oss sammen minnes hvordan Jesus Kristus instruerte sine apostler, klart og liketil, i begynnelsen av sin virksomhet på jorden: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere» (Matteus 4:19). Dette var også innledningen til de tolv apostlers virksomhet, og jeg antar at de følte seg utilstrekkelige. La meg nevne at her underviser Frelseren selv oss om en grunnleggende lære og livets prioriteringer. Hver enkelt trenger vi først å «følge ham», og når vi gjør det, vil Frelseren velsigne oss utover vår egen kapasitet til å bli det han ønsker at vi skal være.
Å følge Kristus er å bli ham mer lik. Det er å lære av hans personlighet. Som vår himmelske Faders åndebarn har vi mulighet til å innarbeide Kristus-lignende egenskaper i vårt liv og vår karakter. Frelseren ber oss lære hans evangelium ved å etterleve hans læresetninger. Å følge ham er å anvende riktige prinsipper og så selv være vitne til velsignelsene som følger. Denne prosessen er svært komplisert og svært enkel på samme tid. Profeter i oldtiden og i nyere tid har beskrevet den med to ord: «Hold budene» – intet mer, intet mindre.
Å utvikle Kristus-lignende egenskaper er ingen lett oppgave, spesielt ikke når vi beveger oss bort fra det generelle og abstrakte og tar fatt på det virkelige liv. Prøven består i å praktisere det vi forkynner. Den virkelige prøven finner sted når vi må la Kristus-lignende egenskaper bli synlige i vårt liv – som mann eller hustru, som far eller mor, sønn eller datter, blant våre venner, i vårt yrke, i forretningslivet og i fritiden. Vi, og også de som er rundt oss, kan se vår vekst når vi gradvis får større evne til å gå «frem i all hellighet for [Ham]» (L&p 43:9).
Skriftene beskriver mange Kristus- lignende egenskaper vi må utvikle gjennom livet. De omfatter kunnskap og ydmykhet, barmhjertighet og kjærlighet, lydighet og flid, tro og håp (se L&p 4:5-6). Disse personlige karakteregenskapene er uavhengige av organiseringen i vår kirkeenhet, vår økonomiske situasjon, familieforhold, kultur, rase eller språk. Kristus-lignende egenskaper er gaver fra Gud. De kan ikke utvikles uten hans hjelp.
Stol på hans makt
Den hjelpen vi alle trenger, mottar vi fritt gjennom Jesu Kristi forsoning. Å ha tro på Jesus Kristus og hans forsoning betyr at vi har full tillit til ham – at vi stoler på hans uendelige makt, intelligens og kjærlighet. Kristus-lignende egenskaper blir en del av oss når vi bruker handlefriheten i rettferdighet. Tro på Jesus Kristus fører til handling. Når vi har tro på Kristus, stoler vi nok på Herren til å holde hans bud – selv når vi ikke helt forstår grunnen til dem. Når vi søker å bli Frelseren mer lik, trenger vi å revurdere vårt liv regelmessig og, gjennom sann omvendelse, stole på Jesu Kristi fortjeneste og forsoningens velsignelser.
Å utvikle Kristus-lignende egenskaper kan være en smertefull prosess. Vi må godta veiledning og korrigering fra Herren og hans tjenere. For eksempel, gjennom Kirkens regelmessige verdensomspennende konferanser, med deres musikk og talte ord, føler og mottar vi åndelig kraft, veiledning og velsignelser «fra det høye» (L&p 43:16). Det er en tid da personlig inspirasjon og åpenbaring vil gi vår sjel fred og lære oss hvordan vi kan bli mer Kristus-lignende. Denne røsten vil være like kjær som røsten av en god venn, og den vil fylle vår sjel når vårt hjerte er tilstrekkelig angerfullt.
Ved å bli Frelseren mer lik vil vi få større evne til å «være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft» (Romerne 15:13). Vi vil «legge til side de ting som er av denne verden, og søke etter de ting som tilhører en bedre» (L&p 25:10).
Dette fører meg tilbake til min analogi om aerodynamikk. Jeg snakket om å fokusere på det elementære. Kristus-lignende egenskaper er de elementære. De er de grunnleggende prinsipper som vil skape vind under våre vinger. Når vi utvikler Kristus-lignende egenskaper, litt etter litt, vil de «bære [oss] som på ørnevinger» (L&p 124:18). Vår tro på Jesus Kristus vil gi oss kraft og en sterk drivkraft fremover. Vårt urokkelige og aktive håp vil være en mektig kraft som løfter oss. Både tro og håp vil føre oss over fristelsens hav, over lidelsens fjell og bringe oss trygt tilbake til vårt evige hjem og mål.