2008
Han forbereder seg til misjon
Oktober 2008


Fra venn til venn

Han forbereder seg til misjon

«Vend hjertene til Herren» (1. Samuel 7:3).

Bilde
Elder Ulisses Soares

I flere år etter at min familie ble døpt, spiste misjonærene lunsj hjemme hos oss hver dag. Jeg ble glad i misjonærene, og jeg ville være som dem.

Da jeg var 11 år gammel, kalte biskopen meg inn på kontoret sitt for et intervju. Han sa: «Ulisses, det er på tide at du begynner å forberede deg til å reise på misjon.» Jeg ble overrasket, for jeg var bare 11 år gammel! Men han sa: «Vi må starte prosessen nå.»

Biskopen sa: «Jeg kommer til å intervjue deg en gang iblant for å se hvilken fremgang du gjør.» Så ga han meg litt rettledning. Han lærte meg om budene, prestedømmet, verdighet og ærlighet. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg, for han så meg inn i øynene og sa: «Du kommer til å reise på misjon hvis du følger den rettledningen jeg gir deg.»

Jeg husket alltid det han hadde sagt, spesielt i møte med utfordringer. Ett eksempel er en gang mor ga meg penger til å gå på butikken og kjøpe litt frukt. Av en eller annen grunn ga kassaekspeditøren meg mer penger tilbake enn jeg hadde betalt henne for frukten. Jeg begynte å gå hjemover, og da jeg åpnet hånden min, så jeg at jeg hadde mer penger enn jeg hadde hatt i utgangspunktet.

Satan prøvde å overbevise meg om at jeg kunne beholde pengene selv. Jeg tenkte: «Jeg har litt penger jeg kan gjøre hva jeg vil med, og så kan jeg gi mor de rette vekslepengene tilbake.» Men så tenkte jeg: «Nei, det var ikke det biskopen sa. For å være misjonær må jeg være ærlig.» Jeg følte Ånden og gikk tilbake til butikken for å gi tilbake pengene. Det føltes godt. Jeg tenkte: «Jeg var ærlig, jeg holdt budene, og jeg forbereder meg til min misjon. Jeg vil bli misjonær, og jeg må være ærlig.»

Mens jeg gikk på videregående, arbeidet jeg for å spare penger til min misjon. Foreldrene mine var fattige og hadde ikke råd til å betale for alt. Jeg tjente ikke mye penger, men etter å ha betalt tiende, bestemte jeg meg for å kjøpe ett klesplagg hver måned som jeg kunne bruke på min misjon. Én måned kjøpte jeg en skjorte, en annen måned et slips og en annen måned enda en skjorte. I løpet av disse tre årene sparte jeg nok til å kjøpe alt jeg trengte. Jeg sparte nok til å betale for min misjon. Jeg lærte prinsippet sparing. Jeg lærte prinsippet å være lydig mot tiendeloven og hvor mange velsignelser vi får når vi betaler tiende.

Min misjon var en stor opplevelse fordi den hjalp meg å forstå viktige prinsipper for livet og hvordan jeg kunne anvende evangeliet i mine daglige aktiviteter.

Gutter og piker, forbered dere for en god misjon og et godt liv. Herren ønsker å gi oss alle velsignelsene vi trenger.