VENNER
Det kunne ha vært meg
Velg venner som har like høye normer som deg selv. Behandle alle med vennlighet og respekt. Inviter venner med en annen tro til aktiviteter i Kirken. Ta deg av nye konvertitter og mindre aktive medlemmer.
Da jeg var syv år gammel, flyttet en pike inn i nabolaget mitt, og vi ble venner. Vi likte begge de samme tingene, og vi hadde god innflytelse på hverandre. Vi tok gode valg fordi våre foreldre hadde lært oss å velge klokt.
I sjette klasse begynte vi imidlertid å ta gale valg for å passe inn blant våre venner som hadde lavere normer. Året etter fant jeg ut at jeg måtte skaffe meg andre venner så jeg kunne ta riktige valg igjen ved å etterleve høyere normer. Det eneste problemet var at min venn og jeg fremdeles var venner, og jeg ønsket ikke å slutte å være sammen med henne.
Det var vanskelig å gjøre det jeg måtte gjøre. Jeg hadde hele livet blitt bedt om å velge gode venner og opprettholde høye normer. Jeg hadde imidlertid ikke noe vitnesbyrd om hvorfor dette var viktig, så jeg måtte bare stole på at det var riktig. I løpet av sommeren og åttende klasse, var vi stadig mindre sammen, og valgte forskjellige retninger i livet.
Jeg så velsignelsene av denne avgjørelsen senere det samme året. Mine tidligere venner bestemte seg for å ha med seg alkohol på skolen. De overtalte noen andre piker til å drikke det, og alle havnet i trøbbel. Jeg innså at en av de pikene kunne ha vært meg. Hvis jeg hadde vært sammen med dem, vet jeg ikke om jeg ville hatt styrke til å stå for det jeg trodde på.
Når jeg tenker på konsekvensene jeg ville ha stått overfor, blir jeg helt overveldet. Jeg kunne ha strevd med avhengighet, vært på kant med loven og mistet mine foreldres tillit, men først og fremst kunne jeg ha sviktet den tilliten min himmelske Fader har til meg.
Jeg vet at det profeten sier om å etterleve høye normer, er til vår egen beskyttelse. Selv om vi ser på det som besværlig, hjelper det oss åndelig, fysisk, psykisk og på andre måter som vi ikke engang er klar over.