Idol
«Ånden taler sannheten og lyver ikke. Derfor taler den om tingene som de virkelig er» (Jakobs bok 4:13).
Basert på en personlig opplevelse
«Kom hjem til meg etter skoletid,» sa Caroline. «Jeg har den nye CD’en av Alisha.» (Artistens navn er endret.)
Jeg gispet. «OK!» Selv om bestemor skulle ta meg med ut for å handle til fødselsdagen min på lørdag, kunne jeg ikke vente så lenge. Jeg var vill etter å høre den nye CD’en straks.
Alisha var mitt idol. Caroline og jeg lot som om vi var henne, holdt hårbørster opp som mikrofoner og sang sammen med henne. Noen ganger ba mor oss dempe lyden, men hun hadde ikke så mye imot støyen, for Alishas tekster var så gode. Alisha var religiøs –det hadde jeg lest i et blad.
Etter skoletid skyndte jeg meg inn på rommet mitt og gjorde hjemmeleksene. Alishas smil strålte ned til meg fra plakaten over pulten min.
Da jeg endelig løp over veien hjem til Caroline, rakte hun meg CD-omslaget og sa begeistret: «Er hun ikke nydelig ?»
Jeg nikket, men fikk en rar følelse i magen. Alisha smilte ikke denne gangen. Uttrykket virket heller hånlig. Og jeg hadde aldri sett et bilde før der hun var kledd slik.
«Synes du ikke antrekket hennes er litt usømmelig?» spurte jeg.
Caroline rynket pannen. «Jo, men kanskje kirken hennes ikke bryr seg om slike ting. Hun vet sannsynligvis ikke bedre. Hør nå – dette er favorittsangen min.» Hun trykket inn spilleknappen mens jeg skummet gjennom teksten på CD-omslaget. Jeg var lettet over at det ikke var noen grove ord.
«Ser du? Denne CD’en er fin,» sa jeg til meg selv. Men jeg hadde en ekkel følelse da jeg gikk hjem om kvelden.
****
Lørdag morgen så jeg på tegnefilmer mens jeg ventet på at bestemor skulle hente meg, så vi kunne dra på handleturen vår. På et reklameinnslag ble det opplyst at Alishas nye musikkvideo ville bli vist i slutten av programmet!
Mor kom inn i stuen akkurat da musikken startet. «Hva ser du på?» Hun smilte og satte seg ned.
«Det er den nye Alisha-videoen.» Jeg prøvde å lyde uanstrengt.
Mors smil forsvant da hun så Alisha danse over skjermen. Hun så på meg og hevet øyenbrynene.
Jeg vred meg. «Bare fordi hun har det antrekket, betyr det ikke at sangen er dårlig.»
«Er du sikker?»
Jeg ønsket at videoen snart ville ta slutt, men den fortsatte. Til slutt skrudde jeg av fjernsynet. Mor var stille og så på meg.
«Jeg har lest teksten,» mumlet jeg. «Den inneholdt ingen stygge ord.»
Hun pekte på den mørke TV-skjermen. «Men Alisha sender likevel ut et budskap. Man trenger ikke si stygge ord for å jage bort Ånden.»
Noe inni meg sa at mor hadde rett. Kanskje jeg ikke forsto hva Alisha antydet, men Den hellige ånd visste det – og hans innflytelse var blitt borte.
Jeg lusket inn på rommet mitt og så på plakaten av den smilende Alisha. Jeg smilte ikke tilbake. Hvorfor hadde idolet mitt forandret seg?
En bil tutet i oppkjørselen, så jeg svelget klumpen i halsen og løp ut.
«Hei, bursdagsbarn,» hilste bestemor meg da jeg klatret inn i den store bilen hennes. «Hvor skal vi?»
Hele uken hadde jeg visst hva jeg ville, men nå var jeg ikke sikker. «La meg tenke et øyeblikk.»
Carolines ord om Alisha dukket opp i hodet mitt: «Hun vet sannsynligvis ikke bedre.» Det hadde virket som en god unnskyldning, men nå visste jeg hvorfor det ikke var det – fordi jeg visste bedre!
Den dystre følelsen forduftet da jeg innså noe viktig. Jeg var en Guds datter, og jeg trengte ikke noe annet idol. Hvorfor skulle jeg beundre en som ikke engang visste hvem hun var? « Jeg skulle være Alishas idol,» tenkte jeg med en liten latter. Bestemor sendte meg et spørrende blikk.
«Kan vi dra til en klesbutikk?» spurte jeg. «Jeg har nesten vokst ifra den blå kjolen til kirkebruk, den som jeg liker så godt.»
«En god idé. Du tar deg virkelig godt ut i blått.»
Jeg smilte. Jeg så også pen ut med Ånden strålende inni meg – penere enn en berømt popstjerne noensinne kunne bli.
«De avgjørelser du tar nå, vil være bestemmende for mye av det som vil skje i ditt liv og gjennom hele evigheten.»
Det første presidentskap, Til styrke for ungdom (2001), 2.