Er du mormon?

AV ANA LEE GRANIELA LÓPEZ

En medarbeider hadde fått ufordelaktig informasjon om de siste-dagers-hellige. Hvordan kunne jeg hjelpe ham å forstå at vi virkelig er kristne?

Det andre året mitt som student arbeidet jeg ved universitetsbiblioteket som assistent. En dag i desember ble jeg satt til å arbeide sammen med en annen studentassistent. Jeg hadde aldri truffet ham før, så mens vi arbeidet, prøvde jeg å få en samtale i gang. Vi snakket om skole, arbeid og våre familier.

Senere på ettermiddagen begynte han å synge sanger som nevnte Gud. Jeg spurte om hans religiøse bakgrunn. Jeg håpet han ville spørre meg om det samme så jeg kunne snakke med ham om Kirken, og han gjorde det. Jeg var så henrykt, for dette var en stor misjonæranledning. Med et stort smil fortalte jeg ham at jeg var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han så overrasket ut, og i en ikke helt hyggelig tone svarte han: «Mormonene? Er du mormon? De menneskene tror ikke på Jesus Kristus.»

Det var hardt for meg å høre de ordene. Hva jeg enn hadde ventet, var det i hvert fall ikke å høre at jeg ikke trodde på Jesus Kristus. Jeg hadde hørt slike historier, men nå skjedde det meg. Hva skulle jeg si? Hva kunne jeg svare på en slik bemerkning? Det eneste jeg kom på, var: «Men det er Jesu Kristi Kirke!»

Jeg visste at jeg måtte gjenta Unge kvinners motto inni meg – «Stå frem for sannhet og rettferdighet» – og vise dette i handling. Men hvordan?

Jeg fortsatte med å fortelle den andre assistenten at vår kirke er Jesu Kristi kirke, at vi tror på ham som vår Frelser, og at jeg forsto hvilken kjærlighet han har til Guds barn. Fra dypet av min sjel ga jeg uttrykk for at jeg trodde på Jesus Kristus, at jeg var medlem av hans kirke, og at jeg hadde lært å elske ham og følge hans eksempel.

Min medarbeider ønsket ikke å høre mer. Han svarte uforskammet på det jeg sa selv mens jeg prøvde å forklare. Han snakket også om Mormons bok på samme måte som han hadde snakket om Kirken. Jeg forsto at han ikke ønsket å lytte. Jeg ønsket heller ikke å lytte til det han sa, for han prøvde å krangle med meg. Jeg visste at jeg ikke skulle fortsette å forklare, så jeg bar mitt vitnesbyrd. Jeg fortalte ham at jeg visste at alt jeg sa var sant. Jeg kunne føle det i mitt hjerte.

Da jeg dro fra biblioteket, var jeg forundret over at noen i det hele tatt kunne snakke om Kirken på den måten. Jeg tenkte på hva jeg hadde følt da jeg bar vitnesbyrd for ham, og lurte på om jeg skulle ha latt ham uttale seg slik han gjorde. Jeg var sint og redd og tenkte på hva jeg kunne ha sagt. Jeg var frustrert og tvilte på min egen grad av åndelighet fordi han ikke hadde forandret sin oppfatning. Hadde jeg gjort noe galt?

På hjemveien ba jeg. Jeg ønsket å bli kvitt mine negative tanker. Jeg ønsket å være sikker på det jeg hadde lært hele livet, og jeg ønsket å føle at min himmelske Fader var fornøyd med meg for det jeg hadde gjort. Bønn var mitt beste hjelpemiddel. Bønn og Den hellige ånd hadde hjulpet meg å vite hva jeg skulle si og hvordan jeg skulle bære vitnesbyrd for min medarbeider, og hadde også latt meg vite at min himmelske Fader var fornøyd med meg.

Denne hendelsen hjalp meg å vite med større sikkerhet at dette er den sanne Jesu Kristi Kirke og at hans kirke blir forfulgt akkurat som han ble. Jeg lærte hvor viktig det er å ha et fast vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium og hans kirke.

Jeg synes at ethvert ungt medlem av Kirken skulle søke å få et fast vitnesbyrd slik at han eller hun kan vitne for andre, uansett om vi lykkes med å forandre en annens oppfatning eller ikke. Når vi bærer vitnesbyrd, fører det til at vårt vitnesbyrd blir styrket, og vi kan i det minste så et frø i andres hjerter. Selv om de i øyeblikket ikke viser interesse, vet de mer om hva vi tror.

Ana Lee Graniela López er medlem av Cabo Rojo 2. menighet, Mayaguez Puerto Rico stav.

EKSTRA! EKSTRA!

Mer om dette emnet kan du finne i følgende artikler i Gospel Library på www.lds.org: Richard C. Edgley: «En disippel, en venn» ( Liahona, juli 1998), Stephen E. Robinson: «Are Mormons Christians?» ( New Era, mai 1998) og Robert E. Wells: «We Are Christians Because …» ( Ensign, jan. 1984).

HVORDAN SKAL VI SVARE

Husk at Herren har sagt: «Søk ikke å forkynne mitt ord, men søk først å erholde mitt ord, og så skal din tunge bli løst. Hvis du da ønsker det, skal du få min Ånd og mitt ord, ja, Guds kraft til å overbevise menneskene» (L&p 11:21).

Etter at du har studert og gjort deg kjent med Kirkens grunnleggende læresetninger om Frelseren, finner du her noen forslag til hvordan du kan forklare andre at du tilhører en kristen kirke.
Forklar at Kirkens fulle navn er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Andre navn er bare kallenavn.
Fortell dem at Kirkens medlemmer tror på Bibelen, og vis dem skriftsteder i Mormons bok som vitner om Jesus Kristus.
Forklar evangeliets gjengivelse – at Joseph Smith var en stor profet og at han gjenopprettet Kristi kirke på jorden.
Om mulig kan du ta dem med til et lokalt besøkssenter. Be dem betrakte maleriene og statuene av Frelseren og snakke med misjonærene.
Inviter dem til kirken sammen med deg så de ved selvsyn kan se at Kirkens medlemmer tror på Frelseren.
Henvis dem til linken «Spørsmål som ofte stilles» på www.mormon.org. Der får de en utmerket forklaring på Kirkens grunnleggende læresetninger.
Hvis de ikke er mottakelige for det du sier, skal du ikke krangle med dem. Bær vitnesbyrd om Frelseren, og fortell dem det du vet er sant.
Ikke føl at du blir avvist om folk ikke tror på ditt vitnesbyrd. Husk at det du vet, fremdeles er sant, og dette er Guds sanne kirke. La din livsførsel vitne om at du er kristen.

HVA ER EN KRISTEN?

«Enkelte tror feilaktig at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og dens medlemmer ikke er kristne. Vi har vanskelig for å forstå at noen kan godta og forfekte en tanke som er så langt fra sannheten…

En ordbok definerer en kristen som “en som bekjenner tro på Jesus Kristus eller følger religionen som er basert på [Jesu Kristi liv og lære]” og “en som etterlever Jesu læresetninger”. Det er altså to ting som karakteriserer kristne: (1) de bekjenner tro på en Frelser, og (2) de handler i overensstemmelse med Frelserens læresetninger. Trofaste medlemmer av Kirken, som kalles siste-dagers-hellige, er klart kvalifisert til begge beskrivelsene. I tro og handling viser vi at “hjørnestenen er Kristus Jesus selv” [Efeserbrevet 2:20].»

Eldste Joseph B. Wirthlin i De tolv apostlers quorum: «Kristne i tro og handling», Lys over Norge, jan. 1997, 67.

HVORFOR BRUKER VI IKKE KORS?

En prest spurte en gang president Gordon B. Hinckley hvorfor siste-dagers-hellige ikke bærer kors eller viser dem i sine bygninger.

President Hinckley sa til ham: «“Jeg ønsker ikke å støte noen av mine kristne brødre som bruker korset på tårnene til sine katedraler og på altrene i sine kirkebygg, som bærer det på sin drakt og trykker det på sine bøker og annen litteratur. Men for oss er korset symbolet på den døende Kristus, mens vårt budskap er en høytidelig erklæring om den levende Kristus.”

[Presten]spurte så: “Hvis dere ikke bruker korset, hva er da deres religions symbol?”

Jeg svarte at vårt folks livsførsel må bli det mest meningsfylte uttrykk for vår tro.»

President Gordon B. Hinckley: «Symbolet på vår tro», Liahona, apr. 2005, 2.