BUDSKAP FRA LÆRE OG PAKTER
Hvorfor motgang?
Det har blitt sagt at det må falle litt regn på alle. Men hvorfor synes det noen ganger som det pøser ned? En kjærlig Gud skapte denne verden til vårt beste, så hvorfor opplever vi ofte ting som er ubehagelige og utfordrende eller gir oss smerte, sorg og bedrøvelse? Og det virker sannelig ikke rettferdig at noen ser ut til å få langt mer motgang enn andre!
Hva er noen grunner til motgang i vårt liv? Da kong Benjamin omtalte emnet synd, sa han: «Jeg kan ikke fortelle dere alle måter dere kan synde på, for det er forskjellige måter og muligheter, ja, så mange at jeg ikke kan telle dem» (Mosiah 4:29). Det samme kan sies om motgang som menneskene opplever i jordelivet. Den kan ikke telles. Noe motgang skyldes våre egne handlinger. Andre skyldes handlingene til menneskene rundt oss. Atter andre skyldes at vi er dødelige, eller det er usynlige årsaker eller årsaker vi ennå ikke forstår. Det er faktisk ikke noen effektiv måte å forstå eller takle alle vanskeligheter i dette livet på uten tro på en kjærlig himmelsk Fader og uten å forstå frelsesplanen og at det virkelig er et liv før og etter jordelivet.
Refselse
Den enkleste måten å betrakte disse vanskelige hendelser i livet på er kanskje å dele dem i to kategorier: de som finner sted på grunn av våre egne valg og handlinger, og de som skyldes alt annet som påvirker vårt liv. Vi er ansvarlige for den første.
I en tid da de hellige ble sterkt forfulgt, etter at de var blitt drevet bort fra sine hjem i Jackson County, Missouri, sa Herren: «Jeg, Herren, [har] tillatt lidelsen å komme over dem, derfor har de måttet lide som følge av sine overtredelser» (L&p 101:2). Lidelser og vanskeligheter som er et direkte resultat av våre handlinger, er kanskje de letteste for oss å forstå. Og de har en guddommelig hensikt. Herren forklarte: «Alle de som ikke vil tåle refselse, men fornekter meg, kan ikke bli helliggjort» (v. 5).
Vi har et valg når Herren refser oss. Vi kan være blant dem som fraskriver seg sitt ansvar og vender seg bort fra Gud og hans refsende kjærlighet, når vi opplever konsekvensene av våre handlinger. Eller vi kan være som dem som tålmodig underkaster seg, lærer og blir mer rettferdige.
Apostelen Paulus forkynte: «For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av» (Hebreerbrevet 12:6). Å bli hudstrøket er ingen smertefri prosess!
Paulus fortsetter:
«Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? …
All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt» (v. 7, 11).
Guds store visdom
Vi opplever også andre former for motgang i livet, slike som kan få oss til å tenke: «Hva har jeg gjort for å fortjene dette?» Måten vi takler disse utfordringene på, bidrar til å definere hvem vi er og hva vi kan bli.
Jeg har en helt. Hun vet ikke at jeg tenker på henne som en helt. Jeg har bare truffet henne én gang, men hun gjorde et varig inntrykk på meg. Da jeg hadde truffet henne, forhørte jeg meg om henne hos misjonærene, hennes stavspresident og misjonspresident, og jeg fikk enda større grunn til å respektere henne. Jeg snakker om søster Ye Hui Hua i Tainan Taiwan stav. Jeg traff henne da jeg var i Tainan på en stavskonferanse. Hun stelte området rundt møtehuset. Jeg ble tiltrukket av den tydelige gleden hun utstrålte mens hun arbeidet. Mens vi snakket sammen, bar hun sitt vitnesbyrd og ga uttrykk for sin takknemlighet for sine mange velsignelser. Da jeg forlot henne etter vårt eneste møte, var jeg fylt av varmen fra hennes glede og tenkte at i forhold til henne viste jeg liten takknemlighet for mine velsignelser. Hun hadde tydeligvis ikke mange materielle eiendeler, men hun var en av de mest tilfredse og glade personer jeg noen gang hadde møtt. Da jeg forhørte meg hos andre om henne, fikk jeg høre resten av hennes historie.
Som ung voksen ønsket hun sterkt å studere ved universitetet, men visste at det ville bli en for stor økonomisk byrde for foreldrene. I stedet arbeidet hun og ga inntekten til sin far, som hun var svært glad i og som var en god og rettskaffen mann. Etter at hun hadde giftet seg og som svar på hennes bønner, besøkte misjonærene henne og hennes familie, og de sluttet seg til Kirken. Men mannen hadde langvarige helseproblemer og døde. Søster Ye sto tilbake med tre barn og lite midler. Etter mannens død måtte søster Ye ha flere jobber for å forsørge familien. Hun klarte å spare litt hver dag så barna kunne reise på misjon. Alle hennes tre barn har nå vært på misjon. To virket i Taiwan og én i Utah Salt Lake City Temple Square misjon. En av sønnene ble syk etter å ha kommet tilbake fra sin misjon og døde.
Da misjonærene etter min anmodning snakket med søster Ye, sa hun: «Jeg kan ikke komme på noen grunn til at jeg skulle ha disse prøvelsene, men jeg har tillit til at det er ifølge Guds store visdom. Jeg har fått svært stor takknemlighet for og forståelse av vår himmelske Faders frelsesplan. Jeg tror at først når vi holder Guds bud, kan vi forstå hans vilje med oss. Jeg takker Gud hver dag for at han lar meg være her. Når jeg har prøvelser, tenker jeg på andres smerte. Hvis noen er syke eller trenger noe, ber jeg og spør hva jeg kan gjøre for å hjelpe, og Herren lar meg vite hva jeg kan gjøre.»
Misjonærene ser ofte søster Ye – «Mamma Ye», som de kjærlig kaller henne – beskjære buskene eller rydde rundt møtehuset. De sier at hun er alle misjonærers «reservemor», og at hun er like omsorgsfull overfor dem som om de var hennes egne barn.
Troens prinsipper
Jeg kommer lenge til å ha et mentalt bilde av en lykkelig søster Ye på området rundt møtehuset i Tainan, som med hageredskaper i hånden fortalte meg om sin takknemlighet for sine velsignelser – søster Ye, som ikke fikk anledning til å skaffe seg en utdannelse og materielle goder, som har mistet sine kjære og som gjentatte ganger har ofret for sine barn og andre. Hvilke troens prinsipper skiller søster Ye fra dem som «sier Gud farvel og dør» (se Job 2:9) når de får prøvelser i dette liv?
Forsikringen om at en kjærlig himmelsk Fader og en forståelsesfull Frelser er klar over hver enkelts situasjon, er viktig. Med sin større visdom og visjon vil de ikke la oss gjennomgå noen prøvelse som ikke vil være til vårt evige beste hvis den blir taklet riktig. Jeg finner stor trøst i den rettledningen profeten Joseph Smith mottok i Liberty fengsel. Herren nevner en rekke fryktelige prøvelser og kommer så med ord som gir trøst og veiledning:
«Vit da, min sønn, at alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.
Menneskesønnen har gjennomgått mer enn alt dette. Er du større enn ham?
Derfor, hold stø kurs, og prestedømmet skal forbli hos deg, for deres grenser er trukket opp, dem kan de ikke krysse. Dine dager er talte, og dine år skal ikke bli avkortet, derfor, frykt ikke for hva mennesket kan gjøre, for Gud skal være med deg evindelig og alltid» (L&p 122:7-9).
Hvilket strålende råd i noen korte vers! Herren kjenner våre prøvelser. Han har lidd mer og kan forstå og hjelpe oss gjennom vår motgang og sorg. Vår lidelse kan være til vårt gode og kan ikke overgå de grenser han har satt.
Skriftene og profetene gir kloke råd om hvordan vi skulle takle de utfordringer og prøvelser vi får. Vi må møte lidelse med tålmodighet og tro. Mens profeten Joseph Smith led i Liberty fengsel i mange måneder, ba han Herren inntrengende om å lette de helliges prøvelser. Noe av det Herren svarte, lød:
«Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,
og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye, og du skal seire over alle dine fiender» (L&p 121:7-8).
Herren underviste også profeten i en åpenbaring angående forfølgelsen av de hellige i Missouri: «Derfor, la deres hjerter trøstes angående Sion, for alt kjød er i mine hender. Vær rolige og kjenn at jeg er Gud» (L&p 101:16).
Glede gjennom tjeneste
Kreves det mer enn tro og tålmodighet for å takle jordelivets prøvelser? Jeg tror det er en viktig ting til, noe som ikke bare har latt søster Ye i Tainan overleve sine prøvelser, men også latt henne finne glede i dette livet. Frelseren er som alltid vårt forbilde. Han underviste om dette den aftenen han led i Getsemane, på et tidspunkt da han visste at han innen få timer skulle gjennomgå ufattelig smerte og sorg. Han var sammen med sine apostler i et rom ovenpå og underviste dem om hellige ordinanser og prinsipper. Hans time med de største kvaler var nær forestående, og han kunne ha vendt seg til disse som var ham så kjær, for å få trøst og støtte. Istedenfor «slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg.» Deretter sa han: «Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. Om dere vet dette, da er dere salige , så sant dere gjør det» (Johannes 13:5, 14-15, 17, uthevelse tilføyd).
Da vår Herre nærmet seg timen for sin største prøvelse, tjente han andre. Jeg tror det er hemmeligheten søster Ye har oppdaget og som vi alle selv kan oppdage. I våre prøvelser kan tro og tålmodighet gi oss trøst og fred, og vår kjærlighet og tjeneste for andre kan gi oss glede. La oss følge Frelserens eksempel og stole på at hvis vi vil vende oss til ham, kan alle våre lidelser tjene til vårt gode, slik han lovet.