HVIS DU lytter
Jeg vokste opp i Auckland, på North Island, New Zealand. Jeg studerte ved Kirkens college i Hamilton, og jeg hadde mange gode opplevelser der. Jeg spilte rugby på et ubeseiret lag. Jeg deltok på presidentskapsmøter for diakonenes quorum på kontoret til skolens regnskapsfører, som var vår biskop. Jeg lærte en mengde om prestedømmet av gode lærere som viste oss hvordan vi skulle sitte i råd og overveie de andre guttenes behov. Men noe av det viktigste jeg lærte, dreide seg om å følge Ånden.
Vi hadde ikke Seminar på den tiden, men vi hadde religion som fag på college. Ett år var kravet at vi skulle lese Mormons bok. Det nærmet seg årets slutt, og jeg var ikke ferdig med å lese den, så jeg satt oppe en natt for å lese. Det var første gang jeg følte Ånden mens jeg leste Mormons bok. Plutselig innså jeg at Mormons bok ikke er noen vanlig bok. Den er det den sier den er – Guds ord. Jeg lærte å assosiere skriftlesing med å føle Ånden. Jeg lærte også at det er forskjell mellom bare å føle Ånden og på å være i stand til å gjenkjenne Ånden og handle ifølge den. Når vi først har forstått denne kombinasjonen, lærer vi å gjøre det til rettesnor for å treffe riktige valg.
Senere, da jeg var 19, var jeg misjonær i Fransk Polynesia, og jeg måtte lære å snakke to språk, fransk og tahitisk, uten hjelp fra noe opplæringssenter for misjonærer. Det gjorde meg ydmyk helt inn i dypet av min sjel. Jeg lærte at misjonærene gjorde det bedre når de gjorde alt de kunne for å lære. Selv om de begikk feil, hjalp Ånden dem. Jeg oppdaget at vi ikke kunne gjøre noe uten Ånden. Men når vi hadde Ånden, begynte språkene så vel som misjonærarbeidet å utfolde seg.
Enda senere, da jeg holdt på med mitt siste år av jusstudiet ved Auckland University Law School, hadde jeg bare én eksamen igjen. Jeg var gift og hadde to barn, jeg arbeidet og var også annenrådgiver i biskopsrådet på den tiden. Så livet var temmelig travelt, og jeg gledet meg til å bli ferdig med studiet slik at noe av presset ble borte.
Klokken halv ti om formiddagen gikk jeg til universitetsbiblioteket for å «varme opp» til eksamen klokken halv tre samme ettermiddag. Mens jeg satt der og studerte, så jeg meg rundt. Jeg så ingen fra mitt kull der, og jeg syntes det var litt uvanlig. Ånden sa til meg: «Eksamenen skal straks begynne.»
Jeg tenkte: «Det kan ikke være riktig, for den begynner ikke før klokken halv tre.»
Jeg ignorerte det jeg hadde hørt og fortsatte å lese. Heldigvis for meg sa Ånden til meg omkring fem minutter senere: «Eksamenen din har nettopp begynt.» Jeg ventet ikke på et tredje varsel.
Jeg løp ned til underetasjen i en bygning hvor alle eksamenstidene var oppslått. Der sto det: «Selskapsrett, B-28, 9:30.» Jeg støtte på de to eksaminatorene da de kom ut fra heisen. Jeg sa: «Jeg vet jeg er sen. Jeg har tatt feil. Kan jeg komme inn likevel?» De lot meg komme inn selv om jeg var 40 minutter for sen til den tre timer lange eksamenen. Jeg satte meg ned med hamrende hjerte. Jeg så på spørsmålene og tenkte: «Jeg kan ikke svare på noe av dette!»
Så holdt jeg en stille bønn: «Himmelske Fader, jeg er takknemlig for dine tilskyndelser. Tilgi meg at jeg ignorerte den første tilskyndelsen, men vær så snill å velsigne meg nå så jeg kan fullføre.»
Så ble jeg rolig. Jeg så igjen på eksamensarket og tenkte: «Aha, jeg vet dette», og jeg begynte å skrive. Jeg sluttet å skrive da eksaminator sa: «Tiden er ute.» Da jeg senere fikk vite at jeg hadde klart eksamenen, følte jeg bare takknemlighet.
Disse og andre lignende opplevelser har lært meg at vår himmelske Fader kjenner hver enkelt av oss, og han vil velsigne oss hvis vi prøver å treffe riktige valg. I L&p 84:88 sier Frelseren: «Jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere.»
Det er mitt vitnesbyrd at han vil sende Ånden til dere og at hvis dere lytter, vil han lede dere.
EKSTRA! EKSTRA!
For å lære mer om Den hellige ånd kan du lese følgende skriftsteder: Johannes 14:26; Galaterbrevet 5:22-23; Mosiah 4:20; 5:2; L&p 6:15-16, 22-23; 9:8-9; 11:12-14.