Ulisses og Emilia Maio

Porto i Portugal

Bilde

Emilia, Custodia, and Ulisses

Emilia Maios søster Custodia ble født med betydelige funksjonshemninger. For femten år siden kom Custodia for å bo hos Emilia og hennes mann Ulisses. Som familie har de lært at uselvisk familietjeneste er en stor kilde til glede.

Leslie Nilsson, fotograf

Emilia:

Da min søster Custodia ble født, kunne jeg straks se at hun var himmelsendt. Jeg så det i øynene hennes. Custodia og jeg sto hverandre nær i oppveksten. På grunn av begrensningene hennes bar jeg henne ofte fordi hun ikke kunne gå. Noen ganger hadde hun flere epilepsianfall om dagen, så det var vanskelig å ta seg av henne til tider, men jeg var alltid i nærheten for å hjelpe mor. Da mor ble syk, tok jeg meg av dem begge.

På den tiden begynte mor å bli eldre og hadde vanskelig for å ta seg av Custodia. Hun bestemte seg for å dra til et omsorgssenter. Custodia kom på et senter som spesialiserer seg på omsorg for funksjonshemmede. Det var da vi begynte å hente henne og la henne bo hos oss hver helg. Vi gjorde dette i cirka fire år.

Like før mor døde, besøkte min mann og jeg henne. Hun holdt oss i hendene og sa at hun stolte på at vi ville ta oss av Custodia. Det sa vi at vi ville. De siste 15 årene har min søster bodd hos oss, og vi har tatt oss av henne.

Selvfølgelig var det vanskelig i begynnelsen. Jeg måtte slutte i jobben for å ta meg av søsteren min. Men det har vært en velsignelse. Da Ulisses og jeg giftet oss, oppdaget vi at vi ikke kunne få barn. Custodia er som et barn som er sendt fra Gud for at vi skal ta oss av henne. På mange måter er hun med på å fylle tomrommet vi føler ved å være barnløse. Hun er kjærlig og omsorgsfull. Hun elsker å le og elsker å gå i kirken. Hun er en glede.

Ulisses:

Da jeg ble kalt som biskop, måtte jeg tenke på om jeg ville være i stand til å utføre mine plikter hjemme og i kallet mitt. Emilia og jeg snakket om det, og vi innså at vi kunne klare dette sammen hvis vi satte vår lit til Gud.

Å tjene min familie har alltid løftet meg åndelig. Selv om vi ikke har så mye alenetid som ektepar, står vi hverandre nær åndelig. Vi er mer sammensveiset som familie. Hele tiden har vi sett Herrens hånd hjelpe oss. Han har vist oss mirakel etter mirakel. Vi er virkelig velsignet.