Be for onkel Dan
Isabelle elsket å be! Om morgenen holdt hun en “god morgen”-bønn. Hun takket vår himmelske Fader for solskinnet og en ny dag.
Ved lunsjtid fortalte Isabelle vår himmelske Fader om dagen så langt. Hun ba om hjelp til å være snill mot søstrene sine når de kom hjem fra skolen.
Ved sengetid ba Isabelles familie sammen. De begynte alltid med å snakke om personer som kanskje trengte ekstra velsignelser.
I kveld sa pappa: “Vær så snill å be for onkel Dan. Han har mistet jobben sin.”
Isabelle ble lei seg. Hun visste ikke mye om en voksen jobb, men hun visste at det var ille å miste jobben. Hun var glad i onkelen sin. Han laget kjempegodt popkorn. Og forrige gang han var på besøk, hadde han lært henne å slå hjul!
“Jeg ber om at han må finne seg en jobb,” sa Maria. Hun var en av Isabelles eldre søstre. Det var hennes tur til å be høyt for familien.
Dagen etter spurte Isabelle pappa om onkel Dan hadde funnet seg en jobb ennå.
“Ikke ennå,” sa pappa. “Noen ganger blir ikke bønner besvart med en gang.”
“Skal vi fortsette å be for ham, da?” spurte Isabelle.
Pappa nikket. “Det ville bety mye for onkel Dan.”
Hver dag fortsatte Isabelle og søstrene hennes å be for onkel Dan. De ba om at han måtte finne seg en jobb. De ba om at han måtte ha nok penger til det han trengte. De ba om at han måtte føle seg elsket.
Isabelle var glad for at hun kunne hjelpe onkel Dan med bønnene sine. Å be for ham fikk henne til å føle seg glad og sterk.
De hjalp onkel Dan på andre måter også. Én dag hjalp de onkel Dan å rengjøre huset. En annen dag stakk Isabelle og mamma innom for å se en film sammen med onkel Dan.
Ukene gikk. Endelig hadde pappa gode nyheter.
“Onkel Dan har to jobbintervjuer denne uken!” sa pappa.
Isabelle ble glad. Hun var glad for at hun kunne be for dem hun var glad i.
Illustrasjoner: Holly Jones