Bare digitalt: Unge voksne
Hvordan jeg vet at profeten er kalt og blir ledet av Gud
Mitt vitnesbyrd om levende apostler endret seg den dagen en apostel kom til Haiti.
Artikkelforfatteren bor på Haiti.
Siden jeg har vokst opp i Kirken, har jeg alltid vært engasjert i kampen for å vite hva som er sant og å holde mitt vitnesbyrd sterkt. Jeg husker en torsdag morgen i Seminar, da læreren underviste oss om profeter og apostler. Han sa en setning som brente seg fast i minnet mitt: “President Thomas Spencer Monson [som var profeten på den tiden] er en Guds profet, og den som har et ønske om å finne ut som dette er sant, kan oppriktig be for å finne det ut.” Hans ord rørte meg virkelig.
Da jeg kom hjem den dagen, gikk jeg på kne og ba min himmelske Fader om å la meg få vite om president Monson var kalt som profet av ham. I samme øyeblikk følte jeg en sterk glede – noe uforklarlig. Fra den dagen visste jeg at den varmen jeg hadde følt i dette øyeblikket kom fra Gud, og det bekreftet min tro på profeten. Min kjærlighet vokste til det punkt at jeg visste at jeg trengte profetens veiledning i mitt liv. Jeg kunne ikke klare meg uten den. Jeg ønsket alltid å lytte til og adlyde alle hans ord fra generalkonferansen. Da jeg fikk høre om president Monsons bortgang noen år senere, ble jeg svært trist, fordi jeg var så glad i ham.
Da president Russell M. Nelson ble oppholdt som den nye profeten, lurte jeg på om jeg noen gang kunne bli like glad i ham som jeg hadde vært i president Monson! Men vår himmelske Fader kjenner mitt hjertes ønske, som er å utvikle like mye kjærlighet til hver av mennene han kaller til å lede sin Kirke. Og jeg tror at han ønsket at jeg skulle fortsette å få opplevelser som ville la meg gjøre dette.
Like etter at han var blitt kalt, sendte president Nelson eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum for å møte Haitis ungdom. Jeg ble glad ved tanken på å få dra og høre på ham. Jeg ønsket å vite helt sikkert at han virkelig var kalt av Gud.
Jeg fant sannheten
Etter en lang reise kom jeg frem til hovedstaden i landet mitt, og tok plass i bygningen der eldste Renlund skulle ha møte med oss. Da han kom inn i rommet, følte jeg en mild varme fylle brystet mitt. Han innledet sin tale ved å si at det var president Russell M. Nelson som hadde sendt ham for å besøke oss. I det øyeblikket visste jeg at Gud visste at vi trengte å føle den nye profetens kjærlighet og støtte, og at han lot oss få muligheten til det.
Da eldste Renlund ba en frivillig om å lese innledningen til Mormons bok for gruppen, følte jeg Ånden så sterkt – jeg reiste meg opp uten å være klar over hva jeg gjorde. Jeg gikk opp til forhøyningen og stilte meg nær apostelen for å lese. Hjertet mitt begynte umiddelbart å banke så fort, og jeg kan ikke uttrykke med ord den sterke Ånden som jeg følte. Det var som om Guds nærvær var i rommet, og det var en fantastisk følelse. I det øyeblikket forsvant alle mine spørsmål og all min tvil. Jeg visste at eldste Renlund virkelig var en apostel kalt av Gud. Jeg følte stor kjærlighet til ham – og til profeten som hadde sendt ham for å tale til oss.
Vår himmelske Fader elsker oss så høyt at han tilkjennegir seg selv og sin veiledning gjennom sine vidunderlige ledere. Jeg bærer vitnesbyrd om at profeten og apostlene er kalt av Gud, at president Nelson følger Guds anbefalinger og åpenbaring, og at han alltid vil lede oss på den rette sti. Arbeidet med å gjengi evangeliet begynte med Joseph Smith, og dette arbeidet fortsetter i dag. Når vi gjør vårt beste for å følge våre profeters råd og dele sannheten med andre, kan vi også ta del i den vedvarende gjenopprettelsen.