Velsignet for å gjøre min tro kjent
Kristin McElderry, Massachusetts, USA
ILLUSTRASJON: DilLEen Marsh
Jeg ble døpt da jeg var 19 år. Mange av min familie og mine venner likte ikke beslutningen min om å bli medlem av Kirken, men det stoppet meg ikke. To uker senere begynte jeg på mitt andre år på høyskolen. Da jeg kom tilbake på skolen, ble jeg engstelig med hensyn til min nye tro.
Jeg begynte å bekymre meg for at jeg ikke ville ha mot nok til å forsvare min religion. Jeg følte meg alene. Jeg hadde aldri møtt et medlem av Kirken på høyskolen, og jeg visste ikke hvor jeg kunne finne et møtehus, eller om det i det hele tatt var en menighet eller gren i nærheten. Jeg ba til min himmelske Fader om å få mot. Jeg ba om at jeg måtte ha selvtillit nok til å forsvare min nye tro.
Noen dager senere hjalp jeg noen folk å flytte inn. Jeg møtte en ung mann som het Brian, og vi ble venner. En dag mens vi gikk gjennom skolens område, spurte han meg om hvilke planer jeg hadde for søndagen. Jeg fortalte ham at jeg skulle i kirken.
“Å, hvilken kirke går du i?” spurte han.
Til tross for den urolige følelsen jeg hadde i magen, rettet jeg meg opp og sa, “Jeg går i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”
Jeg var stolt av meg selv! Jeg var også engstelig for hvordan Brian ville reagere. Akkurat da så jeg misjonærene. Før Brian fikk sagt noe, sa jeg at jeg ville komme tilbake om et øyeblikk. Jeg løp bort til misjonærene. De var glade for å treffe meg og ga meg alle opplysningene jeg trengte å vite for å komme meg i kirken dagen etterpå.
Jeg gikk tilbake til Brian og forklarte hva som hadde skjedd. Jeg fortalte ham litt om Kirken, og vi gikk videre uten at ting var særlig annerledes, bortsett fra at jeg nå hadde spenst i mine skritt. Jeg følte også den varme og fred som bare Ånden kan gi. Jeg hadde vært bekymret for å være alene og ikke vite hvor jeg kunne gå i Kirken. Men jeg tror at det at misjonærene kom til akkurat det stedet og på det tidspunktet, var vår himmelske Faders måte å velsigne meg på fordi jeg gjorde min tro kjent.
Mer enn 10 år har gått, og siden den dagen har jeg aldri vært redd for å si, “Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige!”