Brød og vitnesbyrd
På Hjelpeforeningens møte en fastesøndag reiste en søster seg i menigheten vår for å bære vitnesbyrd. Etter at hun hadde forklart at hun hadde lært hvor høyt Herren elsker henne og viser henne omsorg, fortalte hun oss følgende.
Hun hadde hatt lungebetennelse, og en morgen hadde hun det spesielt vanskelig. Hun hadde ikke særlig matlyst, og det eneste hun kunne tenke seg å spise, var litt hjemmebakt brød. Hun holdt på å bli motløs og hadde bedt om hjelp til å holde ut prøvelsene.
Samme morgen kom hennes besøkende lærerinne med et hjemmebakt brød. Søsteren bar vitnesbyrd om den kjærlighet hun hadde følt fra sin himmelske Fader. Han hadde hørt hennes bønner og gitt henne nøyaktig det hun trengte.
Mens jeg lyttet, gikk det opp for meg at jeg var denne besøkende lærerinnen. Jeg tenkte tilbake på den morgenen og prøvde å minnes hvorfor jeg hadde bestemt meg for å gå til henne med brød. Jeg hadde ikke hørt noen røst eller hatt en brennende følelse inni meg. Jeg hadde bare våknet den dagen og bestemt meg for å bake brød.
Mens jeg bakte, tenkte jeg på en søster i menigheten som var syk. Jeg hadde følt meg hjelpeløs under sykdommen hennes, for jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre for å hjelpe. Tanken slo meg at jeg skulle gå til henne med et brød. Jeg prøvde å si til meg selv at jeg skulle la det være, for brødene ble ikke helt vellykket. Men da jeg smakte på ett, virket det bra. «Hun vil i hvert fall forstå at jeg tenkte på henne,» tenkte jeg.
Jeg pakket inn det varme, rare brødet og tok det med til henne. Da jeg ga det til henne, smilte hun og takket meg, men avslo mitt tilbud om mer hjelp. Jeg følte godt da jeg dro hjem, men var likevel urolig over at jeg ikke hadde hjulpet mye.
Da jeg hørte hennes vitnesbyrd mange måneder senere, forsto jeg at Den hellige ånd hadde ledet meg til å være svar på hennes bønner. Denne opplevelsen lærte meg hvor viktig det er å reagere på Åndens tilskyndelser. Hvis vi får en innskytelse om å gjøre noe godt, skulle vi gjøre det. Frelseren sa: «Alt som tilskynder menneskene til å gjøre godt, er av meg, for det som er godt, kommer ikke fra andre enn meg» (Ether 4:12).
Hver gang vi har i tankene å gjøre noe godt, kan vi gå ut fra at det kommer fra Ånden. Vi vet aldri hvor viktige slike tilskyndelser kan være. Jeg ante ikke at et hjemmebakt brød ville være svar på en bønn som ville styrke et vitnesbyrd. Og da søsteren ble tilskyndet til å fortelle om dette i Hjelpeforeningen, ante hun ikke noe om den verdifulle lærdommen jeg fikk om å gi akt på Ånden.