Hva måtte skje?
Før Det første syn og evangeliets gjengivelse kunne finne sted, måtte verden forberedes.
K irken ble ikke gjenopprettet første gang vår himmelske Fader og hans Sønn viste seg for Joseph Smith. På samme måte som jorden trenger bearbeidelse før frø blir sådd, måtte riktig næring gis jorden før Jesu Kristi Kirke kunne bli gjenopprettet.
Gjennom de mange hundre år etter Det store frafall (se «Hva hendte med Kristi kirke?» Liahona, febr. 2005, s. 12) beredte Herren jorden så han kunne opprette sin kirke på den. Han sørget for et sted der Kirken ville bli tillatt å vokse, og en tid da menneskene ville være rede til å begynne å akseptere den.
Renessansen og reformasjonen
Under renessansen i det 14. århundre begynte folk å frigjøre seg fra gamle oppfatninger. Vitenskap, kunst, litteratur og mange andre områder for lærdom begynte å blomstre i Europa. Det ble banet vei for nye ideer, utforskning og oppfinnelser.
Alle disse nye ideene og lettere tilgang til Bibelen takket være den nye boktrykkerkunsten inspirerte mange til å vurdere hva de visste om og hva de følte for religion. Menn som John Wycliffe i England og John Calvin i Sveits begynte å sette spørsmålstegn ved fremgangsmåtene i den kristne kirke. De så at kirken på deres tid og kirken i Det nye testamente ikke var den samme.
Martin Luther var en annen av disse mennene, som ble kalt reformatorer, som så at noe av den kristne kirkes praksis ikke var riktig. Han var en religiøs og velutdannet mann, og han ønsket å forandre den praksis i kirken som ikke stemte med Bibelens læresetninger. I et forsøk på å fremme diskusjon om kirkens praksis forfattet Luther i 1517 et skriv, som kalles hans 95 teser. Dette slo han opp på døren til en kirke i Wittenberg i Tyskland. Denne handlingen markerte begynnelsen til den protestantiske reformasjon.
Luther ble bannlyst fra Den katolske kirke på grunn av sine protesthandlinger, men han ønsket fortsatt å følge Bibelens læresetninger. Han banet veien for andre reformatorer ved sitt mangeårige arbeid og sin tyske oversettelse av Bibelen. Mange fulgte Luther og andre som i likhet med ham kjempet for å reformere den kristne kirke eller opprette nye kirker. Disse ble kalt protestanter.
Noen protestanter og andre grupper søkte mer religiøs og økonomisk frihet. Utforskningstrangen var fortsatt sterk, og mange forlot Europa for å opprette kolonier andre steder. Ett av stedene de reiste til, var Amerika.
Frihetens land
Etter at Christopher Columbus hadde seilt til Amerika, var mange interessert i å reise dit. Kolonister i Nord-Amerika dannet tretten kolonier og opprettet til slutt en union som oppnådde uavhengighet fra Storbritannia og alle andre land. Dette nye landet, Amerikas forente stater, hadde en grunnlov som garanterte religionsfrihet.
Sent på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet, omtrent på samme tid som USA ble etablert som et fritt land, oppsto en religiøs vekkelse i den nordøstlige delen av landet. Profeten Joseph Smith beskrev denne vekkelsen: «I det området vi bodde [oppsto det] en usedvanlig sterk religiøs vekkelse… ja, hele dette området syntes å være grepet av den, og store skarer sluttet seg til de forskjellige religiøse samfunn, noe som skapte en ganske så stor splid blant folk» (Joseph Smith – Historie 1:5).
På grunn av den religiøse forvirringen som omga ham, og tilskyndet av sin tro på Skriften, gikk Joseph ut i skogen i nærheten av sitt hjem i 1820. Han ba om svar på sine spørsmål. Svaret på hans bønn førte til slutt til at den sanne Jesu Kristi Kirke ble gjenopprettet i disse siste dager.
Den rette tid
Gjenopprettelsen av den sanne Jesu Kristi Kirke kunne først finne sted etter at vår himmelske Fader hadde forberedt alt som ville gjøre det mulig for hans kirke å vokse i et land som var beredt. Renessansen, den protestantiske reformasjon, opprettelsen av USA som et fritt land og forberedelsen av en 14 år gammel gutt ved navn Joseph Smith var alt sammen en del av Herrens plan for å frembringe fylden av hans evangelium tilbake til jorden, så hans barn kunne bli frelst.
BIBELEN
Før renessansen ble eksemplarer av Bibelen langsomt produsert for hånd. De var kostbare å anskaffe og på språk som de fleste hadde vanskelig for å lese. Så det var bare de rike, skolerte og kirkens presteskap som kunne anskaffe seg og lese Skriften.
Oppfinnelsen av trykkpressen omkring år 1450 gjorde det mulig å masseprodusere Bibelen. Denne masseproduksjonen gjorde Bibelen mindre kostbar. Lavere pris og nye oversettelser gjorde Skriften tilgjengelig for mange.
Den offisielle engelske utgave av Bibelen som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige bruker, er Kong Jakobs versjon. I omkring syv år arbeidet over 50 lærde på Kong Jakobs versjon. De brukte de beste kildene som var tilgjengelige. Den ble utgitt i 1611.
Joseph Smith holdt på å lese i Bibelen i 1820 da han ble tilskyndet til å «be til Gud» (se Jakobs brev 1:5). Etter mange hundre år med begrenset tilgang til Den hellige skrift kunne alle, selv 14 år gamle bondegutter, lese Bibelen og lære av den.
Mange reformatorer forsøkte å forbedre den kristne kirke.
MARTIN LUTHER
Martin Luther ble født i 1483 og er en av historiens viktigste religiøse reformatorer, selv om han ikke var den første. Martin var ikke lærd innen religion til å begynne med. Faren ønsket at han skulle bli sakfører, men Martin forlot denne utdannelsen for å gå i kloster.
Han studerte Bibelen med stor grundighet og kom til at menneskene blir frelst ved tro alene og ikke ved sine gode gjerninger (en tro som Den lutherske kirke fremdeles holder fast ved). Hans kunnskap om Den hellige skrift førte også til at han utfordret kirkeledere, som han mente var korrupte. Avlatshandelen, som gikk ut på at folk fikk kjøpe tilgivelse, vekket spesielt hans harme.
Martin Luthers studium førte til at han forfattet et skriv kalt Luthers 95 teser, som bestred kirkens praksis. Hans arbeid la grunnlaget for fremtidige reformatorer som fortsatte å arbeide for religionsfrihet i Europa.
CHRISTOPHER COLUMBUS
Profeten Nephi skrev om Columbus, som Nephi så i et syn: «Og jeg så og fikk se en mann blant hedningefolkene som var adskilt fra mine brødres ætt ved de mange vann, og jeg så at Guds Ånd kom ned og virket på mannen, og han dro ut over de mange vann, ja, til mine brødres ætt som var i det lovede land» (1. Nephi 13:12).
I sin dagbok og i brev til andre skrev Columbus om hvor inspirert han følte seg på sin reise til Amerika. Han sa: «Vår Herre åpnet mitt sinn, sendte meg ut på havet og fikk meg til å gløde for oppgaven… Hvem kan tvile på at Den hellige ånd inspirerte meg?» (Sitert i Mark E. Petersen, The Great Prologue [1975], s. 26.)
Etter å ha seilt i mange uker var Columbus’ mannskap trette av å vente på å finne land. Columbus sa til dem at hvis de ikke fant land innen to dager, skulle de snu og dra hjem. Så ba han til Herren. Neste dag så de land – de hadde funnet Amerika. Og mange andre begynte å komme til Amerika, og de dannet et styresett som skapte et frihetens land.
GRUNNLOVSFEDRENE
Herren inspirerte noen personer i de opprinnelige tretten kolonier i Amerika til å forfatte en grunnlov og danne en regjering. I L&p 101:80 sier Herren at han «opprettet dette lands grunnlov ved kloke menn, som jeg oppreiste nettopp med det for øye, og gjenløste landet ved blodsutgytelse».
President Wilford Woodruff (1807-98) omtalte de gode mennene som bidro til å opprette De forente stater: «De menn som la grunnvollen til dette amerikanske styresett, … var de beste ånder Gud i himmelen kunne finne på jordens overflate. De var utvalgte ånder … [og] var inspirert av Herren.» (I Conference Report, apr. 1898, s. 89.)
«Reformatorene var pionerer som stakk ut rutene i villmarken i en desperat søken etter de tapte referansepunktene som de mente ville lede menneskene tilbake til den sannhet Jesus forkynte, når de ble funnet.
John Wycliffe, Martin Luther, Johan Hus, Zwingli, Knox, Calvin og Tyndale var alle pionerer i reformasjonstiden. Tyndales erklæring til sine kritikere var betegnende: “Jeg skal få en gutt som kjører plogen, til å kjenne Skriften bedre enn dere gjør.” [Se Roger Hillas, «The History of the Book», Washington Post, 10. apr.1996.]
Slik var de store reformatorenes liv og lære. De utførte en heltedåd, bidro med mye og ofret mye – men de gjenga ikke Jesu Kristi evangelium.»
President Thomas S. Monson, førsterådgiver i Det første presidentskap, «De viste veien», Lys over Norge, juli 1997, s. 50-55.