1 Nephi 18
    Footnotes

    Kapittel 18

    Skipet fullføres — Jakobs og Josefs fødsel omtales — Følget går ombord for å reise til det lovede land — Ismaels sønner og deres hustruer oppfører seg usømmelig og gjør opprør — Nephi blir bundet, og skipet drives tilbake av et fryktelig uvær — Nephi blir satt fri, og på hans bønn stilner stormen — Folket kommer til det lovede land. Ca. 591–589 f.Kr.

    1 Og det skjedde at de tilba Herren og gikk med meg. Vi utførte et fint tømmermannsarbeide, og fra tid til annen viste Herren meg hvordan jeg skulle bearbeide tømmeret til skipet.

    2 Nå bearbeidet ikke jeg, Nephi, tømmeret på den måten som menneskene lærte, heller ikke bygget jeg skipet på menneskers vis, men jeg bygget det på den måten som Herren hadde vist meg, derfor var det ikke på menneskers vis.

    3 Og jeg, Nephi, gikk ofte opp i fjellet, og jeg aba ofte til Herren, derfor bviste Herren meg store ting.

    4 Og det skjedde at da jeg hadde fullført skipet ifølge Herrens ord, så mine brødre at det var godt og at arbeidet på det var overmåte fint, derfor aydmyket de seg for Herren igjen.

    5 Og det skjedde at Herrens røst kom til min far og sa at vi skulle stå opp og gå ombord i skipet.

    6 Og det skjedde neste dag — etter at vi hadde gjort alle forberedelser, hadde tatt med oss mye frukt og akjøtt fra villmarken og rikelig med honning og fødemidler slik Herren hadde befalt oss — gikk vi ombord i skipet med hele vår last, med vårt såkorn og alt vi hadde tatt med oss, enhver etter sin alder, derfor gikk vi alle ombord i skipet med våre hustruer og våre barn.

    7 Min far hadde fått to sønner i villmarken, den eldste het aJakob og den yngste bJosef.

    8 Og det skjedde at da vi alle hadde gått ombord i skipet og hadde tatt med oss våre fødemidler og det vi hadde fått befaling om, la vi ut på ahavet og ble drevet av vinden mot det blovede land.

    9 Og etter å ha blitt drevet frem av vinden i mange dager, begynte mine brødre og Ismaels sønner og også deres hustruer å gjøre seg lystige, så de begynte å danse og synge og tale på en meget usømmelig måte, ja, de glemte til og med ved hvilken kraft de var blitt ført dit, og de oppførte seg meget usømmelig.

    10 Og jeg, Nephi, begynte å bli overmåte redd for at Herren skulle bli vred på oss og straffe oss på grunn av våre misgjerninger så vi ble oppslukt i havets dyp. Derfor begynte jeg, Nephi, å tale meget alvorlig til dem, men se, de ble asinte på meg og sa: Vi vil ikke at vår yngre bror skal bråde over oss.

    11 Og det skjedde at Laman og Lemuel tok og bandt meg med et rep og behandlet meg meget brutalt. Likevel atillot Herren det, så han kunne vise at han hadde makt til å oppfylle det han hadde sagt om de ugudelige.

    12 Og det skjedde etter at de hadde bundet meg så jeg ikke kunne røre meg, at akompasset som Herren hadde beredt, sluttet å virke.

    13 Derfor visste de ikke hvor de skulle styre skipet, for det brøt ut en sterk storm, ja, et stort og fryktelig uvær. Og vi ble adrevet tilbake på vannet i tre dager, og de begynte å bli meget redde for at de skulle drukne i havet, likevel løste de meg ikke.

    14 Og den fjerde dagen vi drev tilbake, ble uværet enda mer forrykende.

    15 Og det skjedde at vi var nær ved å bli oppslukt i havets dyp. Og etter at vi hadde blitt drevet tilbake på vannene i fire dager, begynte mine brødre å aforstå at Guds straffedommer var over dem, og at de måtte omkomme hvis de ikke omvendte seg fra sine misgjerninger. Derfor kom de til meg og løste båndene om mine håndledd, som hadde hovnet sterkt opp. Mine ankler var også svært hovne, og det var meget smertefullt.

    16 Likevel så jeg hen til min Gud og apriste ham hele dagen lang, og jeg knurret ikke mot Herren på grunn av mine lidelser.

    17 Nå hadde min far, Lehi, sagt mange ting til dem, og også til aIsmaels sønner, men se, de slynget ut mange trusler mot alle som talte min sak. Og mine foreldre, som var nedbøyet av år og som hadde lidd stor sorg på grunn av sine barn, ble svake og ble lagt på sykeseng.

    18 På grunn av sin sorg og store bedrøvelse og mine brødres misgjerninger var de nær ved å bli tatt bort fra dette liv for å møte sin Gud, ja, deres grå hår var nær ved å bli lagt ned i støvet, ja, sorgen var nær ved å legge dem i en våt grav.

    19 Og Jakob og Josef, som var små og stadig trengte føde, var også bedrøvet på grunn av sin mors lidelser, men hverken amin hustru, med sine tårer og bønner, eller mine barn greide å bløtgjøre mine brødres hjerter så de ville løse meg.

    20 Og det var intet annet enn Guds kraft som truet dem med ødeleggelse som kunne bløtgjøre deres hjerter. Da de derfor forsto at de var i ferd med å bli oppslukt i havets dyp, omvendte de seg fra det de hadde gjort, og løste meg.

    21 Og det skjedde at da de hadde løst meg, se, da tok jeg kompasset, og det virket som jeg ønsket. Og det skjedde at jeg ba til Herren, og etter at jeg hadde bedt, løyet vinden, stormen la seg, og det ble blikk stille.

    22 Og det skjedde at jeg, Nephi, styrte skipet så vi igjen seilte mot det lovede land.

    23 Og det skjedde at etter at vi hadde seilt i mange dager, kom vi til det alovede land, og vi gikk i land og slo opp våre telt, og vi kalte det det lovede land.

    24 Og det skjedde at vi begynte å dyrke jorden, og vi begynte å så frø, ja, vi la alle frø som vi hadde hatt med oss fra Jerusalems land, ned i jorden, og det skjedde at de vokste frodig, derfor ble vi rikelig velsignet.

    25 Og det skjedde at da vi reiste omkring i villmarken i det lovede land, oppdaget vi at det fantes alle slags dyr i skogene, både ku og okse og esel og hest og geit og villgeit, og alle slags ville dyr som var til menneskers bruk. Og vi fant allslags malm, både av gull, sølv og kobber.