Kapittel 2

Profeten Joseph Smiths misjon

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hviler trygt på Guds åpenbaringer som ble gitt gjennom profeten Joseph Smith.

Fra Heber J. Grants liv

Heber J. Grants vitnesbyrd om profeten Joseph Smith ble til i ung alder ved at hans mor og hennes venninne Eliza R. Snow fortalte ham om sine personlige erfaringer med profeten. Hans vitnesbyrd om profeten ble også påvirket av vitnesbyrdene til presidentene Brigham Young, John Taylor, Wilford Woodruff, Lorenzo Snow og Joseph F. Smith – menn som hadde kjent Joseph Smith personlig. President Grant sa: «På grunn av min mors og hundrevis av andres vitnesbyrd som kjente profeten Joseph, samt Guds ånds åpenbaringer til meg, vet jeg at Joseph Smith var en Guds profet.»¹

Gjennom hele sitt virke som apostel og som Kirkens president elsket Heber J. Grant å vitne om profeten Joseph Smith og evangeliets gjengivelse. Han erklærte: «Ingen har noensinne hatt større ekte glede av å vitne om sin kunnskap om at Gud lever og at Jesus er Kristus og at Joseph Smith er Guds profet, enn jeg har hatt. Jeg fryder meg over det.»²

Mens eldste Grant var medlem av De tolv apostlers quorum, bidro hans vitnesbyrd om profeten Joseph til at hans halvbror Fred ble omvendt. Fred «hadde vært likeglad, likegyldig og egensindig, og hadde ikke vist noen interesse for Jesu Kristi evangelium».³ Eldste Grant satt i Salt Lake tabernakel en dag og forberedte seg på å tale, da han så Fred komme inn i bygningen. Han fortalte:

«Da … jeg så Fred i tabernaklet for første gang og forsto at han søkte Gud for å få lys og kunnskap om dette verks guddommelighet, bøyde jeg hodet og ba om at hvis jeg ble anmodet om å tale til forsamlingen, så måtte Herren inspirere meg ved sin Ånds åpenbaring til å tale slik at min bror måtte erkjenne for meg at jeg hadde talt utover mine naturlige evner, at jeg var blitt inspirert av Herren. Jeg forsto at hvis han kom med en slik innrømmelse, ville jeg være i stand til å påpeke for ham at Gud hadde gitt ham et vitnesbyrd om dette verks guddommelighet.»

Da det ble hans tur til å tale, gikk eldste Grant til talerstolen og åpnet en bok som holdepunkt for talen han hadde forberedt. Så sa han til forsamlingen: «Jeg kan ikke si hvorfor, men aldri før i hele mitt liv har jeg ønsket Herrens inspirasjon så sterkt som jeg gjør i dag.» Han «ba om de tilstedeværendes tro og bønner» og fortsatte med sin egen stille bønn om inspirasjon. Da han hadde talt i 30 minutter, gikk han tilbake til plassen sin. Han fortalte senere:

«Da jeg satte meg etter talen, husket jeg at boken min fortsatt lå åpen på talerstolen. President George Q. Cannon [førsterådgiver i Det første presidentskap] satt rett bak meg … og jeg hørte ham si til seg selv: ”Gud være lovet for det mektige vitnesbyrdet!” Da jeg hørte det, husket jeg at jeg hadde glemt den talen jeg hadde tenkt å holde, og tårene strømmet fra øynene som regn, og jeg hvilte albuene på knærne og la hendene over ansiktet, slik at de som satt ved siden av meg, ikke kunne se at jeg gråt som et barn. Da jeg hørte George Q. Cannons ord, visste jeg at Gud hadde hørt og besvart min bønn. Jeg visste at min brors hjerte var rørt.

Jeg [hadde] viet mine 30 minutter nesten helt og holdent til å bære vitnesbyrd om min kunnskap om at Gud lever, at Jesus er Kristus og om profeten Joseph Smiths store og forunderlige arbeid, og jeg vitnet om den kunnskapen Gud hadde gitt meg om at Joseph Smith virkelig var den sanne og levende Guds profet.

Neste morgen kom min bror inn på kontoret mitt og sa: “Heber, jeg var på et møte i går og hørte deg tale.”

Jeg sa: “Det er første gang du noensinne har hørt din bror tale, antar jeg?”

“Å, nei,” sa han, “jeg har hørt deg mange ganger. Jeg kommer vanligvis sent og går opp på galleriet. Jeg går ofte ut før møtet er over. Men du har aldri talt slik du gjorde i går. Du talte utover dine naturlige evner. Du var inspirert av Herren.” Det var nøyaktig de samme ordene som jeg hadde brukt dagen før i min bønn til Herren!

Jeg sa til ham: “Ber du fremdeles for å få et vitnesbyrd om evangeliet?”

Han sa: “Ja, og jeg holder på å bli gal.”

Jeg spurte: “Hva talte jeg om i går?”

Han svarte: “Du vet hva du talte om.”

Jeg sa: “Kan ikke du fortelle meg det?”

“Du talte om profeten Joseph Smiths guddommelige misjon.”

Jeg svarte: “Og jeg talte utover mine naturlige evner. Du har aldri noensinne hørt meg tale slik jeg talte i går. Venter du at Herren skal komme med en klubbe og slå deg ned? Hvilket annet vitnesbyrd ønsker du om Jesu Kristi evangelium enn at en mann taler utover sine naturlige evner og under Guds inspirasjon når han vitner om profeten Joseph Smiths guddommelige misjon?”

Følgende sabbat anmodet han meg om å bli døpt.»⁴

Heber J. Grants læresetninger

Gud gjenga evangeliets fylde gjennom profeten Joseph Smith.

Budskapet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har til verden, er at Gud lever, at Jesus Kristus er hans Sønn, og at de viste seg for gutten Joseph Smith og lovet ham at han skulle være et redskap i Herrens hender til å gjengi det sanne evangelium til verden.⁵

Etter [Jesu] korsfestelse og etter at apostlene han hadde valgt, var døde – de led martyrdøden forårsaket av mennesker som motsatte seg de sannheter han forkynte – så det ut til at hans misjon og virksomhet hadde vært en fiasko. Men etter hvert som tiden gikk og kristendommens læresetninger ble bedre forstått, vendte tenksomme menn seg til ham som sin kilde til lys og styrke. Slik bevarte de troen på hans misjon og virke, noe som førte til at kristendommen ble den dominerende innflytelse på verdens sivilisasjon og utvikling.

Etter som tiden gikk, oppsto det uenighet i den opprinnelige kirke. Lovene som styrte den kirken Forløseren hadde opprettet, ble krenket, ordinansene endret og den evige pakt brutt [se Jesaja 24:5]. Menneskene begynte å undervise i egne doktriner [se Matteus 15:9], en form for gudsdyrkelse ble opprettet som ble kalt kristendom, men den var uten Guds kraft som kjennetegnet den opprinnelige kirken. Åndelig mørke dekket jorden og belgmørke menneskesinnet [se Jesaja 60:2].

Så kom en annen epokegjørende periode i verdens historie. Tiden var kommet som var forutbestemt av Herren og forutsagt av hans profeter, da en ny evangelieutdeling skulle innledes, da Guds rikes evangelium skulle gjengis og forkynnes i hele verden, som et vitnesbyrd for alle mennesker før enden skal komme.

Igjen frydet himlene seg, igjen meddelte himmelske personer Faderens vilje til hans barn som er her på jorden, og mennesker gledet seg da tidenes fyldes evangelieutdeling ble innledet.

Joseph Smith var den personen som Herren så egnet til å begynne det store verk i de siste dager. Faderen og Sønnen viste seg for ham i et himmelsk syn, det evigvarende prestedømmets nøkler ble overdratt til ham, med myndighet til å overdra dem til andre, med løfte om at prestedømmet aldri skulle tas bort fra jorden igjen før Faderens hensikter var oppfylt.⁶

Jeg har møtt mennesker på mange steder som har studert vår tro. Noen av dem sier: «Jeg kunne akseptert alt dere forkynner, om det ikke hadde vært for denne Joseph Smith. Om dere bare kunne eliminere ham!»

Dagen kommer aldri da vi vil gjøre det. Vi kunne like gjerne utelate Jesus Kristus, den levende Guds Sønn. Enten så Joseph Smith Gud og talte med ham, og Gud selv presenterte virkelig Jesus Kristus for gutten Joseph Smith, og Jesus Kristus fortalte Joseph Smith at han skulle være redskapet i Guds hender til å gjengi til jorden Jesu Kristi sanne evangelium – eller så er den såkalte mormonisme en myte. Og mormonismen er ingen myte! Den er Guds kraft til frelse. Den er Jesu Kristi Kirke, opprettet under hans veiledning, og all vantro i verden kan ikke endre de grunnleggende kjensgjerninger forbundet med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Enhver siste-dagers-hellig tror at Gud viste seg for gutten Joseph Smith, og enhver siste-dagers-hellig tror at Gud selv presenterte Jesus Kristus for gutten Joseph Smith som: «Min elskede Sønn. Hør ham!» [Joseph Smith – Historie 1:17.]⁷

Denne kirkens hele grunnvoll hviler trygt på den levende Guds inspirasjon gjennom profeten Joseph Smith.⁸

Joseph Smiths første syn markerte begynnelsen til «et underlig og forunderlig verk».

Det mest storslåtte som noensinne har hendt i verdens historie siden Frelseren selv levde på jorden, er at Gud fant det beleilig å besøke jorden sammen med sin elskede, enbårne Sønn, vår Forløser og Frelser, og vise seg for gutten Joseph.⁹

Herrens herlighet overskygget Joseph Smith, og Gud selv, i sin herlighet og storhet, åpenbarte seg i et syn sammen med sin enbårne Sønn, Jehova, og med sin egen røst utpekte han Joseph Smith til det redskap hvorved den største av alle evangelieutdelinger skulle innvarsles.

Det skjedde ikke med brask og bram, med praktutfoldelse eller dramatikk. Det var en enkel, høytidelig stund, overordentlig herlig og gripende utover enhver beskrivelse.

Herrens røst, som hadde vært taus i uminnelige tider, ble igjen hørt. Igjen lød det guddommelige budskap, som så ofte gjentas: «Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» Faderens og hans enbårne Sønns personligheter ble igjen åpenbart så menneskene kan få kjenne dem slik de er.¹⁰

Begivenheten markerer begynnelsen til «et stort og forunderlig verk», som profeten Jesaja forutsa [se Jesaja 29:13-14], som Daniel bekreftet [se Daniel 2:29-44], og som åpenbareren Johannes også forutsa [se Johannes’ åpenbaring 14:6-7]. Det personlige besøket av Faderen og Sønnen, da Joseph ble valgt til å være leder for tidenes fyldes evangelieutdeling, markerte begynnelsen av dette verk. Deretter fulgte besøk av engler og andre hellige budbringere som overdro prestedømmets krefter til Joseph, myndigheten til å handle i Guds navn – for å introdusere Jesu Kristi evangelium for menneskeheten ved guddommelig myndighet og ved guddommelig veiledning organisere og opprette den sanne Kristi kirke i de siste dager.¹¹

I ydmykhet og fullt klar over det ansvar dette innebærer, bærer vi vitnesbyrd for hele verden om at da Faderen og Sønnen viste seg for profeten Joseph Smith tidlig på våren i 1820, ble den største av alle evangelieutdelinger innvarslet, en lysets evangelieutdeling, som ble sendt fra Guds nærhet, som opplyste menneskenes sinn og ga større intelligens og kunnskap, som er Guds herlighet.¹²

Prestedømmets nøkler ble gjengitt gjennom profeten Joseph Smith.

«Vi tror at en mann må kalles av Gud, ved profeti og ved håndspåleggelse av dem som har myndighet, for å kunne forkynne evangeliet og forrette dets ordinanser.» [5. trosartikkel.]

Og vi kunngjør for hele verden … at vi har denne myndighet. Vi kunngjør at den samme mann som døpte verdens Frelser, kjent som døperen Johannes, kom til jorden, la sine hender på Joseph Smiths og Oliver Cowderys hoder, og han ga dem Det aronske, eller det mindre, prestedømme, som har myndighet til å døpe. Etter å ha ordinert dem ba han dem døpe hverandre, og han lovet dem at Peter, Jakob og Johannes, den Herre Jesu Kristi apostler, som ledet Kirken etter korsfestelsen, skulle besøke dem senere og skjenke dem apostelembedet, Det melkisedekske, eller høyere, prestedømme.

Vi kunngjør for hele verden at de virkelig kom og at vi har mottatt denne myndighet, og all verdens vantro kan ikke endre det faktum at disse to besøk fant sted – disse to ordinasjoner. Hvis disse tingene er et faktum, kan ikke vantro endre dem. Og vi kunngjør at dette er et faktum.¹³

Gjenopprettelsens frukter vitner om Joseph Smiths misjon

Det største bevis på guddommeligheten av det første syn, så vel som av besøkene av engler og andre budbringere til profeten Joseph etter Det første syn, er de praktiske resultater av budskapene som ble gitt og av myndigheten som ble overdratt. Evangeliet er gjengitt til jorden i sin renhet. Den fantastiske opptegnelsen om oldtidens folk på dette kontinent, Mormons bok, ble bragt frem fra sitt skjulested i Cumorah-høyden. Den inneholder evangeliets fylde slik vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, forkynte det på dette amerikanske kontinent. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert 6. april 1830 i byen Fayette i Seneca County i New York, og har vokst … tross den forfølgelse og de hindringer den stadig har opplevd.¹⁴

Når vi stopper opp og tenker på det fantastiske arbeidet som profeten Joseph utførte, undres jeg noen ganger hvordan noe intelligent menneske kan ta for seg denne mannens liv, vite om hans fengselsopphold, at han ble jaget, forfulgt, smurt inn med tjære og fjær, at han ble dømt til døden, og så lese alt det fantastiske vi har i Lære og pakter, uten å unngå å anerkjenne Herrens inspirasjon i alt han utrettet.

Jeg kan ikke forstå hvordan noe intelligent menneske kan tro at noen kunne ha produsert Mormons bok uten Herrens hjelp, denne boken som nå har vært tilgjengelig for oss i over hundre år og som har bestått prøven hele denne perioden, til tross for den latterliggjørelse den har vært gjenstand for av en eller flere grunner. Denne boken, som ble oversatt av Joseph Smith som var et Herrens redskap, fremstår i dag som helt uforlignelig. Den er i dag den beste misjonæren vi har til å forkynne dette evangelium. Intet annet kan sammenlignes med den.¹⁵

Kirken er … et underlig og forunderlig verk. Det finnes ikke noe annet som den i hele verden, fordi Jesus Kristus, Guds Sønn, opprettet den og er overhode for den, fordi Jesus Kristus viste seg for profeten og Oliver Cowdery og andre, og fordi Gud som svar på bønn har gitt mennesker over hele den vidstrakte jord der evangeliet er bragt, personlig kunnskap og vitnesbyrd om guddommeligheten av det verk som vi er engasjert i.¹⁶

Fjellet der Herrens hus står er blitt grunnfestet på toppen av fjellene, og folk fra alle nasjoner har strømmet til det [se Jesaja 2:2]. Fordi Herren har velsignet deres arbeid, har de lagt ørkenen under seg og fått den til å blomstre som en rose. Øde steder gleder seg på grunn av dem. [Se Jesaja 35:1.] Byer har blitt bygd, vannkilder har brutt frem og gitt liv til det tørre land, musikk og barnestemmer høres i gatene der det i uminnelige tider var øde og stille.

Templer har blitt oppført hvor forløsningens arbeid har blitt utført for utallige hærskarer av levende og døde…

Når vi ser tilbake på den tiden da Kirken ble organisert, noe som fant sted under de mest beskjedne og for verden upåaktede omstendigheter, og følger dens historie gjennom forfølgelse, fattigdom og nød, kan det da nektes for at et stort og forunderlig verk har blitt utført, at Herrens løfter har blitt oppfylt og at hans evne til å fullføre det han har fore, [har blitt] tilkjennegitt?

Ære og herlighet være tilskrevet Gud vår Fader, gjennom Jesus Kristus, hans Sønn, for evig, for han er opphavet til alt.¹⁷

Dette Jesu Kristi evangelium som jeg har sluttet meg til og som dere har sluttet dere til, er virkelig livets og frelsens plan, som igjen har blitt åpenbart til jorden. Det er det samme evangelium som ble forkynt av vår Herre og Mester Jesus Kristus…

Jeg vet at Gud lever. Jeg vet at Jesus er Kristus. Jeg vet at Joseph Smith var en Guds profet. Jeg har rakt frem min hånd. Jeg har plukket evangeliets frukt. Jeg har spist av den, og den er søt, ja, søtere enn alt som er søtt. Jeg vet at Gud valgte sin profet Joseph Smith og ga ham instruksjoner og myndighet til å opprette dette verk, og at Joseph Smiths kraft og innflytelse nå merkes slik engelen [Moroni] lovet. Hans navn er kjent på godt og ondt over hele verden [se Joseph Smith – Historie 1:33], men bare på ondt blant dem som baktaler ham. De som kjenner ham, de som kjenner hans læresetninger, vet at han levde et rent liv og at hans læresetninger virkelig er Guds lov…

Jeg sier igjen: Dette er det samme evangelium som ble forkynt av vår Herre og Mester Jesus Kristus, som han ga sitt liv som et vitnesbyrd for, og vår egen profet og patriark [Joseph og Hyrum Smith] ga også sitt liv for det som et vitnesbyrd om guddommeligheten av det verk som vi er engasjert i. Den såkalte mormonismen er virkelig den Herre Jesu Kristi evangelium. Gud har gitt meg et vitnesbyrd om dette.¹⁸

Forslag til studium og drøftelse

Hvorfor er et vitnesbyrd om profeten Joseph Smith en nødvendig del av et vitnesbyrd om evangeliet?
Hvordan får vi et personlig vitnesbyrd om guddommeligheten av Joseph Smiths misjon? Hva har styrket ditt vitnesbyrd om profeten Joseph Smith?
Hvilken betydning har et vitnesbyrd om profeten Joseph Smith for vårt daglige liv?
Hvilke sannheter lærer du om vår himmelske Fader og Jesus Kristus når du tenker på beretningen om Det første syn? (Se Joseph Smith – Historie 1:11-20.) Hvordan hjelper det deg å vite at «Gud fant det beleilig å besøke jorden sammen med sin elskede, enbårne Sønn»?
Hvordan er de siste dager «en lysets evangeliutdeling»? Hvilke tegn på lys ser du i verden i dag?
Hvorfor var det nødvendig at prestedømmet skulle gjengis? Hvilke velsignelser kan vi nyte godt av i dag på grunn av prestedømmets gjengivelse?
Hvordan gir gjenopprettelsens budskap oss håp i en urolig verden?