Kapittel 10

Eksemplets makt

Ved å vise vår tro i vårt daglige liv bidrar vi til å styrke Kirkens gode navn og inspirere andre til å etterleve evangeliet.

Fra Heber J. Grants liv

Eldste John A. Widtsoe i De tolv apostlers quorum hyllet president Heber J. Grant og skrev: «Hans liv er en leksjon for alle.»¹ Eldste Samuel O. Bennion i De sytti talte også om det eksempel president Grant var: «Han arbeider ivrig for Herrens store sak. Kun Gud befaler ham, og han er et godt eksempel for andre. Resultatet er at verket blir større og mer fantastisk.»²

I tillegg til å være et rettferdig eksempel selv forkynte president Grant at hvert medlem av Kirken kan leve slik at det bringer Herrens verk heder og ære. Han sa: «Den største og mest fremragende forkynner blant de siste-dagers-hellige er den mann eller kvinne som etterlever den Herre Jesu Kristi evangelium.»³

Mens eldste Heber J. Grant var medlem av De tolv apostlers quorum, mottok han et brev fra en venn som ikke var medlem av Kirken. I en generalkonferansetale leste eldste Grant deler av brevet for å understreke hvor nødvendig det var for siste-dagers-hellige å være et godt eksempel:

«”Min kjære Heber!

… Du vet at i tillegg til det lange og nære personlige vennskap vi har hatt, har jeg alltid vært svært imponert over den religiøse ekthet og oppriktighet hos menn og kvinner av din tro. Mange ganger og ofte har jeg sagt i samtale med andre at de eneste religiøse mennesker jeg har sett leve opp til sin tro, var de siste-dagers-hellige i Utah. Og dette er sant.” »

Etter at eldste Grant hadde lest dette utdraget, sa han: «Jeg er virkelig takknemlig for at min venn ikke har tilgang til listen over dem som ikke betaler tiende, … for i så fall tviler jeg sterkt på at han kunne si ”at de eneste religiøse mennesker jeg har sett leve opp til sin tro, var de siste-dagers-hellige i Utah”. Jeg er takknemlig for at de medlemmene som denne mannen ble kjent med, ikke bare var det i navnet, men at de i sannhet var siste-dagers-hellige. Han dannet seg sin mening om alle siste-dagers-hellige på grunnlag av dem han ble kjent med, og jeg har ofte sagt offentlig at jeg betrakter det som enhver siste-dagers-helligs plikt å ordne sitt liv slik at deres adferd fører til at alle får respekt for dem og derved respekt for hele folket. Det er i harmoni med vår Frelsers læresetninger å la vårt lys skinne slik at menneskene som ser våre gode gjerninger, vil prise Gud og ledes til å ta imot Jesu Kristi evangelium.»

Eldste Grant fortsatte å lese fra brevet: «”Det er dette som inngir respekt … Deres folk viser sin tro i sitt daglige liv og handler som de mener at troen er viktig… “»

Eldste Grant henviste igjen til vennens brev og sa:

«Her er setningen jeg gjerne vil dere skal innprente i deres sinn for bestandig:

«”Hvis det er noe (og min venn har satt en tykk sort linje under «noe») i en tro som innebærer en evig fremtidig eksistens, har den alt (og min venn har satt sort strek også under «alt»)”.

Tror vi som siste-dagers-hellige dette? Setter vi pris på kraften i min venns bemerkninger? ”Hvis det er noe i en tro som innebærer en evig fremtidig eksistens, har den alt.” Er vi overbevist om at denne tro har alt som innebærer en evig fremtidig eksistens? Og viser vi, som vår venn sier vi gjør, vår tro i vårt daglige liv og handler som vi mener den er viktig?»⁴

Heber J. Grants læresetninger

Kirkens omdømme ligger på våre skuldre.

Vi har nå blitt kjent for det vi er – et rettskaffent, gudfryktig folk. Og bare i den grad vi etterlever evangeliet, som vi vet er sant, kan vi fortsette å bryte ned fordommer, bygge opp godvilje og trekke andre til oss.

Denne tilstanden har blitt frembragt av det faktum at vi har kunnskap og at så mange av vårt folk har levd opp til den. Enhver blant oss bærer Kirkens omdømme på sine skuldre, og når dere og jeg etterlever Jesu Kristi evangelium, bringer vi heder til Herrens verk som igjen har blitt etablert på jorden i denne evangelieutdeling.

Jeg er svært takknemlig for denne tilstanden, og jeg er fylt av takknemlighet til Herren for den utrolige forandring som har funnet sted, og jeg håper at hver mann og kvinne som er medlemmer av denne kirke, kan bli inspirert til å bestemme seg for at de etter beste evne skal etterleve dette evangelium, slik at deres liv vil forkynne at det er sant.⁵

Kritikken av Kirken, ondskapsfullheten og løgnene om vårt folk som et hele har nesten fullstendig dødd ut fordi folk har lært å kjenne vårt hjertes ønsker, at vi ikke engang nærer nag mot dem som sier ondskapsfulle ting om oss. Herren har hjulpet oss ved mange anledninger til å bli venner med personer som en gang var våre fiender. De har lært at enhver siste-dagers-hellig er en Herrens tjener som ønsker å vite hva Herren vil de skal gjøre, og selv om andre menneskers ambisjoner kan være svært forskjellige fra våre, lærer de likevel at ekte og sanne siste-dagers-hellige er til å stole på i enhver henseende, fordi de ønsker å kjenne Guds sinn og vilje. Selv om de kanskje mener at vi som et folk tar feil, innser de at vi er ærlige og hederlige.⁶

Dere kan dra hvor dere vil blant Israels eldster, reis fra den ene kanten til den andre i Kirken, og dere vil finne et vitnesbyrd som brenner i de siste-dagers-helliges hjerter om at dette er Den allmektige Guds verk og at hans Sønn Jesus Kristus har etablert det. Dere finner dette vitnesbyrdet, dere hører det bli båret, men lever vi alltid som siste-dagers-hellige? Lever vi slik vi skulle når vi tar i betraktning det mektige vitnesbyrd vi har mottatt? Holder vi hans bud som vi burde? Enhver av oss bærer Kirkens omdømme på våre skuldre, så å si.⁷

Måtte Herren velsigne Sions folk. Måtte vi holde hans bud slik at alle mennesker som ser våre gode gjerninger, vår ærlighet, vår integritet, kan ledes til i det minste å respektere oss, enten de tror på vår religion eller ikke.⁸

Siste-dagers-hellige som gjør noe galt, kan bringe seg selv og sannhetens sak i vanry.

Jeg hevder at en siste-dagers-hellig som gjør noe galt, ikke bare holdes ansvarlig for dette gale, men også for den skade han påfører saken. Hvis en mann som tilhører Kirken, drikker seg full, vil han trolig bli sett av noen og for første gang bli sett som en siste-dagers-hellig. Han blir utpekt som en siste-dagers-hellig, og resten blir bedømt ut fra ham. Den som ser dette, sier kanskje: «Hvis dette er mormonisme, vil jeg ikke vite av den,» og når vedkommende hører at en siste-dagers-hellig skal tale, vil han holde seg unna. Så det finnes mange synder beregnet på å stenge menneskenes hjerter for Guds rike.⁹

Forkynnelse og prekener har liten betydning hvis ikke vårt liv er i fullkommen harmoni med våre læresetninger.¹⁰

Ved en anledning holdt en mann en svært bemerkelsesverdig tale. Senere sa en av hans venner: «Vet du, det var en svært god tale, svært bemerkelsesverdig, men dine gjerninger roper så høyt at jeg ikke hørte noe av det du sa.»¹¹

Jeg hørte om en mann som var på en stor bankett og som snakket med en annen om de siste-dagers-helliges tro. Han sa: «De siste-dagers-hellige, de som etterlever sin religion, bruker ikke te, kaffe, tobakk eller alkohol.» Den andre mannen sa: «Jeg tror ikke et ord av det.» Mannen sa: «Det er sant.»

Disse to som ikke var siste-dagers-hellige, satt ved et av bordene på banketten. Så kom en siste-dagers-hellig. Mannen som forsvarte de siste-dagers-hellige, sa: «Der kommer en siste-dagers-hellig. Han setter seg ved bordet vårt. Jeg vedder på at han ikke vil drikke kaffe.» Veddemålet ble inngått. Den siste-dagers-hellige drakk kaffe! Da de kom ut, sa han som hadde tapt veddemålet: «Jeg har ikke mer bruk for den mannen som hevder å tro at Gud ga en åpenbaring gjennom Joseph Smith der han bød folket unngå slike ting, og likevel kommer han her og viser offentlig at han ikke er lydig mot sin profets læresetninger. Jeg har stolt på den mannen, men jeg kommer ikke til å stole på ham mer.»¹²

Når vi etterlever vår religion, skinner vårt gode eksempel som et lys for verden.

Jeg vil si til de siste-dagers-hellige at det er nødvendig at vi – som har mottatt et vitnesbyrd om at det verk vi er engasjert i, er fra Gud – lever slik fra dag til dag at de gode gjerningene vi gjør, vil bringe Guds verk heder og ære, og at vi slik lar vårt lys skinne for at menneskene, som ser våre gode gjerninger, vil prise Gud [se Matteus 5:16]. Ingen andre på jordens overflate har noen- sinne blitt velsignet i den grad som de siste-dagers-hellige. Ingen andre har noensinne fått så mange tilkjennegivelser av Guds godhet og barmhjertighet og langmodighet som vi har mottatt, og jeg sier at vi, mer enn alle andre menn og kvinner på jorden, skulle føre et Gud-lignende, rettskaffent liv.¹³

Frelseren fortalte sine tilhengere at de var jordens salt, men hvis saltet mistet sin kraft, ville det ikke lenger duge til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Han fortalte dem også at de var verdens lys, en by som ligger på et fjell og som ikke kan skjules. Han fortalte dem at ingen tenner et lys og setter det under en skjeppe, men i en lysestake, slik at det lyser for alle som er i rommet. Og han formante dem til å la sitt lys skinne, så menneskene som så deres gode gjerninger, kunne prise Gud. [Se Matteus 5:13-16.]

Denne formaningen gjelder oss. Vi er verdens lys. Vi har mottatt Den allmektige Guds inspirasjon. Vi har mottatt et vitnesbyrd om evangeliet, og vi vet at Gud lever, at Jesus er Kristus, at Joseph Smith var en Guds profet… Enhver sann siste-dagers-hellig har dette vitnesbyrdet brennende i sitt indre. Lever vi så slik at de gode gjerningene vi gjør, bringer Guds verk heder og ære? Er vårt eksempel verdig til etterfølgelse for alle? Viser vi ved vårt eksempel at vi har tro på evangeliet?¹⁴

Jeg står fast ved at ethvert medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har en absolutt plikt til å innordne sitt liv slik at det vil være et verdig eksempel til etterfølgelse, for på den måten å bringe heder og velsignelser over seg selv og sine etterkommere og også vinne venner for Herrens sak. Dette skulle være enhver siste-dagers-helligs høyeste ambisjon i livet.¹⁵

Det er min oppriktige bønn at Gud vår himmelske Fader må hjelpe oss å være lojale og trofaste mot ham, og at vi alltid må vise ved vår trofasthet, ved vår ærlighet overfor menn og kvinner og ved vår rettskaffenhet at vi i sannhet er den levende Guds tjenere og tjenerinner, som streber etter å utbre Jesu Kristi evangelium.¹⁶

Vårt gode eksempel kan få andre til å undersøke livets og frelsens plan.

Måtte enhver siste-dagers-hellig etterleve evangeliet, slik at sannheten vil bli forkynt ved deres eksempel.¹⁷

Den største og mest fremragende forkynner blant de siste-dagers-hellige er den mann eller kvinne som etterlever den Herre Jesu Kristi evangelium. «Vis meg din tro ved dine gjerninger» er det som teller. Jakob sa at han ville vise sin tro ved sine gjerninger, og at tro uten gjerninger er død. Den er som et legeme uten ånd. [Se Jakobs brev 2:17-18, 26.] … Det er ved våre gjerninger, vår flid, vår trofasthet og vår energi vi kan forkynne dette evangelium. Verdens mennesker begynner å innse, fatte og forstå det faktum at fruktene av Jesu Kristi evangelium, slik de siste dagers hellige forkynner det, er gode frukter… Den store normen som verdens Frelser fastsatte lød: «Dere skal kjenne dem på deres frukter.» [Matteus 7:20.] Når det gjelder lykke i hjemmet, tilfredshet, fremgang, integritet i forretninger, edruelighet, overholdelse av Guds og menneskers lover, utfordrer jeg hvem som helst i verden til å prøve å finne noen som er de siste-dagers-hellige overlegne. Jeg taler ikke nå om siste-dagers-hellige som ikke holder Guds bud.¹⁸

Måtte Gud velsigne hver og en av dere. Måtte hver og en av oss som har et vitnesbyrd om guddommeligheten av dette verk som vi er engasjert i, innrette vårt liv slik at de som ikke kjenner sannheten og som ser vår flid, vår tro, vår ydmykhet og vårt ønske om å tjene Gud, kan bli ledet til å undersøke den sannheten vi må bringe dem. Dette er min bønn og mitt ønske.¹⁹

Gud lever, Jesus er Kristus, Joseph Smith er den levende Guds profet, vi har sannheten, og måtte de som vet dette, leve slik at de som ikke vet det, vil undersøke livets og frelsens plan og oppnå evig liv, den største av alle Guds gaver til menneskene.²⁰

Jeg ber om at Den allmektige Guds velsignelser må gis til og forbli hos alle Kirkens medlemmer, enhver trofast, flittig siste-dagers-hellig. Måtte vi være i stand til å forkynne vår Herre Jesu Kristi evangelium ved et hederlig, rettskaffent og sannferdig liv. Hvis vi gjør dette, kan vi være sikre på en endelig seier.²¹

Jeg er mer takknemlig enn jeg kan gi uttrykk for, for min kunnskap om at Gud lever, at han er vår Fader og at Jesus Kristus er vår Forløser og Frelser.

Måtte Herren hjelpe dere og meg og enhver sjel som har denne kunnskapen, til å arbeide av alle de krefter vi er i besittelse av, for å bringe andre denne samme kunnskapen ved vårt eksempel. Å, hvor takknemlig jeg er til vår himmelske Fader fordi han valgte Joseph Smith som et redskap i sin hånd til på ny å etablere livets og frelsens plan på jorden. Måtte Herren velsigne hver og en av dere, og velsigne hver ærlig sjel på jorden, og hjelpe enhver siste-dagers-hellig til å leve slik at deres eksempel vil skinne og at det vil bidra til å bringe andre til kunnskap om sannheten.²²

Forslag til studium og drøftelse

Hvorfor er eksemplets makt så stor?
Hva betyr det at Kirkens omdømme hviler på våre skuldre?
Hvordan kan vi være bedre eksempler for våre familiemedlemmer, for wardets eller grenens medlemmer og for våre naboer?
Kan du nevne noen hvis eksempel har øvet innflytelse på deg? Hvorfor har disse hatt så stor innflytelse på deg?
Kan du nevne noen tilfeller der siste-dagers-helliges gode gjerninger har inspirert andre til å undersøke evangeliet?