Læresetninger fra Kirkens presidenter
Inderlig, oppriktig bønn


Kapittel 19

Inderlig, oppriktig bønn

Vi høster mange velsignelser når vi med flid holder personlig bønn og familiebønn.

Fra Heber J. Grants liv

Som gutt besøkte Heber J. Grant ofte president Brigham Youngs hjem. Hvis Heber var der når det var tid for bønn, ble han innbudt til å knele ned sammen med familien og delta i familiebønn. Disse bønnene gjorde et varig inntrykk på Heber. Han mintes senere: «Ved mer enn én anledning – på grunn av Herrens inspirasjon til Brigham Young mens han ba Gud om hans veiledning – løftet jeg hodet og så bort dit hvor Brigham Young ba, for å se om ikke Herren var der. For meg virket det som om han snakket til Herren som et menneske snakker til et annet.»1

Mange hendelser i president Heber J. Grants liv viser hans tillit til hans himmelske Fader og hans tro på bønnens makt. Da for eksempel hans første hustru var dødssyk, var hans eldste datter forvirret og nedslått. Han ba inderlig om at hun måtte klare å akseptere morens død (se s. 45-46). Ved andre anledninger ba president Grant for å hjelpe sin halvbror som hadde kommet bort fra Kirken (se s. 11 og 13), og for å trygle Herren om å helbrede en pike som hadde difteri (se s. 99).

I sine taler til de hellige fortalte president Grant dem ofte om sitt hjertes bønner. Han talte om sitt håp om at Herren ville rettlede landets ledere i deres ansvarsoppgaver.2 Han ga uttrykk for sin «inderlige og oppriktige» bønn om at Herren ville velsigne soldatene og deres familier i krigstid.3 Han sa at han ba konstant «for alle funksjonærer i denne kirke, enten de er i prestedømmet eller i hjelpeorganisasjonene».4 Han bønnfalt Gud om å hjelpe de hellige å etterleve evangeliet og lede andre til kunnskap om sannheten.5 Og han fortalte om sin ydmyke bønn for sin egen velferd: «Jeg ber stadig og inderlig om at … mitt sinn aldri må bli formørket, at jeg aldri må vike bort fra rettferdighetens og sannhetens sti, men at jeg etter hvert som jeg modnes i år, må få større forståelse, at Guds ånds lys og inspirasjon må brenne i mitt hjerte og opplyse min forstand og holde meg fast og trofast i min himmelske Faders tjeneste.»6

Heber J. Grants læresetninger

Vi skulle be i forbindelse med alt vi gjør.

Gå ned på dine knær og be Gud lede deg i alt du gjør.7

I det øyeblikk et menneske slutter å bønnfalle Gud om hans ånd og veiledning, i samme stund begynner han å bli en fremmed for ham og hans gjerninger. Når mennesker slutter å be om Guds ånd, setter de sin lit til sin egen ubehjelpelige fornuft og mister gradvis Guds ånd, på samme måte som nære og gode venner blir fremmede for hverandre når de slutter å skrive til eller besøke hverandre. Vi skulle alle be om at Gud aldri må forlate oss et øyeblikk uten hans Ånd til å bistå og hjelpe oss til å motstå synd og fristelse.8

Måtte de unge alltid holde sine personlige bønner og be Gud, morgen og kveld, om Hans hellige ånds veiledning.9

I stille stunder, i kampens hete og gjennom dagens farer, i fristelse, sorg, fred og gode tider – la oss alltid be, både alene og med familien samlet rundt oss, i takknemlighet for livets velsignelser, be om å forstå dets problemer og om styrke til å holde ut til enden.

«Be alltid, så du må seire, ja at du må seire over Satan, og at du må unnslippe Satans tjeneres hender.» (Lære og pakter 10:5.)

«Be alltid, så I ikke svikter før jeg kommer.» (Lære og pakter 88:126.)10

La meg igjen trygle medlemmene om å gå ned på sine knær og be Gud rettlede dem i alle livets gjøremål. Hvis de får Guds ånd, vil de være lykkelige og tilfredse med det de gjør. Gjør ikke noe som du ikke kan be Gud hjelpe deg med. Voks i evangeliets lys og kunnskap, og som Guds tjener lover jeg deg fred og glede og lykke, i vår Forløsers navn.11

Bønn er nødvendig for åndelig vekst.

Vi vitner om at Gud er en levende Gud, … at han lever og elsker sine barn, at han hører og besvarer bønner, at han ikke vil la sine barn vandre i mørke og synd uten lys, at alle mennesker er berettiget til dette lyset som kan lede deres fot gjennom livet, at hans barn i en verden i forandring kan komme til ham, og han vil tale til dem i klart dagslys eller i nattens stillhet, på et språk som de forstår, hvis de bare vil leve i overensstemmelse med hans ånd.12

Overalt hvor evangeliet er blitt bragt, har menn og kvinner i hundrevis og tusenvis akseptert det og blitt i stand til å bære personlig vitnesbyrd om at de har mottatt kunnskap om guddommeligheten av det verk som vi som siste-dagers-hellige er engasjert i, etter å ha bønnfalt Gud om et vitnesbyrd. Vitnesbyrdet har ikke kommet ved deres eget studium, heller ikke ved den intelligens Gud har gitt dem, men som svar på inderlig og oppriktig bønn, uttalt i Jesu Kristi, vår Forløsers navn, en bønn om lys og kunnskap med hensyn til dette verks guddommelighet.13

Menneskene er fra naturens side tilbøyelige til å bli oppløftet i hjertets stolthet, å bli [selvsentrert], å glemme Gud. Men evangeliet krever at vi skal be hver dag i livet, ikke bare med våre familier, men også i lønndom. Dette kravet hindrer oss i å bli [selvsentrert], for det gjør oss lik småbarn, og vi bøyer oss ned og ber Gud om hans hellige Ånds lys og inspirasjon.14

Jeg tror fullt og fast at ingen som oppriktig bøyer kne hver dag i livet og bønnfaller Gud inderlig om at hans hellige Ånds lys må veilede dem, noen gang vil bli stolte og hovmodige. Tvert imot, deres hjerter vil fylles av saktmodighet, ydmykhet og barnlig enkelhet.15

Jeg frykter ikke for den gutten eller piken, den unge mannen eller kvinnen som på en ærlig og samvittighetsfull måte bønnfaller Gud to ganger daglig om å få veiledning av hans Ånd. Jeg er sikker på at når fristelser kommer, vil de ha styrke nok til å motstå dem ved hjelp av den inspirasjon som skal bli gitt dem. Når vi bønnfaller Herren om hans Ånds veiledning, får vi et vern rundt oss, og hvis vi ærlig og oppriktig søker Herrens ånds veiledning, kan jeg forsikre dere at vi vil motta den.16

Det som jeg først og fremst vil innprente i de unges hjerte og sinn, er at de må be til Herren. Ha tro. Om du ikke har kunnskap, så ha tro. Utvikle denne troen, og før eller senere vil kunnskapen komme.17

Et av kravene som stilles de siste-dagers-hellige, er at de skal være trofaste når det gjelder å be, både i lønndom og som familie. Formålet vår himmelske Fader har med å kreve dette, er at vi kan kommunisere med ham, og at vi kan ha en kanal mellom oss og himlene, og gjennom denne kan vi nedkalle velsignelser over oss selv fra oven. Ingen som er ydmyk og ber og bønnfaller Gud hver dag om hans hellige Ånds lys og inspirasjon, vil noensinne bli oppløftet i hjertets stolthet eller mene at den intelligens og visdom han besitter, alltid vil være tilstrekkelig for ham. De som er ydmyke, vil alltid forstå og føle at de er avhengige av Gud for enhver velsignelse de mottar, og når de ber til Gud, vil de ikke bare be om at hans hellige Ånds lys og inspirasjon må lede dem, men de vil takke Gud for velsignelsene de mottar, og innse at liv, helse, styrke og all intelligens de er i besittelse av, kommer fra Gud, som er opphavet til deres eksistens.

Hvis vi ikke holder denne kommunikasjonskanalen mellom oss og vår himmelske Fader åpen, berøves vi for hans Ånds lys og inspirasjon og den takknemlighet og takksigelse som fyller vårt hjerte, og ønsket om å prise Gud for hans godhet og barmhjertighet mot oss.

Det er ingen mer Gud-lignende følelse enn den intense takknemlighet og ønsket om å takke Gud som vi får når vi forstår og føler at Gud har velsignet oss. Alle som har reist ut for å forkynne evangeliet og som har vært i stand til å overbevise sine medmennesker om guddommeligheten av det verk de er engasjert i, har båret vitnesbyrd om at den glede og takknemlighet som fyller deres hjerter fordi de har vært redskaper i Guds hender til å bringe mennesker til kunnskap om livets og frelsens plan, var større enn det de kunne gi uttrykk for. Vi skulle utvikle denne ånd og dette ønske om å innrette oss slik at vi alltid vil ha takknemlighet i vårt hjerte og et ønske om å prise Gud for hans godhet mot oss. Vi vil ikke være i stand til å ha denne følelsen hvis vi forsømmer vår plikt til å be til vår himmelske Fader.18

Lev et rent liv, hold Herrens bud, be ham stadig om å bevare deg i sannhet og rettferdighet, og lev ifølge det du ber om. Da vil Herren være med deg hva som enn skjer, og ikke noe vil hende deg som ikke er til Guds ære og herlighet og til din frelse og opphøyelse. Og når du lever ifølge det du ber om, vil du oppleve en glede som overgår din evne til å uttrykke eller forstå. Herren vil alltid være nær deg. Han vil trøste deg. Du vil føle hans nærvær i prøvelsens stund. Han vil vokte og beskytte deg fullt ut i overensstemmelse med sin vise hensikt.19

Jeg bærer vitnesbyrd om at jeg virkelig vet at Gud lever, at han hører og besvarer bønn.20

Ydmyk, oppriktig og inderlig bønn til Gud er verd mer for deg enn alt jeg kan si eller skrive.21

Familiebønn hjelper foreldre og barn å være i harmoni med Herrens ånd.

Jeg er overbevist om at noe av det største og beste i hele verden til å bevare oss sanne og tro mot vår Herre Jesu Kristi evangelium, er å bønnfalle Gud i lønndom, i Jesu Kristi navn, om å bli veiledet av hans hellige Ånd. Jeg er overbevist om at et av de beste midlene i noe hjem som kan få guttene og pikene i dette hjemmet til å vokse opp med kjærlighet til Gud og kjærlighet til Jesu Kristi evangelium, er å ha familiebønn. Familiefaren skal ikke be alene, men også mor og barn, slik at de kan delta i bønnens ånd og være i harmoni med, på bølgelengde med, være innstilt på, så å si, kommunikasjon med Herrens ånd. Jeg tror at det er svært få som kommer på avveier og som mister sin tro, når de en gang har hatt kunnskap om evangeliet og aldri forsømmer å ha bønn i familien og å be til Gud i lønndom.22

Herren har bedt oss om å be sammen med vår familie og i lønndom slik at vi ikke skal glemme Gud. Hvis vi forsømmer dette, mister vi himmelens inspirasjon og kraft. Vi blir likegyldige, mister vitnesbyrdet og blir omgitt av mørke.23

Barn legger merke til foreldrenes, vennenes og lærernes eksempel. Ved en anledning … da [hjemmelærere] var på besøk i en brors hjem og de holdt bønn, sa et lite barn: «Pappa, vi holder bare bønn når vi har gjester, ikke sant?»24

Vi lærer våre barn å be ved selv å be i lønndom og i familien. Det er for mange siste-dagers-hellige som forsømmer å ha kommunikasjon med Gud. Jeg føler glede og lykke hver dag i livet ved å kommunisere med min Skaper i den Herre Jesu Kristi navn, han som er min Forløser. Og de som ikke har radioforbindelse, for å si det slik, med vår himmelske Fader og vår Forløser, går glipp av den inspirasjon som kommer fra Herren.25

Forslag til studium og drøftelse

  • Hvordan kan vi gjøre våre personlige bønner mer meningsfylte? Hvordan kan takknemlighet for Guds velsignelser gjøre våre bønner mer meningsfylte?

  • Hva kan vi gjøre for å bidra til at familiebønn blir en åndelig opplevelse for alle familiemedlemmene? Hvilke velsignelser har din familie mottatt fordi dere har bedt sammen?

  • Hvilke utfordringer har din familie stått overfor når dere skulle finne tid til familiebønn? Hvordan har dere overvunnet disse utfordringene?

  • Hvordan hjelper daglig bønn oss til å være «sann og tro mot vår Herre Jesu Kristi evangelium»? Hvordan kan bønn hjelpe oss å «fylles av saktmodighet, ydmykhet og barnlig troskyldighet»?

  • Hva betyr å bønnfalle Gud?

  • Hvorfor er det viktig at vi bønnfaller Gud hver dag om Den hellige ånds veiledning?

Noter

  1. Gospel Standards, red. G. Homer Durham (1941), s. 224.

  2. Se Gospel Standards, s. 216.

  3. Conference Report, okt. 1944, s. 10.

  4. Gospel Standards, s. 199.

  5. Conference Report, apr. 1945, s. 10.

  6. Gospel Standards, s. 371.

  7. Gospel Standards, s. 144.

  8. Conference Report, okt. 1944, s. 9.

  9. Gospel Standards, s. 179-180.

  10. «Personal and Family Prayer», Improvement Era, des. 1942, s. 779.

  11. Conference Report, okt. 1938, s. 142.

  12. I James R. Clark, red., Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind (1965-75), 6:34.

  13. Gospel Standards, s. 26.

  14. I Brian H. Stuy, red., Collected Discourses Delivered by President Wilford Woodruff, His Two Counselors, the Twelve Apostles, and Others, 5 bind (1987-92), 4:356.

  15. Gospel Standards, s. 31.

  16. Gospel Standards, s. 26.

  17. Gospel Standards, s. 26.

  18. I Collected Discourses, 3:192-93; avsnittinndeling endret.

  19. Budskap fra Det første presidentskap, i Conference Report, apr. 1942, s. 96; lest av president J. Reuben Clark jr.

  20. Conference Report, apr. 1945, s. 10.

  21. Gospel Standards, s. 254.

  22. Gospel Standards, s. 25.

  23. Gospel Standards, s. 156.

  24. Gospel Standards, s. 156.

  25. Conference Report, apr. 1924, s. 9.