Bare digitalt: Unge voksne
3 enkle (og ufarlige) måter å dele evangeliet med andre
Jeg pleide å være redd for å dele evangeliet med andre på grunn av frykt for å bli avvist, men noen erfaringer har hjulpet meg å forstå hvor lett det kan være.
Da jeg var ung, var jeg alltid så redd for å dele evangeliet med vennene mine.
Men da jeg fikk misjonskallet, visste alle vennene mine på skolen at jeg skulle reise til Spania etter avslutningshøytideligheten, selv om de fleste av dem ikke var helt sikre på hvorfor. Så jeg benyttet meg av spørsmålene deres for å fortelle dem mer om Mormons bok, hva jeg skulle gjøre som misjonær og om Jesus Kristus.
Jeg ga til slutt fem eksemplarer av Mormons bok til mine nærmeste venner og til og med noen lærere på skolen før utgangen av året, og selv om hjertet mitt banket av frykt da jeg ga den til dem, følte jeg meg opprømt og energisk fra Ånden kort tid etterpå.
Denne erfaringen viste meg at det å dele vårt vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium ikke behøver å være fremtvunget eller skremmende eller til og med ubehagelig. Det er faktisk mange måter vi naturlig kan dele det som er i vårt hjerte når det gjelder vår kjærlighet til evangeliet, enten det er personlig eller virtuelt. Og fordi “[Kristi evangelium] … er Guds kraft til frelse” (Romerne 1:16), kan du være frimodig, modig og ydmyk når du deler det med andre.
Her er noen forslag fra mine erfaringer og Skriftene som har hjulpet meg.
1. Vær ekte
Da jeg var i Barcelona på misjon, gikk min ledsager og jeg forbi kirkebygningen vår da vi så en ung kvinne komme gående mot oss. Vi følte oss tilskyndet til å snakke med henne, så vi stoppet henne og spurte kvinnen om hun noen gang hadde sett kirkebygningen vår før. Vi fant ut at hun het Maya (alle navnene er endret), og jeg inviterte henne til en spillekveld som vi planla sammen med andre unge voksne den påfølgende fredagen. Hun gikk med på det.
På spillekvelden husker jeg fortsatt hvordan Maya og Alicia, en venn av oss som var en nylig konvertitt, lo sammen. Alicia var en så god venn for Maya. Hun spurte Maya om hennes familie, hennes interesser og hennes religiøse tro og bygget over tid opp et vennskap med Maya. Vi fant ut mer om Mayas religiøse bakgrunn og hennes hengivenhet til Gud, og hun uttrykte også interesse for å lære mer om hvordan vi kommuniserer med Gud.
Etter hvert som min ledsager og jeg, Alicia og resten av menigheten ble kjent med Maya og fortsatte å invitere henne og vise henne kjærlighet, følte hun Ånden i Jesu Kristi gjengitte evangelium og bestemte seg for å bli døpt. Idet vi husket tålmodighet og broderlig vennlighet (se Lære og pakter 4:6), vet jeg at de ekte vennskapene Maya opplevde, påvirket hennes avgjørelse.
2. Be om å gjenkjenne misjonæranledninger
Etter å ha kommet tilbake fra misjon, flyttet jeg fra mitt hjem i Guatemala og begynte å gå på skole ved Brigham Young University i Utah i USA. Jeg var trist og litt motløs over å flytte til et sted hvor jeg tilsynelatende ikke ville få mange muligheter til å dele evangeliet med andre. Så jeg ba innstendig om å finne noen som trengte å høre sannheten.
Etter noen uker gikk jeg en tur etter kirken og så en høy mann som så på plakater på universitetsområdet. Jeg følte straks at jeg skulle snakke med ham. Jeg var nervøs fordi jeg fortsatt øvde på engelsken min og hadde ingen anelse om hva jeg skulle si. Jeg gikk forbi ham, men snudde meg og presenterte meg, og stolte på at vår himmelske Fader ville hjelpe meg (se Lære og pakter 100:5–6).
Vi hadde en fin samtale, og han fortalte meg at han ikke var medlem av Kirken, men at han var student og at han var forundret over den tjeneste Kirken gjør for folk. Jeg kunne ikke tro at jeg snakket med et ikke-medlem på BYUs universitetsområde! Vi utvekslet telefonnummer, og til slutt presenterte jeg flere medlemmer av Kirken for ham og hjalp ham å lære mer om evangeliet.
Mannen sluttet seg ikke til Kirken, men ved denne erfaringen lærte jeg at hvis vi ønsker å velsigne andre menneskers liv, vil Gud hjelpe oss å bruke mulighetene rundt oss (se Lære og pakter 4:3). Så nå ber jeg ikke om misjonæranledninger – jeg ber om å ha øyne til å se misjonæranledningene som ligger foran meg.
3. Vis Kristi fullkomne kjærlighet til andre
Da jeg skulle gifte meg, besøkte Maria, et nært familiemedlem, meg. Maria hadde tidligere bestemt seg for å forlate Kirken for å innlede et forhold med en annen kvinne. Jeg er ikke enig i alle valgene hennes, men jeg er glad i Maria og respekterer handlefriheten hennes, så jeg har prøvd å opprettholde en god relasjon til henne.
Da Maria og Kristen kom på besøk, fikk jeg anledning til å gi dem begge en prestedømsvelsignelse, idet de søkte veiledning for noen vanskeligheter de hadde. Frelseren responderte ofte på troen til dem som var utenfor pakten eller som ikke holdt hans bud (se Matteus 8:5–13; Markus 7:24–30; Lukas 7:36–50). Så selv om jeg ikke var sikker på hva jeg skulle si, kledde jeg meg opp pent og forberedte meg til å la Guds kraft strømme gjennom meg.
Under velsignelsene følte jeg meg tilskyndet til å dele konkrete råd med både Maria og Kristen og gi visse løfter. Jeg kommer aldri til å glemme den sterke Ånden vi alle følte. Jeg tror det forandret oss alle til det bedre.
På grunn av vår kjærlighet til hverandre, kan jeg dele mine følelser om evangeliet med Maria på en måte som hun kanskje ikke ønsker fra andre. Kjærlighet gjør oss skikket til å utføre hans verk ved å åpne dører for å dele hans evangelium med andre, og ved å innby hans hjelp i vår innsats (se Lære og pakter 4:5). I fullkommen kjærlighet delte Frelseren sannheter med kvinnen ved brønnen, selv om hun hadde syndet og var en samaritan (se Johannes 4). Hun følte den kjærlighet og sannhet han delte med henne, og ble for alltid forandret av hans budskap.
Og selv om våre innbydelser til å etterleve evangeliet ikke blir tatt imot, kan det å dele Guds kjærlighet med andre fortsatt utgjøre en varig forskjell i deres liv.
Vi kan ha mot når vi hjelper andre å bevege seg mot Kristus
Med hensyn til misjonærarbeid, underviste eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum:
“Stol på at Herren vil utføre sine mirakler. Forstå at det ikke er din jobb å omvende folk. Det er Den hellige ånds rolle. Din rolle er å dele det som er i ditt hjerte og leve i samsvar med din tro.
Så ikke bli motløs hvis noen ikke umiddelbart tar imot evangeliets budskap …
Det er mellom den enkelte og vår himmelske Fader.
Din rolle er å elske Gud og å elske din neste, hans barn.
Tro, elske og gjøre.
Følg denne veien, og Gud vil utrette mirakler gjennom deg for å velsigne sine dyrebare barn.”1
Når vår kjærlighet til andre er større enn vår frykt for avvisning, får vi se Kristi vakre velsignelser utfolde seg når vi arbeider med flid for å samle Israel. Å bryte barrierene jeg hadde som tenåring, har hjulpet meg å få et sterkt vitnesbyrd om hvor viktig misjonærarbeid er i mitt liv. Vi kan innby andre til å komme til Kristus på naturlige, små og enkle måter, spesielt ved å bli kjent med dem, tilby hjelp og vise kjærlighet til dem.
Ikke alle mine anstrengelser for å dele det som er i mitt hjerte, har ført til omvendelse, men jeg forstår at når jeg har mot til å dele evangeliet med andre, hjelper jeg andre å ta et skritt mot Kristus, og jeg går også fremover på min egen reise på paktens sti. Vi kan tross alt finne større lykke og velsignelser når vi prøver å være som Jesus og bringe andre til ham.